– Kan snarere oppfattes som det motsatte

Krf avblåser ikke kampen mot homoekteskap helt likevel. FOTO: Istockphoto

Krf og avblåsningen av kampen mot felles ekteskapslov

– Kan snarere oppfattes som det motsatte

Kristelig folkepartis forslag om en samlivslov er presentert som at partiet avblåser kampen mot homoekteskap, men fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund har lest programutkastet og oppfatter forslaget mer som et tilbakeskritt. (10.5.2012)

Tekst:

Publisert:

Se bildet større

Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk Forbund og nestleder i Stålsett-utvalget som legger fram forslag til ny tros- og livssynspolitikk til høsten.

«KrF avlyser kampen mot felles ekteskapslov og går i stedet inn for en helt ny samlivsordning», heter det i dagens overskrifter, noe som framlegges som modig fra Stavanger-biskopen, Erling J. Pettersen:

– KrF er modige, og jeg tror de får en intens debatt. Politisk sett er det nok likevel ikke langt fra harakiri, men som et uttrykk for at de tar folk sin livssituasjon på alvor er det bra, uttaler han til NRK Rogaland.

Anledningen er at Kristelig folkeparti har lagt fram sitt første utkast til partiprogram for kommende stortingsperiode. Når det gjelder ekteskap, lyder formuleringen i programutkastet:

Linje 21, s 52: - utrede en ordning der samliv mellom to voksne mennesker reguleres i en samlivslov og sikre trossamfunnenes rett til selv å definere ekteskapet og hvem de ønsker å vie.

Dette ble dels utlagt som at Krf gir opp kampen mot felles ekteskapslov, og dels kan det oppfattes som snarere det motsatte: at de vil tilbake til et skille mellom ekteskap – som forbeholdt mann og kvinne – og en juridisk samlivregulering for likekjønnede par – a la partnerskap.

«Ekteskapsbegrepet bør etter Krfs mening fortsatt gjelde mann og kvinne. Homofile skal imidlertid ha rett til å sikre de juridiske rammene rundt sitt samliv på annen måte,» sier Dagrun Eriksen, leder av programkomiteen til Aftenposten 10.05. Og hun gjentar dette i nettdebatt i Vårt Land samme dag: Ekteskap skal være forbeholdt kvinne og mann. I samme programforslag går man også mot at homofile kan bli vurdert som egnet til adopsjon.

Dette høres da snarere ut som et tilbakeskritt enn et framskritt?

Et langt bedre alternativ er at siden ekteskapsinngåelse faktisk er et sivilt, juridisk anliggende, så er det opp til staten å definere rammene for dette, og overta vigsels-myndigheten fra trossamfunnene. Da kan staten likebehandle sine innbyggere, og i neste omgang blir det opp til tros- og livssynssamfunnene om de ønsker å utvikle et tillegg i form av seremoniell – velsignelse eller hva det skal være i etterkant.

«Formuleringen 'samlivslov' har først og fremst til hensikt å sikre religionsfriheten. Dette sikrer trossamfunnenes rett til selv å definere ekteskapet og hvem de vil vie,» sier Dagrun Eriksen.

Så Krf har altså ikke ambisjoner om å bli homopartiet med dette forslaget, men snarere berolige sine egne. Men også i dagens ekteskapslov er religionsfriheten sikret gjennom at vigselsrett nettopp er en rett og ikke en plikt.

Siste nytt i Kommentar

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

 
Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.

– De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel

Som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer. Som kreftsyk skeptiker har Didrik Søderlind møtt en oppførsel fra slike folk som savner sidestykke.