Høyreekstremistisk skumring i Europa

Russiske nasjonalister marsjerer i Moskva i november 2012. FOTO: RiMarkin

Høyreekstremistisk skumring i Europa

Stadige angrep på romfolk, innvandrere og homofile, økende grad av ortodoks religiøs nasjonalisme og høyreekstrem organisering på tvers av landegrenser er det nedslående bildet antirasistiske aktivister fra Øst-Europa tegner av situasjonen i sine respektive hjemland.

Tekst:

Publisert:

Forrige uke inviterte Antirasistisk Senter til konferanse om høyreekstremisme i Europa. 19 deltakere fra åtte land delte erfaringer og kom med innspill om hvordan rasistiske bevegelser best kan møtes.

Av de mange deltakerne var det særlig gjestene fra Sentral- og Sørøst-Europa som tegnet et skremmende bilde: de kunne fortelle om manglende prioritering av vold mot minoriteter, og da ikke bare etniske minoriteter, men også homofile og transpersoner, og om et økende antall demonstrasjoner og opptøyer rettet mot romfolk – som i noen tilfeller har nærmet seg rene pogromer.

Ikke minst ble den ortodokse kirkens rolle som ideologisk leverandør og forsvarer av «tradisjonelle verdier» i Russland og Serbia trukket frem. I begge disse landene er trenden at høyreekstreme ideer ikke bare blir akseptert, men også fremmet av deler av det politiske etablissementet.

Romfolk og homofile som syndebukker

Miroslav Broz fra Tsjekkia og Mihaly Egon Budai fra Ungarn rapporterte om økende hat og vold mot romfolk (sigøynere), et hat som i Ungarn ofte opptrådte sammen med et tilsvarende hat mot homofile, transseksuelle og jøder. I Ungarn har fremveksten av dette hatet gått parallelt med fremveksten av det høyreekstreme partiet Jobbik, som i stor grad har brukt romfolk som syndebukker. Oppfordringer til vold mot minoriteter – inkludert seksuelle - er forbudt etter ungarsk lov, men siden loven mangler særskilte paragrafer om hets eller hatkriminalitet, gjør det at det er vanskelig å få straffeforfulgt slikt.

I tillegg til politiske angrep har den paramillitære organisasjonen Magyar Garda eller «Den ungarske garden» flere ganger marsjert gjennom rombosetninger,og sågar gjennomført husinspeksjoner for å sjekke «hygienisk standard». «Den ungarske garden» ble forsøkt forbudt i 2011, men ble kort etter reorganisert. De fleste fagfolk på feltet er enige om at den har tette forbindelser med Jobbik, som blant annet har forlangt en egen politistyrke, et gendarmeri, til å ta seg av «sigøynerproblemet», selv om dette ikke er bevist.

Moawia M. Ahmed, fra Gresk forum for innvandrere, kunne fortelle at denne typen identitetspolitisk vold også er utbredt i dagens Hellas: i takt med fremveksten av høyreekstreme partiet Gyllent Daggry har det funnet sted flere hundre angrep på innvandrere de siste årene, der nabolag er blitt forsøkt «renset».

Verken Jobbik eller Gyllent Daggry er små og ubetydelige organisasjoner: Jobbik er i dag Ungarns tredje største parti, mens Gyllent Daggry støttes av syv prosent av de greske velgerne. Begge benytter også klassiske fascistiske effekter som uniformer og egne symboler. Ut fra tydelige likheter mellom voldshandlingene og tilfeller av politivold mente Ahmed det var all grunn til å tro at Gyldne Daggry i dag rekrutterer blant politifolk.

Miroslav Broz fra den tsjekkiske organisasjonen Konexa beskrev en virkelighet der ikke bare ekstremister men også «vanlige folk» jevnlig deltok i aksjoner mot rombosetninger etter å ha blitt oppildnet av talere og agitatorer. Disse har variert fra politiske demonstrasjoner til rene pogromer , som frem til nå heldigviser blitt stanset av at motdemonstrasjonter har klart å blokkere rutene deres ved å sørge for å være først ute med å søke om tillatelse til å demonstrere.

Budai kunne også fortelle at det ungarske rettssystemet ikke bare mangler paragrafer om hets, men også flere ganger har sett gjennom fingrene på angrep mot romfolk. Mens derimot en romkvinne som plukket opp en kjepp under en antiromdemonstrasjon for å forsvare seg, ble tiltalt for dette.

Serbia og Russland: ortodoks nasjonalisme som ideologisk alternativ

Ti år etter Slobodan Milosevics fall, er høyrenasjonale ideer til stede i nesten alle deler av det serbiske samfunnet, fortalte Jelena Dzombic fra den serbiske Helsingforskomiteen. Serbia mangler et virkelig oppgjør med den ultranasjonalismen som preget Serbia under krigene på 1990-tallet og som blant annet inkluderte krav om innlemming av Bosnia-Hercegovina og deler av Kroatia, samt ideen om Serbia som en nasjon med en spesiell tilknytning til den ortodokse kirken og Kosovo som hjerte. Disse ideene har derfor frem til i dag forblitt en legitim politisk ideologi som både promoteres av den serbisk-ortodokse kirken, hæren og deler av media. Dermed har krigsforbrytere som Ratko Mladic fortsatt status som noen slags nasjonalhelter for mange, samtidig som krigsforbrytelsene som ble begått i Bosnia og Kosovo blir benektet eller fremstilt som nødvendige. Den ortodokse kirken har gjort flere aktive fremstøt på å fremstå som nasjonsbærende institusjon selv om Serbia ikke har noen statsreligion, til tider med svært reaksjonære budskap om «tradisjonelle verdier». Ortodokse prester skal også ha deltatt i opptøyene mot homoparaden i Beograd i 2010, som endte i angrep på homofile, romfolk og utlendinger og førte til at senere parader har blitt stanset av myndighetene. Også i Serbia ser rettsvesenet mellom fingrene med høyreekstrem vold, som ofte ender i lange ankeprosedyrer og lave straffer.

Også i Russland er situasjonen nedslående. Gunnar Ekeløve-Slydal fra Den norske Helsingforskomité beskrev landet som et skinndemokrati der myndighetene spiller ulike politiske grupperinger ut mot hverandre, og der de fleste partiene er lojale mot president Vladimir Putin. Etter Ekeløve-Slydals mening eksisterer høyreekstreme bevegelser med myndighetenes velsignelse, fordi de er en måte å kontrollere disse strømningene på.

Det forekommer jevnlig rasistiske utspill og fysiske angrep på innvandrere, kaukasiere, nyreligiøse grupper og homofile i Russland, og det gjenspeiler myndighetenes stadige innstramming av rettigheter for disse gruppene. Den russisk-ortodokse kirken, som de siste ti årene har fått et stadig tettere forhold til myndighetene, spiller en enda sterkere rolle i Russland enn i Serbia og har i stor grad fått status som uoffisiell statsreligion og ideologisk premissleverandør.

Organisering på tvers av grensene

Det er med andre ord urovekkende strømninger i mange land i Europa, og ting tyder også på at de ulike strømningene krysser grenser. Moawia Ahmed fra Hellas advarte mot en økende organisering på tvers av landegrenser, der Jobbik forsøker å mobilisere blant den ungarske minoriteten i Romania samtidig som Gyllent Daggry rekrutterer i greske innvandrermiljøer i Tyskland. De siste årene har også tyske ekstremister skaffet seg tilfluktssteder i Østerrike og Tsjekkia, der det er mulig for kriminelle på flukt å skaffe seg en ny identitet.

Kanskje er det denne organiseringen og gjensidige inspirasjonen det er størst grunn til å advare mot. Mens høyreekstremt samarbeid delvis har blitt hindret av at mange slike partier har et nasjonalistisk utgangspunkt der nabolandene er blitt definert som arvefiender, har vi også sett forsøk på å etablere en ytre høyre-blokk i Europaparlamentet der blant annet franske Front National, britiske BNP og det nyfascistiske bulgarske partiet Ataka inngår.

Viktig motmobilisering

Selv om det ikke ble tatt opp på konferansen kan det i tillegg være naturlig å peke på hvordan Serbias selvpålagte rolle som offer og som «bolverk» mot muslimsk ekpansjon har fått en viktig rolle i dagens islamhat og kontrajihadisme. Vi så det blant annet i Anders Behring Breiviks manifest «2083 – A European Declaration of Independence», der krigene på 1990-tallet beskrives som reaksjoner på «jihad» fra bosnisk og albansk side og der det omtales som utilgivelig at NATO valgte å bombe Serbia i stedet for å støtte sine serbiske «brødre». Også på blogger som Gates of Vienna uttrykkes det forståelse for det serbiske synet på høyreradikale uttalelser og voldshandlinger som et legitimt uttrykk for protest mot urettferdig behandling fra det internasjonale samfunnet. Russiske nynazister er i dag aktive på det internasjonale nettstedet Stormfront, samtidig som både Vigrid-leder Tore Tvedt og den tidligere Ku Klux Klan-lederen David Duke hyller Vladimir Putin som en som våger å stå opp mot Vesten. Vigrid er også påvirket av den russiske organisasjonen Slavisk Union, som selv har gjort forsøk på å etablere avleggere i Norge.

Ut fra dette perspektivet blir denne typen europeiske samlinger som Antirasistisk senters konferanse om europeisk høyreekstremisme svært viktige, både for å spre informasjon og for å mane til motstand.

RiMarkin

Flickr

Se bildet større

John Færseth er forfatter av boka KonspiraNorge, redaksjonsmedlem i det antirasistiske nettstedet Vepsen og skriver for tiden på en bok om serbisk og russisk nasjonalisme. Han var ordstyrer på en av paneldiskusjonene under Antirasistisk senters konferanse.

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!