Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand

Humanistisk konfirmasjon er i ferd med å bli mainstream, tror Christian Lomsdalen. FOTO: Fotograf Løtvedt - Bergen

Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand

Humanistisk konfirmasjon feirer 65 år i år – mitt inntrykk er at Norges viktigste sekulære konfirmasjonsordning nå har satt seg hos folk flest.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.06.2016 kl 16:16

Se bildet større

Christian Lomsdalen er lektor i samfunns- og religionsfag, og aktiv i Bergen lokallag av Human-Etisk Forbund.

KOMMENTAR: Først borgerlig, og etter hvert humanistisk, konfirmasjon har helt siden starten vekket både oppsikt, hoderysting og latterliggjøring rundt omkring i det ganske land. Fra å bli sett på som noe som leder ungdommene ut i fortapelsen, som et angrep på kristendommen eller som en tulleordning så har Human-Etisk Forbund sin konfirmasjonsordning nå blitt et vanlig innslag i store deler av landet.

Der hvor man før kunne risikere at presten kom på døren for få deg til å velge noe annet enn borgerlig konfirmasjon så er situasjonen slik at vi noen steder ser at kirkelig og humanistisk konfirmasjon har lokale dialogmøter. Noe har skjedd. Humanistisk konfirmasjon har opplevd stabilt høye konfirmasjonstall i flere år, så hva får meg til å skrive denne kommentaren nå?

Svaret er Facebook, eller rettere sagt kommentarfeltet på Facebook. For mitt inntrykk fra sosiale media er at motstanden også der har stilnet. Kan det bety at de vanlige innvendingene om at «Human-Etisk Forbund bare hermer etter kirken» har stilnet?

Mindre protester i det siste

Jeg har i de siste årene fulgt kommentarfeltet til Human-Etisk Forbund sin hovedside og en del av de lokale sidene ganske tett. Dette følger jo av mitt eget engasjement, både som konfirmasjonsleder og som aktiv i Human-Etisk Forbund. Det er her jeg kommer frem til konklusjonen om at humanistisk konfirmasjon nå har satt seg ute hos den jevne nordmann.

Fra jeg begynte å diskutere dette og følge med på facebooksiden til Human-Etisk Forbund, og frem til og med slutten av 2015 var det i de aller fleste tilfellene slik at når forbundet la ut en nyhet om konfirmasjon, enten det gjaldt påmelding, feire oppstart av konfirmasjonskurs, gjennomføringen av seremonier eller andre konfirmasjonsrelaterte nyheter, så kom det gjentatte påstander om at dette ikke var ordentlig konfirmasjon.

Det kom også diskusjoner om betydningen av ordet konfirmasjon og påstander om at dette er tull. I 2016 så har dette forekommet bare noen få ganger og det har bare vært begrenset tilløp til slike påstander. Kan dette bety at folk har sluttet å komme med slike påstander?

Folkekjær og stadig mindre kontroversiell

Slik jeg ser det, er det med andre ord en folkekjær og stadig mindre kontroversiell 65-åring som Human-Etisk Forbund arrangerer. Når internettproblematikken i hovedsak er knyttet til at forbundets nettsider krasjer når for mange prøver å melde seg på samtidig og hvis «kommentarfeltkrigere» som meg står arbeidsledige igjen, kan det bety at jeg har rett?.

Hva dette skyldes blir jo da spørsmålet som er verdt å stille. Kan det være så enkelt at Human-Etisk Forbund har konfirmert så mange mennesker i så mange år, eller kan det være noe annet? Vi ser også at det de siste årene har dukket opp flere nye konfirmasjonsvarianter, både utenfor Den norske kirke og Human-Etisk Forbund.

En etablert seremoni ute blant folket

Dette er alternativer som både drar nytte av kampene som human-etikerne har tatt i løpet av de siste 65 årene og som samtidig fører denne åpenhetskampen fremover. Gjennom at stadig flere organisasjoner tar dette begrepet i bruk så vil også bruken av begrepet normaliseres, ikke til å være navnet på en rent kristent seremoni, men til å være navnet på den overgangsseremonien vi i det norske samfunnet markerer for å vise en overgang mellom barndom og ungdomstid, eller mellom barndom og voksenliv om man heller vil benytte seg av den tolkningen.

Humanistisk konfirmasjon er blitt voksen, 65-årsdagen markerer i mine øyne en god og tydelig overgang fra å være en underdog og utfordrer til å være en etablert seremoni ute blant folket. Tusen takk til alle dere som er med å lage konfirmasjoner, konfirmasjonskurs og konfirmasjonsseremonier over hele landet.

Siste nytt i Kommentar

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

 
Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.

– De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel

Som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer. Som kreftsyk skeptiker har Didrik Søderlind møtt en oppførsel fra slike folk som savner sidestykke.