Ingen mennesker er ulovlige

Mens de fleste andre EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer* av papirløse immigranters opphold, tillater Norge en voksende underklasse av rettighetsløse mennesker.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.12.2010 kl 12:13

Vi nordmenn, som ellers liker å se på oss selv som best i klassen når det kommer til menneskerettigheter, ligget nå på jumboplass i Europa når det gjelder vår behandling av papirløse immigranter. Mens de fleste andre EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer*, tillater vi en voksende underklasse av mennesker, som nærmest er frarøvet retten til bopel, mat, helsehjelp og arbeid.

Dagens nådeløse asylpolitikk levner liten tvil om at et avslag er et avslag. De som av forskjellige grunner ikke kan sendes tilbake, får finne seg i å leve uten grunnleggende rettigheter. Slik håper vi å bli kvitt de "ulovlige" blant oss, og skremme bort potensielle lykkejegere fra å komme til landet.

Vi er privilegerte her i Norge, og nettopp derfor er det forståelig at vi ønsker å hegne om vårt velstandsnivå. Det er et sosiologisk faktum at når vi har det som best, blir vi mest selvbeskyttende. Men dette må ikke føre til at vi ikke anerkjenner at også de minst privilegerte har rettigheter. Vi kan ikke tillate oss å skremme immigranter fra å komme hit ved å gjøre livet umenneskelig for dem som er her.

Vårt ønske om å hegne om våre privilegier kan ikke trylle bort de menneskerettigheter Norge har innlemmet i loven for flere tiår siden. Heldigvis. De er der nettopp for å sikre alle individer samme rettigheter, uavhengig av skiftende politiske vinder. Og nå er det på høy tid å avlive myten om at papirløse ikke har rettigheter. Ingen er uten rettigheter, ingen er ulovlige!

Ikke-diskriminering, likhet for loven og lik beskyttelse av loven, utgjør de grunnleggende og menneskerettslige prinsippene. Den universelle menneskerettighetserklæringen stadfester at menneskerettighetene gjelder for alle, "uavhengig av rase, kjønn, språk, religion, politisk ståsted, nasjonal eller sosial opprinnelse"

Menneskerettighetene gjelder alle individer, og skal være et særlig vern for de svakeste og mest marginaliserte i samfunnet. De fleste såkalte papirløse er mennesker som av forskjellige grunner ikke kan returneres til sine hjemland. Det kan være fordi de frykter for sitt liv i hjemlandet, eller fordi hjemlandet ikke vil ta dem i mot, noe som sier sitt om landet de kommer i fra. Disse menneskene lar vi bo her opptil 17 år, tilnærmet uten rettigheter.

Uten et personnummer og en arbeidstillatelse er det umulig å skape seg et trygt liv for seg og sine. Som rettsløs er veien kort til illegalt arbeid, kriminalitet, prostitusjon, rusproblematikk og et liv på gata. Og de som mot alle odds, greier seg bra, slik som Marie Amelie som har skaffet seg utdannelse, lært seg norsk og utfolder seg i norsk kulturliv, møter uoverstigelige utfordringer i sine forsøk på å leve som anstendige og ærlige borgere .

Ingen er tjent med dette. Verken dem det gjelder eller storsamfunnet. Vi må stikke hodet opp av sanden, og sette en grense for hvor lenge mennesker kan leve under slike forhold her i landet.

Dem vi kanskje skylder aller mest, er de papirløse barna, som er ofre både for sine foreldres valg og for myndighetens politikk. Mange av dem sliter med krigstraumer og psykiske skader etter et liv på flukt. Mange av dem har også psykisk ustabile omsorgpersoner, om de har noen i det hele tatt. At storsamfunnet ikke tilbyr disse barna annet enn frykt på ubestemt tid, er umenneskelig.

Vi kan ikke tillate oss at barn blir ødelagt for livet, som en straff for de valg foreldrene deres har tatt og av innvandringspolitiske hensyn. Barnekonvensjonen som vi har innlemmet i norsk lov, og som har forrang over andre lover, sier at vi skal handle ut i fra barnas eget beste. Det vil aldri være til barnas beste å leve i frykt og som en annenrangs borger, uten fulle rettigheter. Av hensyn til barnas beste, ber vi derfor nå om at papirløse barn som har bodd her i en viss periode må få innvilget opphold sammen med sin medfølgende familie.

Og av hensyn til enkeltindividets verdighet og ukrenkelige rettigheter, ber vi også om at det blir satt en grense for hvor mange år mennesker kan leve uten fulle rettigheter, uansett alder.

Vi lever ikke i en perfekt verden. Derfor befinner vi oss også i den paradoksale situasjon at noen instanser i samfunnet har i oppgave å gjennomføre avslagene, mens andre instanser har i oppgave å sørge for at asylsøkere får en rettferdig og verdig behandling. Atter andre har i oppgave å være vaktbikkje og påse at også rettighetene til papirløse blir tatt på alvor. Men vi må unngå at noen av disse instansene blir altomfattende og motarbeider de andres arbeid.

Og det kan unektelig synes som om de som gjennomfører avslagene har fått litt for stort spillerom i forhold til de to andre den siste tid.

Det er fare på ferde når spriket mellom jussen og folks rettsoppfatning blir for stort. Så når om lag 25 frivillige organisasjoner som jobber for å fremme menneskeverd og solidaritet, går sammen om en slik kampanje, bør det absolutt bli lyttet til!

(Denne kommentaren ble opprinnelig holdt som et innlegg på en pressekonferanse i Kirkens Hus 8.12.10, i forbindelse med kampanjen for regularisering* av oppholdet til papirløse med lang botid i Norge.)

* Regularisering innebærer i denne sammenheng at staten gir oppholdstillatelse til innvandrere uten lovlig opphold.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon