– Humanismen er det vi kan enes om at den er

Vårt mål har vært et manifest som kan stå seg lenge. Og da er det først og fremst fremtidens humanister som skal leve med det, skriver kronikkforfatter Arnfinn Pettersen. FOTO: Arnfinn Pettersen

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

– Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.11.2016 kl 15:11

I 2006 fylte Human-Etisk Forbund (HEF) femti år. Vi avsluttet jubileumsåret med å vedta et manifest for fremtiden, Norsk Humanistmanifest 2006. Jeg hadde ansvaret for å koordinere arbeidet med manifestet og føre det i pennen.

Fremtiden varte i ti år. I år har forbundet rundet seksti, og vi avslutter året med å vedta et nytt manifest, denne gang et nordisk humanistmanifest, som er blitt til gjennom samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Norden. Også denne gang har jeg hatt ansvaret for å lede arbeidet, men denne gang har skriveprosessen hatt mer karakter av et kollektivt prosjekt. Manifestet ble skrevet på engelsk, og det er denne versjonen de ulike nasjonale styrene har sluttet seg til.

Seks organisasjoner har vært involvert: Human-Etisk Forbund, Humanisterna i Sverige, Humanistisk Samfund i Danmark, Siðmennt på Island, de finske humanistene i Suomen Humanistiliitto og de finske fritenkerne i Vapaa-ajattelijain liitto. I tillegg har den nystiftede færøyske humanistorganisasjonen Húmanistafélag Föroya sluttet seg til manifestet.

Et manifest for å styrke samarbeidet

Hvorfor et nytt manifest? Det nordiske aspektet er et viktig argument i seg selv. Human-Etisk Forbund har samarbeidet med andre nordiske humanistorganisasjoner lenge, men det var først ved stiftelsen av danske Humanistisk Samfund i 2008 at et felles nordisk samarbeid begynte å ta form. Som ledd i dette, var det nyttig å få på plass en klar formulering av vårt felles idégrunnlag. Samtidig har arbeidet med manifestet i seg selv har vært et ledd i å styrke samarbeidet.

Men også i Human-Etisk Forbund er det ting som er nytt siden 2006. Jeg var 37 da det forrige manifestet ble vedtatt, og det hørte til unntakene at jeg ikke var yngstemann i salen på HEF-møter. I 2007 ble Humanistisk Ungdom stiftet. Det innebar en aldri så liten revolusjon. Plutselig var en gubbe på 37 dobbelt så gammel som den yngste i salen. For ikke å si en olding på 47.

Et manifest for en ny generasjon

Manifestet var tema på den humanistiske ungdomssamlingen i Gøteborg høsten 2015, og Humanistisk Ungdoms styre har vært trukket inn i prosessen. Og vi har nok vært litt ekstra lydhøre for tilbakemeldinger fra de yngre delene av bevegelsen.

Det er mulig tradisjonen med å skrive manifester har etablert seg og at nye manifester vil følge i tiårene som kommer, men vårt mål har vært et manifest som kan stå seg lenge. Og da er det først og fremst fremtidens humanister som skal leve med det.

Et manifest for en ny tid

Samme hvor hardt vi har prøvd å lage et manifest for fremtiden, vil det nok fremstå som litt datert om ti eller tjue år. At årstallet er del av navnet, signaliserer at manifestet er et barn av sin tid. Det er hva vi har klart å komme frem til på et bestemt punkt i historien, og det reflekterer sin samtids behov og utfordringer.

Det er primært to ting som har endret seg siden 2006. Klimautfordringene er blitt enda mer presserende; miljøet har derfor fått en betydelig større andel av teksten enn det gjorde den gang. Og ytringsfrihetsdebatten er blitt langt mer fremtredende enn den var.

Vi valgte å fokusere på en side ved ytringsfriheten som lett blir glemt. Ja, ytringsfrihet er viktig fordi det tillater hver og en av oss å si sin mening, men like viktig er det at ytringsfriheten gjør det mulig for oss å møte motforestillinger og motargumenter. Den er, for å sitere manifestet, «... avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt».

Manifest med tilgjengelighet og anvendelighet

En viktig føring for arbeidet med manifestet var at det skulle være en positiv formulering av humanismens verdier. Hvilket innebar at vi så langt som mulig har prøvd å unngå negative formuleringer. Manifestet sier noe om hva humanismens verdier er, ikke om hva de ikke er.

Målet har også vært et manifestet som er tilgjengelig og anvendelig. Derfor har vi gjort vårt beste for å holde språket enkelt og lettfattelig. Vi har også tilstrebet å gjøre manifestet sitatvennlig. Alle avsnitt er ment å fungere som separate sitater.

Ved siden av å være en formulering av humanismens sentrale verdier, fyller manifestet også et praktisk behov. Forbundene får stadige henvendelser om humanismens innhold, fra presse, skoleelever og personer som tygger på om dette er et livssyn for dem. Da er det greit å ha en ferdigformulert tekst å vise til.

Hva manifestet ikke er

Manifestet er ikke humanismens hellige skrift. Sekulære livssyn er uten åpenbaringer; de bør hverken ha fasit eller bruksanvisning. Humanismen er det vi kan bli enige om at den er. Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen.

Manifestet er ikke en trosbekjennelse man må slutte seg til for å kunne være medlem av Human-Etisk Forbund. Det vil garantert være medlemmer som er uenige i én eller flere av manifestets formuleringer. For å understreke dette, har man nå, som i 2006, vært klar på at manifestet ikke skulle vedtas av forbundets øverste organ, Landsmøtet. HEF har ikke vedtatt én gang for alle hva humanismen er.

Samtidig bør man nok, hvis man er uenig i store deler av manifestet, reflektere over om Human-Etisk Forbund egentlig er rett sted å være.

Mulig behov for nye manifest

Manifestet er heller ingen eviggyldig tekst. Det er hva vi i fellesskap kom frem til i fellesskap på et bestemt tidspunkt, i en bestemt del av verden.

Humanismen må tilpasse seg nye tider og nye utfordringer. Derfor kan det bli behov for nye manifest. I dagens manifestet heter det at:

«Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil.»

Se bildet større

Arnfinn Pettersen er seniorrådgiver ved Human-Etisk Forbunds Ideologi- og livssynsavdeling. Han har vært forbundets representant i den fellesnordiske arbeidsgruppa for det nordiske manifestet av 2016.

Manifestet

Nordisk humanistmanifest 2016

Humanismen er et sekulært livssyn. Det har som utgangspunkt at mennesker er del av naturen, født frie og med samme menneskeverd og rettigheter, utstyrt med fornuft og samvittighet.

Humanister anser at det ikke er noen forutbestemt mening med tilværelsen. Vi er frie til å finne mening og mål i eget liv, gjennom individuell refleksjon, sosial samhandling og ved hjelp av den rike kultur vi mennesker har skapt innen vitenskap, filosofi og kunst.

Humanismen fremmer rasjonalitet. Kritisk undersøkelse, kunnskapsbasert argumentasjon og en vitenskapelig tenkemåte er våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden.

Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.

Humanister anser demokrati, rettsstat og menneskerettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi er del av et fellesskap og har ansvar for våre medmennesker og for miljøet, både lokalt og globalt. Vi må sikre at planeten vår er beboelig for kommende generasjoner.

Humanismen fremmer likeverd for alle. Humanister respekterer trosfriheten og alles rett til å velge eget livssyn. Staten bør være sekulær og ikke gi noe livssyn særskilte privilegier.

Dette er den norske oversettelsen av manifestet. Originalversjonen på engelsk finner du her

Om manifestet

Nordisk humanistmanifest 2016 er utarbeidet av seks nordiske humanistorganisasjoner: Humanisterna i Sverige, Humanistisk Samfund i Danmark, Siðmennt på Island, de finske humanistene i Suomen Humanistiliitto og de finske fritenkerne i Vapaa-ajattelijain Liitto, samt Human-Etisk Forbund.

Samtlige organisasjoner, ved sine styrer, sluttet seg til manifestet høsten 2016, i anledning Human-Etisk Forbunds 60 års-jubileum. Manifestet er skrevet på engelsk og senere oversatt til de nordiske språkene. I tillegg har den færøyske humanistorganisasjonen Húmanistafélag Föroya, som ble stiftet i 2016, sluttet seg til manifestet.

Nordisk Humanistmanifest 2016 utgjør de nordiske humanistforbundenes idémessige fellesgrunnlag.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!