Ikke alle «frie valg» er gode

Når hijabjentene foretar «frie valg» som skrur likestillingen tilbake for alle, må de tåle motbør.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.04.2011 kl 09:55

Mange er allerede lei debatten om hodetørkleet hijab. Men disse må dessverre bare venne seg til at den vil fortsette. Denne våren blant annet via to nye bøker: Cappelen Damm utgir Hijabhistorier, med personlige fortellinger fra 13 muslimske kvinner. Aschehoug kommer med en muslimsk Råtekst-antologi redigert av Nazneen Khan-Østrem og Mahmona Khan. Her vil nærmere 20 kvinner mellom 18 og 40 år dele sine livshistorier.

Og bra er det, mener bokkommentator Marit O. Bromark i ukemagasinet Ny Tid. For, som hun skriver: «Altfor lenge har muslimske kvinner i Norge blitt diskutert og debattert av utenforstående, som om de var en homogen gruppe trykket ned under et truende hodeplagg.» Bromark håper derfor de to bøkene vil bidra til «mer forståelse og mindre fordømmelse».

I magasinet til Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK) sammenlignet nylig forsker Rikke Andreassen fra Universitetet i Malmö debatten om hijab med debatten om prostitusjon. Det de to har til felles er ifølge forskeren at «vi» snakker om de involverte, men ikke med dem.

Både Bromark og Andreassen slutter altså opp om et ganske vanlig, men likevel merkelig standpunkt. Nemlig at valget om å ikle seg hijaben bare angår brukeren selv. Vi som ser med forbauselse på at et økende antall taleføre og oppegående kvinner mener det er nødvendig å dekke til håret og halsen overfor fremmede menn, har ikke noe vi skal ha sagt. Vi skal ikke bry oss med å diskutere kvinnesynet i vårt eget land.

Andreassen trakk som nevnt en parallell til prostitusjonsdebatten. Denne angår visst bare de prostituerte? Men uten noen gang så mye som å ha snakket med en prostituert, tillater jeg meg å si at jeg synes det nye forbudet mot kjøp av sex er fantastisk. Jeg er blant dem som mener at prostituerte ikke bare selger seg selv, men alle kvinner. Kjøpsforbudet er dermed en krystallklar melding om at kvinnekroppen ikke er til salgs.

Fullt like negativ som jeg er til prostitusjon er jeg ikke til hijaben. Den ser jeg ingen hensikt i å forby. Det til tross for at den, eller gjerne voldsommere varianter som burka og niqab, flere steder i verden er påtvunget kvinner ved lov eller sosialt press. Jentene som med stolthet smykker seg med hijaben her i Norge ser imidlertid ikke ut til å bekymre seg over at deres valg av identitetsmarkør er lite solidarisk overfor medsøstre i andre land. De ser heller ikke ut til å forstå hvorfor mange nordmenn er skeptiske til plagget, eller til å bry seg om av hva deres «personlige valg» sier om andre norske kvinner. Og det er ikke så rent lite:

Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest utallige spaltemeter med hijabhyllest er at jeg ikke kler meg «sømmelig»; at jeg faktisk tror jeg er friere jo mindre klær jeg har på meg, og aller best trives jeg i bikini eller miniskjørt. Videre er seksualmoralen min ganske tvilsom, og ikke minst: Ingen ser forbi utseendet mitt når de snakker med meg, noe som fører til at de ikke kan se den personen jeg virkelig er. Alt i alt er jeg rimelig ufri, og ikke helt komplett som person. For det er vel det de mener, hijabjentene? Hvordan kan hijaben ellers sikre dem det motsatte?

Jeg synes det er ganske ugreit at slike holdninger til vanlige norske kvinner får økt gjennomslag i samfunnet. Men ifølge forskerne som uttaler seg i artikkelen i NIKK-magasinet bør jeg bare godta det, siden hijabjentene liker plagget selv. Et annet moment som pleier å dukke opp i hijabdebatten er at minoritetsjenter i større grad enn andre jenter deltar i høyere utdannelse. Og det stemmer. Men er det slik at standpunktene til en jente med innvandrerbakgrunn er hevet over debatt bare fordi hun studerer juss eller medisin?

Hvorfor lar jeg meg provosere så voldsomt? Hovedsakelig fordi forsvaret for plagget er så synlig. Det møter meg på kronikkplass i Aftenposten, på kommentarplass i Morgenbladet, i nyhetsartikler i alle mulige aviser, og det spres på dialogmøter på Litteraturhuset. Av en eller annen grunn har unge jenters egen selvforståelse på akkurat dette området fått enormt stort gjennomslag i offentligheten. Og det skremmer meg at mange synes at nettopp dette kulturelle plagget bør få innpass i politiet og rettssalene.

I dag holder Justiskomiteen på Stortinget åpen høring om tre FrP-politikeres representantforslag om å forby hijab, niqab, burka og andre religiøse eller politiske symboler som del av arbeidsantrekket for norske dommere. Forslaget mer enn antyder at forslagsstillerne ikke ser på hijaben som utelukkende et religiøst symbol. Det er bra, for det er den heller ikke. Derfor vil det være ille om religionsfriheten alene skal få trumfe alle andre hensyn i denne saken.

Ja, hijaben har utvilsomt en religiøs dimensjon: Selv om mange muslimske kvinner klarer seg fint uten, mener enkelte den er obligatorisk i islam. Siden «jeg har valgt det selv» som regel er parolen til de synligste debattantene, antar jeg imidlertid at disse ikke mener plagget er obligatorisk. Inntrykket jeg sitter med er uansett at det religiøse ikke er hovedpoenget verken for brukerne eller for forskerne som forsøker å forstå dem. Det viktigste synes å være at plagget gir identitet, litt på samme måte som Rød ungdoms Palestina-skjerf eller goth-ungdommens kostymer.

I boken Dialog skriver Abid Raja (V) at han vil gjøre hva han kan for å hindre at døtrene hans tar i bruk hijaben: «Hvorfor ville de overhodet ha bruk for eller ønske det?» spør han. Kristin Halvorsen (SV) har sagt tydelig ifra om at hun misliker at barneskoleelever kles opp i hijab. Partifelle Audun Lysbakken deler skepsisen, og det samme gjør Helga Pedersen (Ap). Med argumentasjon fra FNs barnekonvensjon har også nettverket LIM (Likestilling. Integrering. Mangfold.)tatt til orde for å forby hijab i barneskolen. Skepsisen til plagget finnes altså i alle politiske leire, og ikke utelukkende hos FrP.

Nå gleder jeg meg til å lese de to bøkene som kommer til våren. Selv om jeg til dags dato ikke har hørt noen, er jeg veldig åpen for gode argumenter for hijab. Finnes de, endrer jeg gjerne innstilling. Særlig ser jeg for meg at jeg lettere vil godta hijaben som «bare et stykke tøy» den dagen Muhammed-karikaturene fra Jyllands-Posten verden over aksepteres som «bare noen tegninger».

Helene Lindqvist er journalist og religionsviter

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...