Julestjernen fins ikke!

Det finnes ikke noe himmelfenomen i det relevante tidsrommet med de riktige egenskapene som samtidig ville blitt tolket slik bibelteksten krever, skriver astronom Øystein Elgarøy. FOTO: Scanpix/Microstock (m)

Julestjernen fins ikke!

Vår favorittastronom, Øystein Elgarøy, har dykket ned i det astronomiske grunnlaget for jula, og må avkrefte: juleevangeliets julestjerne kan ikke ha eksistert.

Tekst:

Publisert:

Julen er en tid for tradisjoner, og for astronomer er en av tradisjonene å svare på spørsmål fra journalister om hva julestjernen, den som skal ha ledet de vise menn fra Østen til Jesusbarnet, kan ha vært. I år akter jeg å komme dem i forkjøpet og slå fast at den bare eksisterer i fantasien.

Historien om de tre vise menn blir ofte sauset sammen med hyrder, engler og krybber, så det kan være greit å starte med en kort oppsummering. Av de fire evangelistene er det bare Matteus og Lukas (selv om forfatterne av evangeliene er ukjente, og det eneste som er noenlunde sikkert er at det ikke var Matteus og Lukas, bruker jeg for enkelhets skyld de tradisjonelle navnene) som forteller om Jesu fødsel. Lukas står bak julekveldsklassikeren med manntallet, krybben, hyrdene og englene. Matteus mangler alt dette, men har til gjengjeld de vise menn, stjernen, samt gull, røkelse og myrra. Hva sier Matteus om stjernen? Teksten finnes i kapittel 2, vers 1-12, og jeg gjengir ikke hele her. Kort oppsummert: vismenn fra Østen dukker opp hos kong Herodes og spør hvor den nyfødte kongen over jødene er, for de har sett stjernen hans gå opp. Herodes tilkaller sine skriftlærde som siterer en profeti om at Messias skal bli født i Betlehem. Vismennene drar dit, og på veien fra Jerusalem til Betlehem går stjernen foran dem til den blir stående over huset der Jesus, Josef og Maria holdt til.

...på veien fra Jerusalem til Betlehem går stjernen foran dem til den blir stående over huset der Jesus, Josef og Maria holdt til.

Det er kanskje ødeleggende for spenningen, men det bør først nevnes at det er liten grunn til å tro at Matteus beskriver en faktisk hendelse. Dette i følge folk som har bedre greie på Det nye testamentet enn jeg. Matteus’ beretning skiller seg såpass fra Lukas at ikke begge kan være sanne, sannsynligvis er ingen av dem det. Versjonen til Matteus forteller hvordan Herodes massakrerte nyfødte barn i området for å eliminere den potensielle trusselen mot tronen hans. Denne massakren er ikke beskrevet i noen annen kilde. Historien passer også litt for godt inn i det generelle mønsteret i Matteusevangeliet der det gjøres et poeng ut av å vise hvordan Jesus oppfylte profetier om Messias. Vi har kort og godt å gjøre med en myte, ikke en historisk hendelse. Det betyr selvsagt ikke at Jesus er en myte, bare at evangelistene ikke visste noe om fødselen hans. Matteus og Lukas hadde forskjellige grunner til å si noe om dette, og derfor diktet de også opp ulike fortellinger.

Hvis vi allikevel legger denne reservasjonen til side, slik mange astronomer har gjort, og tar teksten bokstavelig, må vi spørre om det finnes en stjerne som kan svare til beskrivelsen til Matteus. To krav vi må stille er at den må ha vært forbundet med jødene og deres kongehus, og må ha vært i stand til å lede vismennene fra Jerusalem til Betlehem.

Det er viktig å ha in mente at «stjerne» i denne sammenhengen ikke trenger å være det vi forstår med en stjerne i dag. De som har forsøkt å finne en astronomisk forklaring på fortellingen har generelt sett etter et fenomen på himmelen som oppfyller betingelsene i evangeliet.

Forklaringen man ifølge nettutgaven av Store Norske Leksikon «nå tror mest på» er en samstilling mellom Jupiter og Saturn i Fiskene. En samstilling betyr at de to planetene befinner seg ved samme lengdegrad på himmelen. Siden planetbanene heller lite med hverandre, vil det bety at Jupiter og Saturn også har ganske lik høyde over horisonten, så de vil stå nær hverandre på himmelen.

I boken The Star of Bethlehem: A Skeptical View (1) tar astronomen Aaron Adair for seg denne og en rekke andre teorier for hva Betlehemsstjernen kan ha vært, og plukker dem fra hverandre. Det vanligste argumentet for denne forklaringen er at Jupiter var kongenes planet, mens Saturn var jødenes. Stjernebildet Fiskene skal også ha vært knyttet til jødene. Dermed fikk en samstilling mellom Jupiter og Saturn i Fiskene en klar betydning: En ny jødisk konge var født. Og en slik samstilling fant sted i år 7 FVT, noenlunde konsistent med vanlige anslag for fødselsåret til Jesus.

Adair viser at denne teorien har mange svakheter. den eneste kilden som knytter Fiskene til jødene finnes i skriftene til en jødisk rabbi som levde på 1400-tallet. Og det er ingen ting som tyder på at han bygde på eldre forestillinger. Andre jødiske skriftlærde forbandt andre bilder i Dyrekretsen med jødene, atter andre avviste astrologi fullstendig.

For sammenhengen mellom Saturn og jødene er det blitt vist til profeten Amos i Det Gamle Testamentet og den romerske historikeren Tacitus som levde på 100-tallet. Verset i Amos dreier seg imidlertid om en advarsel mot å tilbe stjernene, slett ikke om at denne planeten representerer jødene. Og Tacitus forteller om denne forbindelsen i en beskrivelse av forsøk på å forklare hvorfor sabbaten feires på Saturns dag. På norsk er forbindelsen mellom plantene og ukedagene borte, men rester av denne finnes på for eksempel engelsk: Saturday er lørdag.

Denne sammenhengen er, som Adair forklarer, anakronistisk. Jødene feiret sabbat lenge før ukedagene ble knyttet til planetene. Det skjedde først etter kalenderreformen til Julius Cæsar. Og i Østen, det vil si Babylon og der omkring, som vismennene skal ha kommet fra, fantes ikke denne sammenhengen i det hele tatt. Det finnes i det hele tatt ingen relevante kilder som tilsier at noen planet eller stjernebilde ble spesielt knyttet til Judea eller jødene, og når man tenker på at dette tross alt var et ganske lite og ubetydelig område, finnes det ingen opplagt grunn til at astrologer i Babylon eller det persiske riket skulle gjøre denne forbindelsen.

Ytterligere problemer for teorien er at Matteusevangeliet snakker om én stjerne, ikke to. En mulig, men ikke særlig overbevisende utvei er å si at det var Jupiter som var viktigst, og derfor bare den som ble nevnt. Men Jupiter og Saturn passer ikke med beskrivelsen av hvordan stjernen beveget seg. Teksten tilsier at planetene beveget seg fra nord mot sør på himmelen, og det er det ingen planet som gjør. Beskrivelsen av at stjernen «gikk foran» og «ble stående» over det riktige stedet stemmer heller ikke med hvordan planeter beveger seg på himmelen.

Leksikonteorien er derfor både inkonsistent med selve beretningen, og den bygger på forestillinger som rett og slett ikke fantes rundt det første århundret av vår tidsregning.

Adair viser at alle andre teorier som er lansert har tilsvarende store problemer. Kan det ha vært en meteor? Neppe, siden de er så vanlige at vismenn fra Østen ikke ville ha fått tid til å gjøre annet enn å farte rundt og dele ut gull, røkelse og myrra til nyfødte kongsemner. Hva med en komet? Det gir de samme problemene med bevegelsen som planetteorien. I tillegg kommer det at kometer riktignok ble forbundet med store begivenheter, men nesten alltid med store og katastrofale begivenheter.

Hva med en supernova? «Nova» kommer fra «stella nova», ny stjerne, så navnet virker lovende. De er sjeldne nok til at observasjonen av en slik kunne bli tillagt spesiell betydning. Fysikeren Frank Tipler, et levende bevis på at man kan kombinere mye god forskning med å være sprø som et knekkebrød, er en tilhenger av denne teorien. Problemet er delvis å finne en supernova som kan ha blitt sett til den riktige tiden, men også i dette tilfellet er det en avgjørende innvending at en supernova ikke kan bevege seg på måten som teksten angir.

Konklusjonen er at det ikke finnes noe himmelfenomen i det relevante tidsrommet med de riktige egenskapene som samtidig ville blitt tolket slik teksten krever. Kanskje var det heller slik at Matteus ble inspirert til å finne på denne fortellingen av noe han så på himmelen. Dette er i hvert fall teorien til Rod Jenkins.

I artikkelen «The Star of Bethlehem and the comet of AD66»(2) argumenterer han for at Halleys komet er årsaken til fortellingen om julestjernen. Kometen var synlig over Jerusalem i år 66, like før jødene startet opprøret mot romerne som endte med ødeleggelsen av tempelet i år 70. I år 66 kom også kongen av Armenia med et følge av vismenn til keiser Nero for å vise ham sin respekt. Matteus kan ha blitt inspirert av disse hendelsene til å sette Jesu fødsel inn i en lignende ramme.

Jenkins teori er interessant, men kan vel aldri bli noe annet enn en spekulasjon. Det som imidlertid er klart, er at historien om stjernen og de tre vise menn er ren diktning. Journalister kan slutte å spørre. Det fins ingen julestjerne.

Se bildet større

Øystein Elgarøy er professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Faktaboks

Kilder

(1) A. Adair, The Star of Bethlehem: A Skeptical View, Onus Books, 2013 (ISBN 978-0-9566948-6-7).

(2) R. M. Jenkins, The Star of Bethlehem and the comet of AD 66, Journal of the British Astronomical Association, 2004, Vol. 114, nr. 6, side 336

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!