– Kan snarere oppfattes som det motsatte

Krf avblåser ikke kampen mot homoekteskap helt likevel. FOTO: Istockphoto

Krf og avblåsningen av kampen mot felles ekteskapslov

– Kan snarere oppfattes som det motsatte

Kristelig folkepartis forslag om en samlivslov er presentert som at partiet avblåser kampen mot homoekteskap, men fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund har lest programutkastet og oppfatter forslaget mer som et tilbakeskritt. (10.5.2012)

Tekst:

Publisert:

«KrF avlyser kampen mot felles ekteskapslov og går i stedet inn for en helt ny samlivsordning», heter det i dagens overskrifter, noe som framlegges som modig fra Stavanger-biskopen, Erling J. Pettersen:

– KrF er modige, og jeg tror de får en intens debatt. Politisk sett er det nok likevel ikke langt fra harakiri, men som et uttrykk for at de tar folk sin livssituasjon på alvor er det bra, uttaler han til NRK Rogaland.

Anledningen er at Kristelig folkeparti har lagt fram sitt første utkast til partiprogram for kommende stortingsperiode. Når det gjelder ekteskap, lyder formuleringen i programutkastet:

Linje 21, s 52: - utrede en ordning der samliv mellom to voksne mennesker reguleres i en samlivslov og sikre trossamfunnenes rett til selv å definere ekteskapet og hvem de ønsker å vie.

Dette ble dels utlagt som at Krf gir opp kampen mot felles ekteskapslov, og dels kan det oppfattes som snarere det motsatte: at de vil tilbake til et skille mellom ekteskap – som forbeholdt mann og kvinne – og en juridisk samlivregulering for likekjønnede par – a la partnerskap.

«Ekteskapsbegrepet bør etter Krfs mening fortsatt gjelde mann og kvinne. Homofile skal imidlertid ha rett til å sikre de juridiske rammene rundt sitt samliv på annen måte,» sier Dagrun Eriksen, leder av programkomiteen til Aftenposten 10.05. Og hun gjentar dette i nettdebatt i Vårt Land samme dag: Ekteskap skal være forbeholdt kvinne og mann. I samme programforslag går man også mot at homofile kan bli vurdert som egnet til adopsjon.

Dette høres da snarere ut som et tilbakeskritt enn et framskritt?

Et langt bedre alternativ er at siden ekteskapsinngåelse faktisk er et sivilt, juridisk anliggende, så er det opp til staten å definere rammene for dette, og overta vigsels-myndigheten fra trossamfunnene. Da kan staten likebehandle sine innbyggere, og i neste omgang blir det opp til tros- og livssynssamfunnene om de ønsker å utvikle et tillegg i form av seremoniell – velsignelse eller hva det skal være i etterkant.

«Formuleringen 'samlivslov' har først og fremst til hensikt å sikre religionsfriheten. Dette sikrer trossamfunnenes rett til selv å definere ekteskapet og hvem de vil vie,» sier Dagrun Eriksen.

Så Krf har altså ikke ambisjoner om å bli homopartiet med dette forslaget, men snarere berolige sine egne. Men også i dagens ekteskapslov er religionsfriheten sikret gjennom at vigselsrett nettopp er en rett og ikke en plikt.

Se bildet større

Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk Forbund og nestleder i Stålsett-utvalget som legger fram forslag til ny tros- og livssynspolitikk til høsten.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!