Islamdebattens lakmustest

Den planlangte moskeen som har skapt så mye oppstyr i USA skal ligge to kvartaler unna stedet der Twin Towers stod.

Islamdebattens lakmustest

- Motstanden mot moskeen på nedre Manhattan er krenkende. Den krenker en helt sentral vestlig verdi, nemlig religionsfriheten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.08.2010 kl 13:31

Har du noen gang hørt om Mohammad Salman Hamdani? Antagelig ikke. La meg fortelle deg litt mer om ham. Hamdani ble født i Karachi i Pakistan. Han flyttet til USA da han var knappe 13 måneder gammel. 22 år senere levde han et travelt liv. Han var kadett i New York-politiet, men også labarbeider på Rockefeller University og ambulansesjåfør på deltid. Han spilte amerikansk fotball. Og han var troende muslim.

Morgenen 11. september dro Salman hjemmefra. Etter å ha tatt toget forsvant han. Senere ble familien hans avhørt av FBI. Han ble mistenkt for å være en av terroristene. Men Salman var ikke terrorist. Han hadde hørt om angrepene på tvillingtårnene, skyndet seg til åstedet og deltok som frivillig. Syv måneder senere ble levningene hans identifisert. Mohammed Salman Hamdani ble drept da tvillingtårnene falt. Han var en av terroristenes ofre.

Har du hørt om Minuro Yamasaki? Yamasaki var japansk-amerikaner. Yamasaki ble født i USA i 1912. Han var det som på japansk kalles en nisei, en andregenerasjons innvandrer. Han ble ikke internert under andre verdenskrig, men 110.000 japansk-amerikanere var mindre heldige.

I dag er Minuro Yamasaki stort sett kjent for en ting. Han var arkitekten bak World Trade Center. I arbeidet hentet han inspirasjon fra den islamske verden. - Det er ironisk, sier arkitekturprofessor Nezar Al Sayyad ved universitetet i Berkeley i et intervju med San Fransisco Chronicle, og viser til at terroristene forstod World Trade Centre som et symbol på vestlig pengemakt.

Dette er historier om Amerika, et Amerika der «amerikaner» er noe du kan være helt uavhengig av hvor du ble født, uavhengig av etnisitet, uavhengig av religion. Minuro Yamasaki arbeidet seg opp på en måte som leder tankene hen mot den «amerikanske drømmen». Hamdani nevnes ved navn i Patriot Act. Som en vaskeekte, amerikansk helt.

Det har snart gått ti år siden terrorangrepet 11. september 2001. En gruppe muslimer ønsker å bygge et nytt forsamlingshus to kvartaler unna Ground Zero - stedet der World Trade Centre en gang stod. Huset skal være på tretten etasjer. Det skal inneholde et auditorium, et sportssenter, en basketballbane, en bokhandel, lokaler for kokkekurs, og - altså - en moské. Det siste er forsåvidt ikke noe nytt. Huset som står der i dag benyttes allerede som bønnelokale av muslimer. Likevel har planene ført til baluba i Amerika.

President Barack Obama har måttet gå ut og si hva han mener. Han sa: - Muslimer har rett til å praktisere sin religion, akkurat som alle andre i dette landet. Det inkluderer også retten til å bygge et bønnelokale og et samfunnshus på privat eiendom i nedre Manhattan.

Hva annet skulle Obama si, tenker du kanskje? Skulle han mene at muslimer ikke har lov til å praktisere religionen sin? Skulle han sette til side privat eiendomsrett? Skulle han avskaffe religionsfriheten i en del av New York?

Bloggeren Pamela Geller synes nok at han burde det. Hun har startet en kampanje mot det hun kaller en megamoské, en kampanje som snart ble hypet av New York Post-skribenten Andrea Peyser, og som senere har fått støtte, i større og mindre grad, fra en rekke prominente republikanere: John McCain, Sarah Palin, Tim Pawlenty, Newt Gingrich, Rudy Giuliani. Andre har også slengt seg på, fra nederlandske Geert Wilders til kommentatoren Andrew Breitbart og demokratiske politikere som Howard Dean. Geller har klart å sette agendaen i amerikansk politikk.

Ja, til og med på norske nettfora foregår det hissige debatter om et samfunnshus på Manhattan, med snakkepunkter som høres ut som de er tatt direkte fra Gellers blogg. At Geller er sprøere enn et knekkebrød og blant annet har hintet om at Obama må ha støttet terroristene som stod bak 11. september og spredt påstander om at hans egentlige far var Malcolm X, ville kanskje vært bedre å forbigå i stillhet. Men det forteller at noe er råttent i the United States of America. Og det forteller at noe er råttent i internettdebatter om islam. IT-alderen har avlet sine egne brunskjorter.

Noen vil gjerne mene at det er uklokt av muslimer å bygge et stort samfunnshus like om hjørnet fra Ground Zero. At det er skikkelig teit. Et sentralt argument fra flere av de mer moderate kritikerne har vært at dette er krenkende, at det er en fornærmelse mot ofrene for det som utvilsomt var islamistisk motivert terrorisme.

Krenkende? Hvor har vi hørt dèt før? Er det ikke som tatt ut av manus til muslimske grupper som har hevdet at det ene eller det andre er «krenkende», og som har fremført det som et argument i seg selv? Har ikke svaret vært at ytringsfrihet handler også om nettopp retten til å krenke? Gjelder ikke det også for religionsfriheten?

Jeg kan være enig i at krenkelser har liten verdi i seg selv. Jeg har sett mange Muhammed-karikaturer som jeg bare har syntes var dumme, og som jeg synes både tegnere og redaktører kunne spart seg for. Men det sentrale er: De hadde all rett til å mene noe annet enn meg. De hadde all rett til å gjøre som de gjorde. Det kunne sikkert også vært smart av utbyggeren å velge et annet sted enn tomten et par steiknast fra Ground Zero til å bygge et trettenetasjers islamsk forsamlingshus. Men retten har de på sin side.

Dessuten - siden vi snakker om krenkelser. Er ikke den motstanden mot privat eiendomsrett og mot religionsfrihet som en rekke prominente amerikanske politikere og opinionsdannere nå legger for dagen nettopp en krenkelse? - Amerika ble grunnlagt med ideen om religiøs frihet og motstanden mot kultursenteret er anti-amerikansk, sier Salman Hamdanis mor, Talat Hamdani, i et intervju.

- Den er uetisk, legger hun til.

Hun har rett. Det spiller ingen rolle hvem som blir krenket. Denne saken er en lakmustest. Den vil vise forskjellen på de islamkritikerne som er opptatt av å forsvare sekulære menneskerettighetsidealer, "vestlige verdier" som de gjerne kalles, og de islamkritikerne som bruker de samme idealene og verdiene som et skalkeskjul for hat, fremmedfrykt og rasisme. Valget er enkelt. Du kan forsvare religionsfriheten, en sentral "vestlig verdi". Eller du kan la være.

Faktaboks

- Det er noe er råttent i internettdebatter om islam. IT-alderen har avlet sine egne brunskjorter.

- Er ikke den motstanden mot privat eiendomsrett og mot religionsfrihet som en rekke prominente amerikanske politikere og opinionsdannere nå legger for dagen nettopp en krenkelse?

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!