Jaktsesong på muslimer

- Debatten rundt innvandring og islam - det er langt på vei samme debatt - er dessverre en av de mest forsøplede verdidebattene i Norge, skriver Didrik Søderlind.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.01.2012 kl 12:03

Norge har alltid vært et langt mer mangfoldig samfunn enn vi er vant til å tro. Historien om norsk livssynsmangfold viser det med all tydelighet.

De siste tiårene har det norske samfunnet likevel blitt preget av innvandring fra verdensdeler preget av religioner, kulturer og klesskikker som har vært uvante for oss. Dette trenger selvfølgelig ikke være noe problem, men man skal være bra naiv dersom man ikke innser at endringer fører med seg utfordringer. Dessverre har nettopp naivitet vært et slags ledemotiv for mye norsk tenkning rundt dette, og alvorlige politiske og sosiale utfordringer har vært forsøkt løst gjennom pludder og plumpe slagord.

Det er en vanlig myte at vi aldri har hatt noen debatt om innvandring og islam (det er stort sett den samme debatten) her i til lands. I brede lag av befolkningen har skepsisen mot innvandring vært sterk, og diskusjonen har gått friskt.

Men i offentlighetens Norge, i medier, akademia og kulturliv, har det vært uskrevne (men langt fra uklare) regler for hva som har vært riktig å mene. En ting var hva man kunne si i de tusen hjem, noe annet hva som var gangbart i de dannede stuer. Dette førte ikke bare til at det ofte utviklet seg en dobbelthet i samtalen om viktige endringer i det norske samfunnet. Det verste var muligens at mange som kunne hatt verdifulle bidrag å komme med, lot innvandringsdebatten ligge. I stedet ble debatten en tumleplass for ekstremister.

Ekstremistenes lekegrind

Over hele Europa sluttet høyreekstremister å snakke om Hitler og jøder, og begynte heller å snakke om innvandring og muslimer. Slik kunne politiske sekter bli etablerte partier. I Sverige er det største partiet utenfor Riksdagen, Sverigedemokraterna, et parti som så sent som 1996 hadde folk med verv i partiet som likte å posere i naziuniformer.

I Norge har Fremskrittspartiet sørget for at slike partier ikke har hatt grobunn, noe som har vært en blandet velsignelse. Gevinsten har vært at innvandringsskeptikere har kunnet stemme på et normalt, demokratisk parti, prisen har vært å nettopp ha et stort parti som har gjort et norsk Sverigedemokraterna overflødig. Sist ettertrykkelig demonstrert ved utspillet om "snikislamisering", der FrP malte den muslimske konspirasjonen mot norske verdier med bred pensel.

Venstreekstremister innså også at innvandring og rasisme var saker som kunne gi dem en et skinn av respektabilitet. I Norge har den maoistiske og stalinistiske gruppa Tjen Folket, som best kan beskrives som en tidskapsel fra AKP (m-l)s verste perioder, sett seg ut selveste SOS Rasisme som maktbase. En rekke kløktige kupp og manøvre har gitt den (i utgangspunktet hemmelige) medlemsmassen i knøttlille Tjen Folket enorm innflytelse over Norges største antirasistiske organisasjon. Udemokratiske holdninger preger SOS Rasismes program.

I SOS Rasismes prinsipprogram slås det fast at "mennesker er ikke fremmede. Det er rasisme og ikke fremmedfrykt når mennesker med flyktning- og innvandrerbakgrunn og andre grupper i dag blir stengt ute fra områder som boligmarkedet, arbeidsmarkedet og de etablerte sosiale miljøene." Så dersom din gamle tante synes det er litt skummelt at gaten der hun bor preges av mennesker som ser rare ut og tilhører en religion hun leser mye rart om i avisene, og er skeptisk til å leie ut kjellerleiligheten til en av dem (maten deres lukter jo så rart!), så er det fordi hun er rasist. Og, med SOS Rasismes forståelse av hva rasisme er, en hun dermed del av et kolonialistisk undertrykkingsprosjekt.

Polariseringens dramaturgi

En slik polarisering har passet godt for mediene. Det er jo de som skriker høyest som gjør seg best på TV og de sterke: meningene som gjør seg best på trykk. Krangel selger bedre enn saklig uenighet. Slik er mediedebattens dramaturgi med på å bygge ytterligere opp under ytterpunktene. Polariseringen har gjort at moderate stemmer har hatt problemer med å komme til orde, eller regelrett vegret seg for å delta. Hvem har vel hatt lyst til å peke på problematiske sider ved muslimske miljøer i kjølvannet av tvilsomme utspill om at muslimene kommer og tar oss?

Vel, de som har klaget over at Norge har manglet en debatt om innvandring og islam kan nå trøste seg med at vi nå har fått denne debatten. Ja, vi snakker jo knapt om annet for tiden.

Der det tidligere var vanskelig å si noe kritisk om innvandrere eller islam, siden rasismebeskyldningene lett haglet, føles det som om man i dag kan si nær hva som helst om sine medmennesker så lenge de har en muslimsk tro eller bakgrunn i et land preget av islam. Og innvandrerne og muslimene selv er fanget mellom barken og veden. Holder de seg for seg selv, og gir opp å passe inn i Norge, driver de ghettoisering og lever på trygd. Deltar de i samfunnet, og påvirker det gjennom deltagelsen, driver de snikislamisering og tar jobbene fra oss.

Faktisk er klimaet nå i ferd med å bli så guffent at det begynner å bli skremmende. Det er på tide å spørre seg hva som er formålet med denne debatten.

For meg ser det slik ut: Vi har nå et par hundre tusen mennesker i Norge som har en sterkere hudpigmentering enn det som har vært gjengs i Norge. Mange av disse er født her, og selv om de måtte ha romantiske forhold til "hjemlandet", så er de først og fremst norske. En del av disse er preget av islam (og hinduismen, sikhismen, katolisisme og andre religiøse retninger som er uvante for oss nordmenn). Skal Norge bli et godt land å leve i også i fremtiden, med det lave konfliktnivået vi har vært velsignet med, må disse menneskene få finne sin plass i samfunnet vårt.

For å løse dette på best mulig måte trenger vi en bred debatt der vi ikke unnlater å snakke om problemer fordi vi er redd for å tråkke hellige kyr på klovene. Muslimer må kunne få delta i samfunnslivet uten å beskyldes for å snikislamisere oss, og islamskeptikere må slippe å få høre at de sannsynligvis planlegger et nytt holocaust. Dette er en debatt som er for viktig til å føres med sjablonger og slagord. Det vi trenger er nyanser og veloverveide ord.

Religionskritikk er en del av det humanistiske prosjektet, og det er selvfølgelig legitimt for humanister å kritisere islam på linje med enhver annen religion (å kritisere islamisme er vel nærmest en plikt for humanister). Det humanistiske livssynet er også forenlig med alle politiske retninger som stiller seg på demokratiets og enkeltmenneskets side, og det er selvfølgelig legitimt for humanister å kritisere innvandring i seg selv.

Men dersom humanismens vektlegging av menneskets egenverdi skal være noe mer enn tomme floskler, bør humanister være oppmerksomme på hvordan denne kritikken og diskusjonen foregår. For ord har konsekvenser, og bør derfor velges med omhu. Et opphetet debattklima, med demonisering og mistenkeliggjøring, fører til at terskelen for angrep og overgrep mot utsatte minoriteter senkes.

Det er viktig å ha i mente at diskusjonen om innvandring og islam til syvende og sist ikke handler om migrasjon eller religion, men om mennesker. Det handler både om menneskeverdet på de innvandrerne og muslimene vi diskuterer, og den menneskelige anstendigheten til oss andre.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon