"Kamp mot all rasisme, der du jobber, der du bor!"

Publisert 5.10.2006 Jeg husker en gang i en fjern fortid da vi gikk i fakkeltog og ropte "Kamp mot all rasisme, der du jobber, der du bor", og sang "...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.10.2006 kl 13:54


Publisert 5.10.2006

Jeg husker en gang i en fjern fortid da vi gikk i fakkeltog og ropte "Kamp mot all rasisme, der du jobber, der du bor", og sang "Kringsatt av fiender, gå inn i din tid..." mens ungradikale øyne gnistret i fakkelblafringen. Jeg husker en tid da det fortsatt var helt legitimt og ikke naivt i det hele tatt å være for "et fargerikt fellesskap", og det ble demonstrert iltert til støtte for hver eneste asylsøker som fikk avslag. Og hovedfienden, "rasistene" i FrP hadde fortsatt under 10 prosent oppslutning.

Den tida er over. Vi er blitt klokere. Tross sine sympatiske beveggrunner, var den venstreradikale antirasismen på 80- og 90-tallet i overkant naiv i forhold til alt det "nye og spennende" som innvandrermiljøene representerte. Og det må vel innrømmes at vi kanskje var litt for kjappe med å stemple alle de som ikke delte vår uforbeholdne omfavnelse av "våre nye landsmenn" som rasister. Hadde vi et politisk korrekt meningsmonopol? Ja, det kan tenkes. Ble det lagt lokk på motstridende meninger? Ja, det kan man vel si.

Men etterhvert skjønte vi at det var en del av de verdiene innvandrerne hadde med seg som ikke smakte like godt som børek, falaffel og shawarma kebab i pita. Tvangsgifte, æresdrap, kjønnslemlestelse, fordømmelse av homofile, henteekteskap og manglende vilje blant enkelte til å lære seg språk og la seg integrere er bare noen stikkord.

Så gikk det hull på ballongen. Meningsmonopolet sprakk. I løpet av de siste årene har stadig flere meldt seg på for å bekymre seg offentlig over hvordan det skal gå med velferdsstatene i Europa hvis dette får fortsette.

- Venstresidens og feminismens naive og hodeløse omfavnelse av den multikulturelle ideologien og den "åpne dørs politikk", har fraranet tusener av jenter og kvinner helt grunnleggende menneskeverd, skriker Hege Storhaug, en av de mest høyrøstede akkurat nå. - Hvis det fortsetter slik, er Norge et muslimsk land om hundre år, sier folk som tidligere gikk i tog og sang "Til ungdommen" i fakkelglansen.

Nå er det ikke bare rabiate FrP-ere og ytterliggående høyrekrefter som sier slike ting. Innvandrerjenter som Kadra Noor og Shabana Rehman legger ikke noe imellom når de beskriver undertrykkende strukturer i innvandrermiljøene. Universitetsintellektuelle som Nina Witoszek og Sigurd Skirbekk samt Knut Olav Åmås og Halvor Tjønn fra Aftenposten følger opp og advarer mot innvandringens farer på en dannet akademisk og troverdig måte.

Det har liksom blitt lov til å si ting høyt nå som ville ha utløst spontanfakkeltog landet rundt tidlig på 90-tallet. Frontene hardner til. Utfallene til Hege Storhaug, samt de mer dannede innspillene fra Witoszek, Åmås og de andre skaper et debattklima der det blir stadig mer akseptert å slenge ut kompromissløse, fordømmende holdninger overfor grupper av innvandrere. Ikke fordi de nevnte debattantene ønsker at det skal være slik. Det bare skjer.

Når for eksempel tvangsgifte og kjønnslemlestelse kritiseres, ligger det ofte implisitt at problemet gjelder "alle de der folkene" og "den der gammelkonservative, før-moderne religionen deres". Man slutter gradvis å snakke om individer og begynner å dømme kollektivt. Den tiltagende harde linja mot kritikkverdige forhold i muslimske miljø, bidrar kort sagt til å berede grunnen for det vi kalte rasisme innimellom falaffel-munnfullene på 90-tallet.

Så da står vi igjen med et dilemma. 90-tallets ukritiske og naive kulturrelativisme er absolutt ikke veien å gå. Men det kompromissløse og overforenklende debattklimaet som råder i dag, er definitivt heller ikke det.

Kunsten må være å finne en vei der vi greier å kjempe mot all slags undertrykking enten den kommer i form av muslimske fedre som tvinger sine 16 år gamle døtre til å gifte seg med 40 år gamle søskenbarn fra Pakistan, eller i form av Hege Storhaugs kollektivt hatske og fordømmende omtale av hele den muslimske kulturen.

Balansegangen er vanskelig. Men en rettesnor bør være at vi setter opp noen klare grensestolper, og deretter vurderer enkeltsaker og enkeltpersoners handlinger opp mot dette. Stikkordet er likeverdig dialog. Aldri må man falle for fristelsen til å dømme folkegrupper kollektivt. For da bryter man med ett av de prinsippene man gir seg ut for å forsvare, nemlig de "vestlige verdiene" som garanterer hvert enkelt individ en sjanse til å bli vurdert på egne premisser.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon