Illustrasjon som viser hvordan Kepler-22b – en planet som kretser i den beboelige sonen av en stjerne lignende vår sol – kan se ut. Foto: NASA/Ames/JPL-Caltech

Jul på Kepler-22b

Hva er sjansen for at det feires jul andre steder i universet?

En planet som muligens har beboelige forhold ble nylig oppdaget av NASA. Det store spørsmålet er: om det fins intelligent liv der, hva er sjansen for at de feirer jul?, spør astrofysiker Øystein Elgarøy. (16.12.2011)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2011 kl 14:45

Er vi alene? Nå er vi kommet enda et lite steg nærmere et svar på dette spørsmålet. For et par uker siden kunngjorde NASA at romteleskopet Kepler har funnet en planet, foreløbig kalt Kepler-22b, som går i bane rundt en stjerne 600 lysår fra oss. Den har en diameter som er omtrent to og en halv ganger så stor som jordas, og den går rundt en stjerne som er ganske lik sola. Hvert omløp tar 290 dager, og da kan vi regne ut at den befinner seg i den såkalte beboelige sonen.

Det er som kjent sola som varmer opp planeten vår. Hadde jorda vært nærmere sola, ville det vært varmere her, og motsatt om vi lå lenger unna. Det at jorda har flytende vann på overflaten regnes for å ha spilt en avgjørende rolle i livets historie. Om jorda hadde ligget for nær sola, ville det ha vært så varmt at vann bare kunne eksistere som damp. Dersom vi hadde ligget for langt unna, ville det ha fryst til is. Den beboelige sonen rundt sola defineres som den sonen der en planet vil ha en temperatur mellom null og hundre grader, slik at den kan ha flytende vann. Forholdene på Kepler 22b er altså muligens tilsvarende, slik at liv i den formen vi kjenner det kan finnes der.

Forholdene på Kepler 22b er altså muligens tilsvarende, slik at liv i den formen vi kjenner det kan finnes der.

For å kunne bli litt sikrere på at Kepler 22b er beboelig, må vi måle dens masse. Den kan nemlig fortelle oss to viktige ting: om planeten har en fast overflate, og om den har en atmosfære. Hvorvidt planeten har en overflate, finner vi ut ved å regne ut tettheten, det vil si massen delt på volumet. Radius er allerede målt, slik at vi kan regne ut volumet. Dermed mangler vi bare massen. En steinplanet som jorden har høyere tetthet enn en gassplanet som Neptun, så tettheten gir en god pekepinn på en planets sammensetning.

Tyngdefeltet til jorda hindrer gassene i atmosfæren i å forsvinne ut i verdensrommet. Gassmolekylene i vår atmosfære svirrer rundt med en gjennomsnittsfart som avhenger av temperaturen og hvor tunge molekylene er. Lette molekyler beveger seg raskere enn tyngre, og høyere temperatur fører til høyere gjennomsnittsfart. For å holde dem bundet til planeten, må tyngdefeltet den omgir seg med være sterkt nok. Styrken er bestemt av massen og radien: Styrken på tyngdefeltet øker med massen og avtar med radien. For at Kepler-22b skal kunne holde på samme type atmosfære som jorda, må den veie omtrent 2.5 ganger så mye, dersom den holder samme temperatur.

Vi kan altså få et brukbart førsteinntrykk av forholdene på Kepler-22b om vi kjenner både masse og radius. Men det finnes selvsagt komplikasjoner. For eksempel er temperaturen ikke bare med på å bestemme om det finnes en atmosfære, men atmosfæren og dens sammensetning er også med på å bestemme temperaturen. I våre dager er vi bekymret for økende drivhuseffekt på jorda, og med rette. Men jorda ville vært ubeboelig dersom det ikke fantes en drivhuseffekt i det hele tatt. I så tilfelle ville så godt som all energien fra sola bli strålt tilbake ut i verdensrommet, og vann ville bare kunne eksistere som is. Det samme gjelder for Kepler-22b.

Det er faktisk mulig å måle direkte om en eksoplanet har en atmosfære, og hva den består av. Planeten ble oppdaget ved den såkalte formørkelsesmetoden: I det den passerer foran stjernen sin, skygger den for en liten del av lyset fra denne. Romteleskopet Kepler vil registrere dette fallet i lysstyrke, og dersom dette gjentar seg med jevne mellomrom, kan det fastslås at det er en planet som er årsaken. Bakkebaserte teleskoper med de riktige instrumentene har muligheten til å gjøre noe mer enn bare å registrere fallet i lysstyrke. Noe av lyset vil passere gjennom en eventuell atmosfære, og molekylene i denne vil avsette karakteristiske fingeravtrykk på dette lyset. Kan vi observere nøyaktig nok, er det derfor mulig å avsløre atmosfærens sammensetning. Dette er allerede gjort for noen eksoplaneter. Dessverre er avstanden til Kepler-22b for stor til at vi kan gjøre det for denne.

Alle usikkerhetsmomenter til tross, la oss anta at vi ikke alene, at det finnes intelligente vesener på Kepler-22b. Det neste spørsmålet som melder seg hos meg da i disse tider er: Feirer de også jul?

Å trekke innendørs med god mat og godt drikke virker for meg å være en rasjonell respons på vinterens mørke og kulde. Å feire at vintermørket har nådd sitt maksimum og at det langsomt, men sikkert går mot lysere tider igjen er en fornuftig ting å gjøre. Det er rimelig å anta at på en planet med årstider vil det bli feiret jul.

Det er rimelig å anta at på en planet med årstider vil det bli feiret jul.

Hvorfor har vi årstider på jorda? Det skyldes ikke variasjoner i jordas avstand fra sola. Faktisk er jorda nærmest sola når vi har vinter her i nord. Årstidene skyldes at jordas rotasjonsakse står skrått i forhold til planet som jordbanen ligger i. Når det er sommer på den nordlige halvkule, heller jorda mot sola. Da øker innstrålingen av energi, dels fordi sola er oppe over horisonten i flere timer, og dels fordi energien i solstrålene blir konsentrert på et mindre areal.

Og dermed er saken biff: Om Kepler 22bs rotasjonsakse heller nok til at det er årstider der, vil eventuelle intelligente vesener som bor der med nødvendighet feire noe som svarer til vår jul. Det er like opplagt hva som må gjøres nå. Norges Forskningsråd må umiddelbart stille alle nødvendige midler til disposisjon for meg, slik at jeg kan ta fatt på det viktige arbeidet med å bestemme orienteringen til Kepler 22bs rotasjonsakse. Er de riktig rause, vil jeg muligens også påta meg å fastslå om planeten er et mulig nytt marked for norsk lutefisk, og om beboerne er interesserte i at Anita Skorgan og Ole Paus kommer på besøk for å holde julekonsert.

Om Kepler 22bs rotasjonsakse heller nok til at det er årstider der, vil eventuelle intelligente vesener som bor der med nødvendighet feire noe som svarer til vår jul.

For å være ærlig, er nok mulighetene for å avgjøre om det er liv og årstider på Kepler+22b små. Men jeg synes allikevel vi kan tillate oss å ta muligheten for at vi har julefeirende medbeboere av Melkeveien alvorlig, sende dem en vennlig tanke, og føle oss litt mindre alene i stjernevrimmelen.

God jul!

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon