Buzzfeeds holdning til innhold er at det aller viktigste er hvor stort potensial det har for å gå «viralt», et begrep brukt om plutselig enorm spredning i sosiale medier. Foto: faksimile fra internett

Jakten på det virale nettinnholdet

Jakten etter sakene som har størst potensial for å gå «viralt» har gitt oss nettsteder som Buzzfeed og Cracked, som spyr ut saker som «25 katter med rare sovestillinger» og «De fem mest sinnsyke herskerne i historien». Men også de evolverer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.09.2014 kl 20:12

Om redaksjonene bare ga deg det de vet du vil ha, ville du slutte å lese avisen fordi den ikke har noe av det du tror du vil ha.

Det er ikke noe nytt at vi mennesker liker useriøs mediekonsum. Kjendiser, kjoler, sminke, raske biler, grove vitser, bilder av babyer og dyreunger, spill og gåter.. Alle disse tingene kan du finne igjen i tradisjonell papirpresse. Selv de store og ærverdige mediehusene har hatt seriestriper, vitsesider og sjakkgåter eller kryssord i store deler av sine over hundre år lange levetid. Forklaringen er enkel: Slikt innhold drar inn flere lesere. Og når det gjelder lesere er det som regel kvantitet over kvalitet som gjelder.

Når det gjelder lesere er det som regel kvantitet over kvalitet som gjelder.

Nettavisene vet hva folk egentlig vil ha

En stor andel av dere vil antagelig tro dere er bedre enn som så. Det er så mye greiere å tro best om seg selv. I samfunnsvitenskapen er dette anerkjent som en feilkilde i spørreundersøkelser. Folk vil ha en tendens til å svare det «riktige» svaret, ikke det riktige. Kvinner vil si at de i snitt har hatt sex med færre partnere enn menn for eksempel. Noe som observante lesere vil se noen små problemer med. Folk underrapporterer alkoholbruk og overrapporterer hvor mange bøker de har lest. Og vi snobber. Den amerikanske journalisten Malcolm Gladwell bruker kaffe som et eksempel: Om man spør et utvalg amerikanere, vil de fleste si de foretrekker en «rich dark roast» – altså mørkbrent – kaffe. Men i smakstester foretrekker de aller fleste en svak, lettbrent kaffe. (Hans TED-talk om demokratiseringen av smak grunnet produkt-testing og statistikk er vel verdt en titt.)

Saken er at når du leser nettavisen og er irritert over alle «drittsakene» om kjendiser, flått og sex, samt videoer om kattunger som reddes, er dette på grunn av at nettavisene sitter med detaljert kunnskap om hva folk generelt trykker på. Og klikk og sidevisninger har tatt over for antall lesere som mål på suksess. På den annen side må avisene fortsette å gi deg seriøse artikler. Om redaksjonene bare ga deg det de vet du vil ha, ville du slutte å lese avisen fordi den ikke har noe av det du tror du vil ha.

Om redaksjonene bare ga deg det de vet du vil ha, ville du slutte å lese avisen fordi den ikke har noe av det du tror du vil ha.

Det rene «klikkhoreri»

Så har du nettstedene som driver med det som i mediebransjen nedsettende (og lett kjærlig) kalles «klikkhoreri». Nettstedet Buzzfeed ble etablert i 2006. Om du har vært på Facebook eller Twitter har du sett, klikket på, og antagelig delt linker til, Buzzfeed. Buzzfeeds holdning til innhold er at det aller viktigste er hvor stort potensial det har for å gå «viralt», et begrep brukt om plutselig enorm spredning i sosiale medier. Buzzfeed og lignende nettsider bryr seg ikke om at de ses på som tåpelige. De har ikke problemer med å være kjent som nettsteder som kun legger ut lister som «Alpakkaer med post-punk hårfrisyrer» eller en av de mest leste postene på sida noensinne: «25 katter med rare sovestillinger». Det er ikke poenget. Poenget er å ha innholdet som er populært. Akkurat nå.

Vitsenettsida Cracked startet derimot som et humorblad av den grove sorten. Cracked Magazine ble etablert i 1958 og var i utgangspunktet et slags plagiat av det ikoniske humormagasinet MAD Magazine. På høyden kom den i utenlandske versjoner og et opplag på en tredjedel av MAD, men etter internetts inntog gikk bladet til slutt inn. En nettversjon har derimot gjort suksess etter 2005. Cracked.com drives av en gjeng komikere, som beskriver jobben sin som «to write dick jokes for a living». På cracked.com har de lagt lista på et mer akademisk nivå enn buzzfeeds kattebilder. Her finner du lister som «De 5 mest perverse vitenskapelige studiene noensinne» og «De fem mest sinnsyke herskerne i historien».

Cracked.com drives av en gjeng komikere, som beskriver jobben sin som «to write dick jokes for a living».

Når tullenettsteder begynner å gå i dybden

Du går rett og slett ikke til Cracked.com eller Buzzfeed for å få nyheter eller samfunnskommentarer. Så hva i alle dager er dette?:

«5 Måter å unngå å gjenta dine foreldres forferdelige feil» er en cracked.com-artikkel om å være foreldre. Man kunne kanskje forvente at dette var en pop-psykologisk «ikke la barna dine gråte seg i søvn»-liste. Men den gang ei.

«De fleste av de som oppdrar barn bruker sine egne foreldre som mal. Men for noen av oss er det ikke så lett.», innleder skribenten John Cheese. «Jeg vokste opp i to overgrephjem/misbrukerhjem, i det ene med en mor som brukte tiden på å sove ut rusen på sofaen, og i det andre med en far som var full, voldelig, og med alvorlige psykiske vansker som han behandlet med øl.» Cheese ble introdusert for blomster og bier som seksåring ved at faren satte på hardpornovideo.

Artikkelen er moro å lese. Det er mørk, mørk humor. Og alle Cheeses artikler om å slutte å drikke, leve som fattig, og å overkomme en vanskelig bakgrunn er populære. De er blitt mye delt. Folk er faktisk interessert i sånt. Man skulle tro at en artikkel som ber deg ta foreldrekurs og spørre folk uten en vanskelig bakgrunn om råd ikke ville bli delt så mye. Men det blir de.

Cracked har også en journalist som tar imot uvanlige historier fra folk med uvanlige liv man ikke får hørt mye fra. I det helt velkjente listeformatet. «5 ting jeg lærte av å vokse opp i scientologenes rom-marine» er historien om en ung gutt som ble overført fra foreldrene sine til scientologer. Helt bokstavelig, de ga vekk foreldreretten. Cracked har for øvrig intervjuet mange tidligere sektmedlemmer. Andre grupper er også representert. «5 myter om prostituerte jeg trodde på (før jeg ble en)» gir innblikk i livet i et lovlig bordell i USA.

Morosida driver altså relativt bitende sosial kritikk og journalistikk på områder som ikke ofte belyses på en så ærlig måte.

Morosida driver altså relativt bitende sosial kritikk og journalistikk på områder som ikke ofte belyses på en så ærlig måte.

Buzzfeed som seriøs nyhetaktør

Noe nytt har også skjedd på Buzzfeed. I 2012 ansatte Buzzfeed Ben Smith som sjefsredaktør. Smith jobbet tidligere for Politico, en tung nyhetsside for politikk. Nyrekruttert er også Mark Schoofs, en Pulitzer-vinner som har jobbet for magasinene Village Voice og Wall Street Journal. Buzzfeed har over 150 journalister ansatt, og en egen grave-avdeling. I februar hadde de reportere på gata i Ukraina da krisen blusset opp.

«Vi prøver ikke å slippe unna kattene, dyrene og listene», forsikret Liza Tossi, en annen profilert journalist fra tyngre papiraviser overfor The Independent.

Men hvordan kan Buzzfeed klare å ha et image både som seriøs nyhetsleverandør og som tullenettside? Identiteten deres er jo så sterkt knyttet opp mot morsomme kattevideoer at de til og med har gitt møterommene i hovedkvarteret navn etter internett-berømte katter. Forklaringen ligger delvis i hvordan trafikken deres kommer inn. 75 prosent av trafikken er fra nett-deling og direkte linker. Folk går rett og slett ikke inn på Buzzfeeds forside. Dessuten er tunge nyhetssaker også populært og delbart. Denne listen over de aller mest siterte (i andre nyhetsmedier) og de aller mest trafikk-genererende postene illustrerer hvordan seriøst og useriøst kan leve side om side. Folk klikker på kattevideoer, men andre aviser sprer nyhetssaker. Og i en tid der nyhetssaker eksploderer på Twitter før de er å finne i medienes nyhetsbilde, er det kanskje naturlig at et selskap så fokusert på delbarhet i sosiale medier gikk den veien?

Folk går rett og slett ikke inn på Buzzfeeds forside.

Faren for å blande sammen satire og ekte nyheter

Det er selvfølgelig noen problemer med det at tullenettsider begynner å få seriøst innhold. Et av dem er problemet med avsender. Når vi leser en nettside setter vi innholdet i den konteksten den presenteres i. Satirenettsida The Onion vil aldri kunne utvikle seg i denne retningen. Mange nok folk tar feil av satire og ekte nyhetssaker allerede (en slags naturlov på internett er «Poe’s lov»: «Dersom en ikke kjenner forfatterens intensjoner er det vanskelig eller umulig å skille mellom ekstremistiske meninger og en parodi på ekstremisme.»).

Hvor seriøst tar du artikler fra Buzzfeed om du kun assosierer nettstedet med lett moro? Og hva om de legger ut en sak om, for eksempel noe seriøst i amerikansk politikk, men som er skrevet av tulleredaktørene deres? Hvordan skal du da vite at det ikke kommer fra de tunge journalistene? Det er grunn til å tro at de ulike deskene har ulike standarder for faktasjekking.

Problemet til Cracked er tonen deres.

Problemet til Cracked er tonen deres. Selv intervjuer med tidligere heroinister eller spaltisters fortelling om psykiske vansker skrives i en tone dryppende med mørk humor. Det gjør kanskje sakene mye mer «spredbare», men undergraver gode poenger og gjør at noen av de unike historiene ikke plukkes opp av tradisjonell media til tross for god spredning. Noe mange av dem burde blitt, som denne om å vokse opp i et kristenfundamentalistisk hjem eller denne om å være vakt i amerikanske fengsler.

Kommer dette til Norge? Får vi snart politisk analyse på pondus.no? Med dagens mediebransje, neppe. Vi har rett og slett ikke store nok moronettsider til at de kan begynne med sånt. Men utviklingen der ute er interessant å følge med på. Er det i lengden mulig å gjøre det motsatte av det tradisjonelle nyhetsmedier har gjort i årevis, nemlig å krydre seriøse publikasjoner med en vitseside, og heller krydre vitsesiden med journalistikk? Vi får se.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon