Hvordan gikk det an, Gudmund Hernes?

Tekst: Levi Fragell Publisert: 22.2.2008 "Hvordan går det an, Hernes?" stod det på omslaget av bladet Humanist nr. 4 i 1995, etter at et offentlig ut...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.02.2008 kl 08:55

Tekst: Levi Fragell
Publisert: 22.2.2008

"Hvordan går det an, Hernes?" stod det på omslaget av bladet Humanist nr. 4 i 1995, etter at et offentlig utvalg - nedsatt og varmt støttet av statsråd Hernes - hadde fremlagt sitt forslag til et nytt og obligatorisk konfesjonsforankret kristendomsfag (Identitet og dialog, NOU 9/95).

Utvalgets forslag og begrunnelser var så åpenbart i strid med etiske og demokratiske idealer i et fritt, moderne og vestlig samfunn at Humanists redaktør (undertegnede) umiddelbart hevdet at norske livssynsminoriteter ville kunne "bringe sine saker inn for norske domstoler og internasjonale menneskerettighetsorganer" dersom det foreslåtte faget ble realisert.

Det KRL-faget som etter hvert ble utmeislet på grunnlag av utredningen, ble mindre provoserende enn den offentlige utredning, men likevel uakseptabelt for alle livssynsminoriteter og i utakt med all menneskerettsekspertise i Norge.

Dette overgrepet fra den norske stat - nå dokumentert av Europadomstolen og FNs menneskerettskomité - har kostet Human-Etisk Forbund adskillige årsverk og millioner av kroner i direkte utgifter.

Jeg skal ikke dvele ved selve faget, men minne om de skremmende resonnementer og strategier som preget Gudmund Hernes' norske kristningsprosjekt, bare et drøyt tiår tilbake.

Etter at Human-Etisk Forbund hadde vunnet frem med kravet om et "alternativt" livssynsfag i grunnskolen, og etter at representanter for de fleste religioner og livssyn i Norge (inkludert Statskirken) i full samforståelse hadde lagt frem en plan for et felles religions- og livssynsfag, ble det pluralistiske element i moderne norsk samfunnsliv for truende for sterke krefter i folkedypet.

Kravet om å verne vår "norske" religion ble fremsatt med kraftig ordbruk i kristne blader og i populistisk propaganda. Selv et forsøk med et konfesjonsfritt, felles religions- og livssynsfag ved to skoler ble avslått av engstelige, velgerstyrte myndigheter.

Så trer prestesønn og skoleminister Gudmund Hernes frem med sin kristne norskdoms-nostaligske retorikk.

Under lanseringen av NOU-utredningen gjorde han et slagferdig poeng av den utarming av vår bibelkunnskap som allerede hadde funnet sted. Dagens ungdom kunne risikere å gå ut av skolen uten å vite noe om Sodoma og Gomorra!

Mitt svar til ham var at det ville være verre om de skulle være uvitende om Hiroshimka og Nagasaki.

Hernes-utredningen feide det etablerte livssynsfaget av banen og åpnet for det vanærende løp mot den norske stats nederlag i Geneve og Strasbourg.

Utvalget som la premissene for det nye faget ble ledet av daværende direktør for Instituttet for Kristen Oppseding (IKO), Erling Pettersen. Blant medlemmene var en biskop, en representant for Den norske kirkes lærenemnd, en representant for det kristne Lærerakademi i Bergen og andre kjente kristne personer, samt et par mindre profilerte medlemmer uten markert livssynstilknytning. Og Nansenskolens rektor Inge Eidsvåg.

Eidsvåg var inntil da blitt oppfattet som den vidtfavnende dialogens talsmann, brobyggeren som hadde stått sentralt i vårt arbeid med å etablere en plattform - eller iallfall en utstillingspaviljong - for et nytt og samlende verdifag.

Det er fortsatt ikke til å fatte at Inge Eidsvåg kunne være en av dem som med størst glød forsvarte et dokument som inneholdt følgende avsnitt til støtte for et obligatorisk felles (!) fag for elever fra alle tros- og livssynsretninger:

"Kristendommen må forankres i evangelisk-luthersk tro og virkelighetsforståelse. Den konfesjonelle forankringen kan bidra til å bygge bro mellom kunnskapsstoffet og livsvirkeligheten i en kjent sosial kontekst." s. 46.

"Trosdimensjonen innebærer graden av tilslutning eller akseptering av sentrale elementer i religionens kunnskapsinnhold." s. 66.

"En forankring i troen er med på å gi livshjelp i møte med etiske og eksistensielle utfordringer." s. 18.

"1960- og 70-årenes hang til rasjonalisme, normkritikk og nøytralitet er avløst av et merkbart klimaskifte med sterkere sans for trosdimensjonen." s. 19.

Inge Eidsvåg er så vidt jeg vet den eneste som er blitt stilt personlig ansvarlig for sin rolle i denne sammenheng, ved den kritikk han har høstet fra tidligere partnere i det inspirerende dialogprosjekt han ledet på Nansenskolen. I dag ville han neppe satt sin signatur på utredningen.

Men jeg ser frem til en mer omfattende kritisk analyse av dokumentet, og at de politiske krefter som muliggjorde et utspill som dette, blir avdekket og avvist - til skrekk og advarsel for mulige fremtidige spekulanter i tros- og kultursjåvinisme.

En kraftsats fra daværende generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gunnar Lingås, kan stå som en utfordring for dem som vil se nærmere på dette monument over Gudmund Hernes' rolle i norsk livssynshistorie:

"I utredningen "Identitet og dialog" (NOU 9:1995) som ble fremlagt for nesten ett år siden, forfalskes norsk og europeisk idéhistorie på en så provoserende måte at man må enten være teolog eller stalinist for å finne tradisjoner for en slik handlemåte." (Humanist 3/96)

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...