Journalister «går på vannet»

Publisert 5.3.2007 For folk som avviser religiøse forestillinger kan enkelte nyhetsreportasjer virke oppsiktsvekkende. Ikke alltid på grunn av hendel...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2007 kl 21:52

Publisert 5.3.2007

For folk som avviser religiøse forestillinger kan enkelte nyhetsreportasjer virke oppsiktsvekkende. Ikke alltid på grunn av hendelsen det rapporteres om, men på grunn av hvordan nyheten formuleres. Den språklige innpakningen av nyheten avslører ikke sjelden sensasjonelle nyhetsmomenter som overgår selve hendelsen det refereres til.

Ved Rasbo nordøst for Uppsala i Sverige skjedde nylig en tragisk bussulykke. Nettavisen referer 27. februar i år:

"Seks ble drept i busskollisjonen. Kerstin Olsson (59) hadde englevakt".

En faktisk hendelse er skjedd. Det er altså ikke som om englevakten har vært på ferde. Den overlevende hadde englevakt, blir det slått fast. Det er som om en lurer på hvorfor de seks andre ikke hadde englevakt. Hvorfor valgte englene kun ut Olsson? For ikke lenge siden brukte også Dagsrevyens Einar Lunde begrepet englevakt om et barn som overlevde et fall fra et vindu i en stor bygning.

Et tragisk jordskjelv for et par år siden medførte mange journalisters bruk av begrepet mirakel. En gammel kone var blitt funnet i live i en luftlomme etter flere dagers leting. Et mirakel var skjedd, ble det fastslått med store overskrifter.

Er jeg nødt til å oppgi mitt fornuftsbaserte livssyn? Må jeg bite i gresset og overgi mitt liv til en religion?

Selvsagt inkluderer nesten alltid reportasjene rasjonelle forklaringer på både påståtte mirakler og englevakter. Medisinske forklaringer som lav forbrenning ble gitt på hvordan den gamle hadde overlevd lang tid under ruinene. Miraklene har en tendens til å falme jo lenger ut i reportasjene man kommer.

Så denne kommentatoren er blitt humørløs? Blir ikke språket vårt fattigere dersom en ikke skal kunne tillate seg slike religiøse metaforer også i journalistspråket? Hvorfor dvele ved slike bagateller? Skal ikke gode penner inkludere metaforer hentet fra den religiøse sfæren?

Jo, språk vil bli fattigere dersom man skulle innføre sekulær språksensur av religiøse begreper. Visse former for journalistikk, skjønnlitteratur og lyrikk vil inneholde færre farger uten bruk av slike metaforer. Faktisk er religiøs påvirkning av språket noen av de mest konkrete eksemplene på hva en religion betyr for vår kulturarv. Kristendommen har påvirket det norske språket - som samme religion har hatt betydning for arkitektonisk utforming av mange kirkebygg i vårt land. Som religiøse fortellinger har inspirert komponister. Dette er konkret i motsetning til påstanden om at kristendommen skal ha ære for nær sagt alle progressive reformer og verdier som skal ha drevet vår sivilisasjon framover.

Så valget av temaet er langt fra et forsøk på å redusere religiøse ord og begreper fra språket. Imidlertid kan en spørre seg om begreper som mirakler og englevakt passer i hard og nøktern nyhetsformidling. I feature-, portrett- og magasinjournalistikk derimot... Det vil jo være trist om begrepet jomfrufødsel skulle forsvinne fra norsk språk. Humor i språket må vi ta vare på. Jeg moret meg lenge over at NRKs redaksjon for religiøse programmer var plassert i Faktaavdelingen.

Motivet er derimot ønsket om mer bevissthet om livssyn i journalistisk formidling. En redaksjon bør reagere når en invitert religionshistoriker uimotsagt fastslår i NRKs frokost-tv at tenning av lys ved ulykkessteder er en religiøs handling. For alle? Her behøver man ikke å vende det andre kinnet til.

Likevel, det går "gudbedre meg" framover her til lands. Redaksjoner vil etter den internasjonale tsunamikatastroen heretter trolig tenke seg om før de kun inviterer prester til å trøste og gi forklaringer til ulykker når de pårørende tilhører et livssynsmangfold.

Det norske samfunnet er blitt beriket med et kulturelt og religiøst mangfold. Herunder den stadig voksende delen av befolkningen som klarer seg godt uten troen på noe overnaturlig. Bevisstheten om dette når sakte og sikkert også journalisters hoder. De fleste av dem er trolig skeptikere. Det vil ikke forundre meg om også statsforvaltningen, politikerstanden og hele skolefolket også snart oppdager dette mangfoldet. "Undere" har skjedd før. Eller?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon