Kristin Mile kommenterte Dag Hareides bok, Hva er humanisme, under gårsdagens lanseringsseminar. Foto: Even Gran

Humanisme er mitt livssyn

– Kristin Miles respons på Dag Hareides Hva er humanisme-bok

– Jeg likte mye av det jeg leste, men ikke absolutt alt, skriver generalsekretær Kristin Mile i sin kommentar til Hva er humanisme-boka. (20.10.2011)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Humanisme er mitt livssyn, men ikke det alene. Og jeg har lest boka Hva er humanisme med stor interesse –, med glede og med en viss skepsis. Jeg likte mye av det jeg leste, men ikke absolutt alt.

God fremstilling av humanisme

Jeg syns Dag Hareide gir en god fremstilling av humanisme. Han starter med å omtale humanismebegrepet slik det er benyttet i den nye Grunnloven § 2 «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv». Og jeg deler hans oppfatning om at denne formuleringen er ubehagelig.
«Vor kristne arv» er har et høyst uklart innhold og er i tillegg ekskluderende.

«… humanistiske arv» har også uklar betydning og hele setningen gir inntrykk av at vi snakker om nasjonale verdier. Vår humanistiske arv er i hvert fall ikke knyttet opp til et bestemt livssyn slik «vor kristne arv» er.

Det Dag Hareide peker på som et stort problem, er at vi ikke vet hva Stortinget legger i humanismebegrepet, og kanskje vet ikke Stortinget det selv. Etter å ha lest denne boka er jeg usikker på om den gjør innholdet mye klarere.

Begrept i skolen og barnehagenes formålsparagrafer

«Kristen og humanistisk arv og tradisjon» ble også benyttet som begreper i forslaget til nye formålsparagrafer for skole og barnehage. Men her ble verdiene skolen skal bygge på konkret nevnt. Og formuleringene var at de konkrete verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og i ulike religioner og livssyn.

Dag Hareide og jeg satt begge i formålsparagrafutvalget hvor vi kom fram til et konsensusforslag. Jeg tror fortsatt vi er enige om at det forslaget vi la fram ble bra, men det ble dessverre ikke vedtatt.

Humanisme defineres ved bruk av begrepene menneskeverd, den gylne regel, dannelse, demokrati, den frie tanke og dialog. Og Dag Hareide presiserer at denne definisjonen gjelder nåtid og når ordet (humanisme) brukes om det grunnleggende og legitime, og ikke knyttet til spesielle fagprofesjoner eller livssynsinteresser.

Humanismen er uten overnaturlige forestillinger

Humanisme er mitt livssyn, men jeg liker likevel godt beskrivelsen eller definisjonen hans av humanisme. Noe av det som mangler i forhold til mitt livssyn er at for meg er humanismen selvfølgelig også uten religiøse eller overnaturlige forestillinger. Nettopp dette er sentralt for mange av dem som kaller seg humanister eller humanetikere.

Og de er ganske mange etter hvert, ikke bare de nesten 79.000 som er medlemmer i Human-Etisk Forbund og som Dag Hareide viser til i boka si. Men også en stor gruppe som ikke er medlemmer, som også sier at de står nærmest det humanistiske eller humanetiske livssynet.

I boka beskriver Dag Hareide humanisme som «ikke et fullt livssyn». Det er en provoserende påstand for oss som lever godt med humanisme som livssyn.

Human-Etisk Forbund gjennomførte en befolkningsundersøkelse i 2008 og den viste av 25 % av de spurte følte at det humanistiske eller humanetiske livssynet, uten noen bestemt gudstro lå nærmest opptil sitt eget livssyn. Tilsvarende tall for det kristne livssyn var 59 %

I boka beskriver Dag Hareide humanisme som «ikke et fullt livssyn». Det er en provoserende påstand for oss som lever godt med humanisme som livssyn. Han sier at humanismen ikke er et altomfattende livssyn, filosofi eller hel ideolog, men ideer og holdninger.

Hedersbetegnelse, men ikke livssyn?

Han hevder også at humanist neppe holder som betegnelse dersom du vil fortelle hvilket livssyn du har.

Humanist-betegnelsen brukes på mange hedersmennesker, i disse dager er det Fritjof Nansen som betegnes på denne måten, og hans livssyn lå nok nært til mitt, men betegnelsen brukes ikke nødvendigvis om medlemmer i Human-Etisk Forbund eller de som deler mitt livssyn.

Allikevel mener jeg det er feil å si at betegnelsen ikke beskriver et livssyn. Stadig flere kaller seg humanister og mener å si noe om livssynet sitt, og mange av lærebøkene i skolen benytter nå humanisme som betegnelse på et livssyn.

Men i likhet med religiøse må vi tåle at betegnelser er uklare. Kristne, muslimer og jøder opplever også at mange bruker betegnelsen mer som en etnisk beskrivelse eller som beskrivelse for hvilken kulturtradisjon de kommer fra, enn som et uttrykk for personlig tro.

Humanismebegrepet har flere betydninger

Det jeg er enig med Dag Hareide i er at det ikke er formålstjenelig om en politisk gruppe, religion eller livssyn tar monopol på begrepet. Man kan ikke eie humanisme-begrepet eller nekte andre å bruke det. Det tror jeg heller ikke det er noen stor fare for at vil skje. Humanismebegrepet har definitivt flere betydninger.

I Human-Etisk Forbund brukes heller ikke humanismebegrepet konsekvent som livssynsbetegnelse. Noen kaller seg humanister, andre kaller seg humanetikere. Dette ble veldig tydelig på vårt landsmøte i 2009 hvor flertallet ønsket begge betegnelsene inn i prinsipprogrammet vårt. Human-Etisk Forbund valgte også å beholde sitt navn og ikke endre det til «humanistisk» på samme landsmøte.

Jeg anbefaler kollegaer, medlemmer og andre interesserte å lese boka til Dag Hareide. Den er interessant, og den er grei å lese. Og jeg setter særlig stor pris på to av de siste kapitlene som tar for seg humanisme og fremtida, nemlig forholdet til natur og dyr og til mennesket som maskin. Her reises det viktige problemstillinger og etiske dillemaer som må diskuteres. I Human-Etisk Forbund skal vi sette i gang et arbeid om etikk i et generasjonsperspektiv, og denne boka bør være interessant for det arbeidet.

I tillegg har Hareides bok et viktig kapitel om anti-humanisme. For bedre å forstå humanisme, som begrep eller som livssyn, er det viktig å forstå hva som er motsetningen til humanisme, nemlig gradering av menneskeverdet gjennom systematisk diskriminering, økonomisk hersketenkning og totalitære tenkemåter.

Opprinnelig holdt som kommentar under lanseringsseminar av Dag Hareides bok Hva er humanisme 19.10.11.

Andre lesetips om humanisme: Humanisme (Richard Norman, Humanist forlag 2007)

Debatten går på Fritanke.no

Dag Hareide har kommentert Lars Gules uttalelser i forbindelse med lanseringen av boka, og Lars Gule har svart ham. Se kommentarene under saken her.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon