Hvorfor jeg meldte meg ut av Ramadan

- I praksis spiser man mye mer under Ramadan enn ellers.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.08.2009 kl 13:09

Helt fra tidlig barndom var Ramadan en måned som fylte meg med gode minner. Jeg var ung da jeg fastet første gang og kunne ønskes velkommen i de voksnes rekker. Om ramadan er nettene fine, folk sover ikke. De morer seg og lovsynger Gud hver natt. Folk drar til moskeen og tilbringer timevis der med bønn og lovsang og spiser søte kaker. TV-kanalene sparer de beste programmer til Ramadan.

Nå er det igjen Ramadan for verdens muslimer. Årets fastemåned Ramadan ble innledet sist lørdag. De fleste muslimer faster i denne perioden. Mange religiøse tvinger sine familier og barn til å faste, mens mange muslimske innvandrere faster for å markere en identitetstilhørighet til islam. Det vil si at valget er preget av psykologiske og følelsesmessige grunner. Fornuften er fraværende i valget. Eller de er overbevist om at det å faste gir gode resultater.

Etter lang grubling sluttet jeg selv i voksen alder å faste med mindre jeg ble tvunget til å vise hensyn: var jeg gjest hos venner i Ramadan, fastet jeg sammen med dem siden de ikke laget mat. Men etter hvert sluttet jeg å besøke folk i Ramadan.

Islam etterfulgte den jødiske og kristne tradisjon. Koranen sier: "Dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige" (Koranen, Kua, 184).

Det vil si at det er foreskrevet å faste fordi profeten hadde trang til å knytte islam til jødedommen og kristendommen, og for å bli anerkjent av jøder og kristne som Guds profet som mottok åpenbaringer. Islam står derfor for de samme bud tidligere religioner har.

Men muslimer har i århundrer legitimert fastetradisjonen med at midlertidig avholdenhet fra mat og drikke vil vekke de rikes samvittighet. De vil gi mat til de fattige for når de faster føler de også de fattiges sult. I tillegg sa profeten: "Fast! Da får dere god helse!"

Ut fra den historiske sammenheng i profetens tid, var det mange fattige i den arabiske ørken der matressursene var små. Det var rike og fattige klasser. Profeten prøvde å få de rike til å føle sulten de fattige lider av. Derfor oppfordrer fasten de rike til å hjelpe de fattige.

Denne løsningen fungerte kanskje i profetens tid. Likevel peker denne løsningen på et hull i islams sosiale system. I den siviliserte verden, som Norge for eksempel, deltar staten i å løse problemet: Sosialsystemet gir alle rett til mat og tak over hodet, om man ikke kan forsørge seg eller familien. Islam klarte ikke å løse problemet på denne måten, men innførte isteden et større problem der en hel nasjon blir straffet en måneds sult hvert år for å løse de fattiges problem.

Dette humanistiske systemet i Vesten er ikke guddommelig, men dannet av humane mennesker som ikke faster i Ramadan. Fasten vekker ikke menneskets samvittighet, men informasjon og humane motiver kan gjøre det. Det er ikke fasten, men det humanistiske menneskesynet som motiverer folk til hjelp.

De fleste muslimer reklamerer for Ramadan med fanen: "Sunnhetens måned" og de mener at fasten er sunn. De er overbevist om at fordøyelsessystemet jobber et helt år, men i Ramadan hviler det. Man spiser ikke, og dette gir magen en ferie.
De er helt overbeviste om dette argument.

Men dette er kun et bedrag, fordi når man faster, spiser man ikke om dagen, men om natten - fra solnedgang til morgengry. I praksis spiser man i Ramadan mye mer enn ellers: Ramadans gjestebud er kjent for en rikelig mengde av mat med mer enn en rett. I tillegg spiser man kaker og søtsaker. Man sitter våken om natten eller står opp grytidlig for et siste måltid før solen skinner, slik at man ikke sulter om dagen.

TV-kanalene har mange råd til folk i Ramadan, og leger forklarer på TV at fordøyelsesproblemer er et vanlig fenomen i Ramadan fordi folk spiser mer enn vanlig. Statistikken i muslimske land viser at import av matvarer, sukker, mel og olje øker i Ramadan. Søte kaker som drypper sirup og olje, er en del av Ramadans ingredienser mens andre type kaker, er vanlige i andre land.

Istedenfor at man sover og hviler om natten, tilbringer man tiden med å spise og be hver natt i en hel måned. Moskeene er åpne om natten, og høytalene resiterer bønn og lovsanger. Dette gjør at folk blir sultne om dagen, og trøtte samtidig. De fleste tilbringer tiden etter jobben med å sove, da slipper de å føle at de er sultne, og alle oppgaver om dagen, som å passe på barn, tilbringe tid med familien, blir borte. De gjennomfører ikke arbeidet på jobben på en skikkelig måte. De blir sinte på hverandre, men kan unnskylde seg med at de faster.

Mange kritiske stemmer i islams verden betegner Ramadan som en paralysert måned der livet stagnerer.

De som er syke og ikke faster, samt de som ikke er muslimer, som de kristne, har et problem i muslimske samfunn. Det fins land som straffer folk som spiser offentlig eller røyker offentlig under ramadan.

Fordi de ikke spiser på hele dagen, får de dårlig ånde på grunn av svovel og bakterier som dukker opp i munnen når den blir tørr. Ifølge tradisjonen lukter dårlige ånde fra munnen som paradisets parfyme for englene. Men menneskene på jobb og skole, er ikke engler, og de fortjener at man viser hensyn.

Å faste er en utdatert tradisjon uten god hensikt, og den nye muslimske generasjon burde tenke kritisk før de følger tradisjonen blindt.

Walid al-Kubaisi

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon