ANNONSE
Annonse

Islamkritisk balansekunst

Didrik Søderlind er journalist og forfatter. Følg hans dykk i ulike tema på Fritanke.no jevnlig. Tidligere publisert: Mørkemennene: Kristendommens fra...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.06.2007 kl 10:21

Didrik Søderlind er journalist og forfatter. Følg hans dykk i ulike tema på Fritanke.no jevnlig.
Tidligere publisert:
Mørkemennene: Kristendommens framtid?
Bach også for humanister (13.4.2007)

Liten moské med stor suksess (23.3.2007)

Tekst: Didrik Søderlind
Publisert: 1.6.207

Å kritisere islam er i vinden. Som med de fleste trender er det mange som vil kaste seg på.

Mange dro på smilebåndet da fantasyforfatteren Bjørn Andreas Bull-Hansen i fjor proklamerte: at hans kommende bok skulle finne sted i et fremtids-Europa styrt av et islamsk kalifat. Den hittil temmelig ukjente forfatteren regnet med sterke reaksjoner, og hadde på forhånd skaffet seg hemmelig adresse og telefonnummer for å være forberedt på eventuelle terroranslag mot seg og sin familie.

Men ville Al-Qaeda virkelig bry seg om en obskur norsk forfatter som til vanlig skriver om alver og dverger?

Vel, hadde du spurt norske forleggere på åttitallet om de trodde en av dem skulle bli utsatt for drapsforsøk på grunn av en bokutgivelse, ville nok en del øyenbryn hevet seg. Men i 1993 ble William Nygaard faktisk skutt etter at hans forlag publiserte Salman Rushdies Sataniske vers. Og forrige års voldsomme reaksjoner på de, etter norsk målestokk, temmelig uskyldige Muhammed-tegningene, gjør at Bull-Hansens føre-var-prinsipp ikke virker så overdrevet likevel når man publiserer ting som visse tilhengere av en viss religion kan komme til å ta ille opp.

Her er vi ved selve kjernen i ett av de viktigste spørsmålene for engasjerte europeere i dag: Hva skal vi mene om islam? Hvordan skal vår eventuelle islamkritikk være? Og hva slags reaksjoner bør vi være forberedt på?

Religionskritikk er - og har alltid vært - en viktig del av det humanistiske prosjektet. Man trenger ikke å være antireligiøs for å være humanist, men humanister må forsvare det åpne, sekulære samfunnet og si fra når religion fungerer undertrykkende eller barbarisk. I tillegg til at en del av oss velger å kritisere religion som sådan - for eksempel fordi vi mener det er uheldig at moral skal begrunnes i guddommelige påbud.

Så nå forsøker vi å finne ut hva som er rimelig og urimelig å påpeke, kritisere og tematisere i vårt møte med islam - og den jevne muslim. Vi søker en anstendig balanse mellom å verdsette det islam har å bidra med og å stille oss kritiske til de sidene ved religionen og utøvelsen av den som vi reagerer negativt på.

Hva skal man gjøre når man bergtas av Koranens skjønnhet, men ikke liker kvinnesynet som formidles? Hva gjør man når man elsker kunst og musikk fra den arabiske verden, men blir kvalm av Hamas' barne-TV?

Det var lenge vanskelig å drive kritikk av islam og muslimer uten å bli beskyldt for rasisme. Dette har gjort at når denne demningen endelig brast, var det en sjø av oppspart galle som veltet ut. I dag ser man ut til å slippe til i offentligheten med hvilke påstander som helst, så lenge påstandene gjelder muslimer.

Hege Storhaug skriver i sin nye bok at hun assosierer hijaben med hakekorset. Brødrene Anfindsens nettside Honest Thinking bringer videre stoff fra nettsider som bekjenner seg til nazistiske idealer. Men lavmålet ble muligens nådd da den relativt obskure Månefestivalen øynet en gylden PR-mulighet etter det tragiske overfallet på Kadra. Festivalens talsmann sendte ut en pressemelding som slo fast at eneste måten man kan få Islamsk Råd Norge til å "endre sine forhistoriske holdninger" er "å kline til dem så blod og tenner spruter", og media ikke brukte Vær varsom-plakaten, som sier om at enkelte mennesker bør beskyttes mot seg selv.

Flere av de ovennevnte har ett og annet innsiktsfullt å komme med, men drukner poengene i retorikk som nærmer seg det parodiske.

På den annen side har vi de som bøyer seg baklengs for å unnskylde det verste islam og den muslimske verden har å by på. Som de man i Sverige kaller "Hizbollah-vänstern", som i sitt hat mot USA (og til en viss grad Israel) allierer seg med nærmest hvemsomhelst som deler dette hatet. De verste er kanskje de som forsøker å hvitvaske islamismen, en ideologi som i beste fall er et slags Kristelig folkeparti lappet sammen i laboratoriet til Dr. Frankenstein - og i verste fall er en avart av de totalitære marerittene som gjorde det 20. århundre til en slik katastrofe.

De to ovennevnte leirene er ytterpunkter. Utfordringen for oss andre er å finne en middelvei. Denne middelveien blir neppe gylden: Vi kan ikke belage oss på å kunne holde samme avstand til begge ytterfløyer og tro vi er på rett vei. Noen ganger må vi ned i grøfta til en av dem. I noen tilfeller har nok Hege Storhaug rett, i andre tilfeller kan det vise seg at islamist-vennene har et poeng eller to.

Det finnes ingen fastlagt fasit. Vi lever i en verden av gråsoner og glidende overganger. Den eneste balansestaven vi kan bruke er kunnskap, sunn fornuft og våre egne verdier. Men vi trå riktig. Trår vi feil, ender vi opp som apologeter for intoleranse. Og enda verre - vi kan bli riktig så intolerante selv.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.