HEFs aksjon for kritisk tenkning, Ingen liker å bli lurt, har vekket et sterkt engasjement. Høydepunktet kom i mars 2011, da James Randi besøkte Oslo, Trondheim og Bergen til fulle hus.

"Ingen liker å bli lurt" er ikke et dialogprosjekt

– Det er ingen tvil om at alternativbransjen tilbyr reell hjelp og lindring. Likevel er det grunn til å protestere mot økonomisk utnytting av folks godtroenhet, skriver aksjonsleder Even Gran.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.01.2012 kl 18:07

Bloggen til forskernettverket Religion i pluralistiske samfunn (PluRel) ved Universitetet i Oslo har avlagt Human-Etisk Forbunds aksjon for kritisk tenkning, Ingen liker å bli lurt, en liten visitt.

De har utfordret seniorprofessor ved Det teologiske fakultet, Notto R. Thelle, til å kommentere aksjonen. Til å kommentere Thelles innspill igjen, har PluRel invitert tidligere leder i Alternativt Nettverk Øyvind Solum samt folklorist og fagbokforfatter Audhild Skoglund.

Samtlige er kritiske til aksjonen, og som aksjonsleder synes jeg de fortjener et svar. Jeg skal konsentrere meg om Notto R. Thelles innlegg, og kommentere noen hovedpunkter hos Skoglund.

Mange har gode intensjoner

Både Thelle og Skoglund er opptatt av at det finnes mange omsorgsfulle mennesker i alternativmiljøene som gir livshjelp og helse til mennesker som ellers ville ha hatt miserable liv. Begge antyder at vi som står bak aksjonen ikke er klar over dette. Det er vanskelig å forstå hvordan de kan ha fått et slikt inntrykk. Dette har aldri blitt benektet fra noen i aksjonen. Det er ingen tvil om at alternative terapeuter hjelper mennesker, og at mange har oppriktige, gode intensjoner. Poenget har blitt slått fast om igjen og om igjen i Facebook-diskusjoner og i kommentarartikler som denne.

Det er ingen tvil om at alternative terapeuter hjelper mennesker, og at mange har oppriktige, gode intensjoner.

Når en slik aksjon skal defineres, ber vi likevel om forståelse for at det er grenser hvor mange slike nyanser vi kan ta inn på overskriftsnivå. For å få oppmerksomhet er vi nødt til å tråkke folk litt på tærne. Audhild Skoglund mener vi ”nedgraderer folks valg”. Mulig det oppleves slik, men det har ikke vært hensikten. Poenget er å kritisere, ikke ”nedvurdere”. Kritikk utløser selvrefleksjon, og det er det vi ønsker å oppnå. Det må være rom for uenighet og åpen debatt også på dette området, slik det for eksempel er i politikken. Det blir vanskelig å føre en åpen og real debatt hvis folk stadig klager over at de ”får sine valg tråkket på” når de blir kritisert.

Velger å ta alternativbransjen på alvor

Thelle og Skoglund ser alternativideologien i all hovedsak som et uttrykk for religiøsitet. Men Ingen liker å bli lurt er ikke en kampanje mot religiøsitet. Aksjonen er, som alle kan lese på nettsidene våre, en aksjon for kritisk tenkning og mot utnytting av folks godtroenhet for økonomisk vinning. Likevel forstår selvsagt vi også at alternativbevegelsen i sin kjerne er en religiøs bevegelse. Problemet er bare at de ikke ser seg selv som dette. Og det er dette har vi valgt å ta på alvor.

Man kan ha ulike meninger om hvorvidt det er berettiget, men det finnes utvilsomt en sosial konvensjon som sier at folks personlige religiøse overbevisninger bør skjermes mot kritikk. Til gjengjeld har ikke påstandene samme troverdighet som vitenskapelig underbygde påstander. Det som kjennetegner alternativbevegelsen, er at de prøver å få i pose og sekk her. De framsetter klart falsifiserbare påstander (positive utsagn som kan motbevises) og krever troverdighet som om påstandene var vitenskapelig dokumenterte. Samtidig krever de også at påstandene skal skjermes fra kritikk som om de var religiøse. Det går ikke. Her må de velge.

Ingen liker å bli lurt-aksjonen har valgt å ta alternativbransjen på alvor når de krever troverdighet som om påstandene deres var vitenskapelig dokumenterte. Da må de også tåle å bli møtt med vitenskapens krav til dokumentasjon.

Ikke et dialogprosjekt

Skoglund reagerer på det hun oppfatter som en litt for skarp og konfronterende tone i Facebook-debatten. Det er vanskelig å ta stilling til kritikken når hun ikke nevner eksempler, men nå er kanskje Skoglund og jeg uansett uenige om hva som sømmer seg i debatter som dette.

I vurderingen av takt og tone er det imidlertid viktig å ta høyde for at Ingen liker å bli lurt aldri har vært ment å være et dialogprosjekt. Vi har aldri hatt noen intensjoner om å komme fram til en ”felles forståelse”, eller bli ”enige om å være uenige”. Meningen er å påvirke opinionen slik at flere blir bevisst på hvor viktig kritisk, vitenskapelig tenkning er. Øyvind Solum har derfor rett når han ser dette som "en moderne form for livssynskamp". Dette er aktivisme.

Sakens natur har også en tendens til å dele folk i to. Enten har du et ideal om å starte med blanke ark og bruke vitenskap konsekvent, eller så har du ikke noe slikt ideal og bruker forskningsresultater selektivt for å finne støtte for det du allerede har bestemt deg for. Det er vanskelig å se noen mellomposisjoner her.

Vi har aldri hatt noen intensjoner om å komme fram til en ”felles forståelse”, eller bli ”enige om å være uenige” Dette er aktivisme.

God grunn til moralsk protest

Human-Etisk Forbund mener å ha gode grunner til å reagere moralsk mot konsekvensene av manglende kritisk tenkning. Alternativfeltet er som nevnt mangefasettert, og ikke alle delene er like problematiske. Men den irrasjonaliteten som Ingen liker å bli lurt-aksjonen kritiserer, kan også ta liv. Flere steder ser vi at dogmatisk motstand mot vaksineringsprogrammer gjør at potensielt dødelige sykdommer som for eksempel meslinger er på vei tilbake.

Det finnes grupperinger i Norge som aktivt fraråder folk å søke virksom behandling mot kreft, og heller får dem til å kjøpe deres egne virkningsløse og kostbare remedier. Dette er kynisk utnyttelse av desperate, døende mennesker. Flere eksempler på skadevirkninger av alternativideologi kan leses på nettstedet Whatstheharm.net. Nylig avdøde Apple-gründer Steve Jobs er det siste høyprofilerte tilfellet.

En annen stygg avlegger av alternativbransjen er konspirasjonsteorier. Også dette spenner fra det mer harmløse, til forblindede, antisemittiske dogmer om hvordan jødene kontrollerer verden. Koblingen mellom engler, chakraer og fasttømrede oppfatninger om jødestyrte, skjulte verdensregjeringer er tettere enn man skulle tro.

Les mer om hvorfor vi har satt igang aksjonen her.

Hva er det vi går glipp av?

Thelle fremmer videre en klassisk ryggmargsinnvending fra kristen-teologisk hold, når han slår fast at Human-Etisk Forbund blir "lurt av sin egen skepsis", og går glipp av den delen av virkeligheten som det ifølge Thelle "ikke er plass til i en reduksjonistisk og sekulær tankegang". Jeg kjenner ingen humanister som har lyst til å gå glipp av deler av virkeligheten, så hvis Thelle har rett har vi et alvorlig problem.

Hva kan dette handle om? De fleste humanister lever da rike, fullverdige liv, fullt av det Thelle vil kalle ”åndelighet”. Det hadde vært fint hvis Thelle, eller noen av de andre som mener slike ting, en eller annen gang kunne konkretisere anklagene. For uten en konkretisering fungerer ord som "reduksjonistisk" og "sekularitetens trange rammer" kun som skjellsord. Og slik var det vel neppe ment?

Fordomsfrihet og åpenhet er grunnpilaren

Thelle mener også at vi er lukkede. Han ser ikke mye åpenhet i Human-Etisk Forbunds kampanje, snarere en ensidig konsentrasjon om en kritikk og avsløring. Igjen er det vanskelig å forholde seg til kritikken, så lenge vi ikke har noen eksempler å forholde oss til. Kritikken er selvsagt rammende hvis han har rett. Åpenhet for nye ideer, fordomsfrihet og kreativitet er grunnpilaren i vitenskapelig utforskning av verden. Ingen ideer eller tanker er vitenskapen fremmed. Idealet vi har prøvd å formidle i aksjonen er at man bør ha en åpen og avventende holdning til alt. Fastlåste oppfatninger og dogmer skal vi ikke ha. Vi har hele tiden understreket hvor viktig det er å være bevisst på hvilke argumenter som vil få deg til å skrifte mening.

Åpenhet for nye ideer, fordomsfrihet og kreativitet er grunnpilaren i vitenskapelig utforskning av verden.

Thelle gir inntrykk av å ha lest tekstene på Ingen liker å bli lurts nettside. Men leste han for eksempel artikkelen "Tenk kritisk, men uten skråsikkerhet" av Kaja Melsom og Hans Christian Nes - en av våre aksjonsdefinerende dokumenter? Hvor i denne artikkelen finner Thelle lukkethet og sneversynthet?

Hvor kritisk er det lov til å være?

Det avgjørende spørsmålet er hva man skal gjøre når den nye og kreative ideen er testet ut, igjen og igjen, og man ikke har greid å dokumentere de påståtte effektene, til tross for at de er fullt ut dokumenterbare. Skal det da så smått være lov til å avvise ideen, og driste seg frampå med at de som fortsatt holder fast på ideen tar feil?

Vi får anta at Thelle mener dette skal være lov til en viss grad, ettersom han har sympati med aksjonen. Men hvor går grensen? Når er det lov til å si nok er nok, samtidig som man fortsatt holder døren på gløtt for at man kan ta feil? Her er det i hovedsak to grøfter å falle i. Man kan enten bli for avvisende og kritisk eller for godtroende og relativistisk. Kjernen i diskusjonen Thelle og Skoglund drar opp, opplever jeg at i stor grad handler om hvor balansepunktet skal være. Og her har vi nok litt ulike syn, både Thelle, Skoglund, jeg og alle de andre som har engasjert seg både for og mot aksjonen. Vi er da tross alt bare mennesker.

Se bildet større

Even Gran er journalist i Fritanke.no og leder for HEFs aksjon Ingen liker å bli lurt.

Se bildet større

Det tverrfakultære forskernettverket Religion i pluralistiske samfunn (PluRel) ved Universitetet i Oslo har satt igang en debatt om HEFs aksjon for kritisk tenkning, Ingen liker å bli lurt.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!