Hijab-hysteriet og NRKs prinsipper

NRK skal følge Faten Mahdi Al-Hussaini (22) i arbeidet med å finne ut hvem hun skal stemme på. Det har ført til proteststorm mot statskanalen. FOTO: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

Hijab-hysteriet og NRKs prinsipper

– Vi må være ærlige. Klagestormen mot NRK handler i virkeligheten om å skape en front mot islam. Det bør mane til ettertanke for politikere som stadig kommer med dulgte advarsler om «press mot norske verdier», skriver Jens Brun-Pedersen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.08.2017 kl 10:31

Se bildet større

Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund. Han har bakgrunn som journalist i NRK radio og tv.

KOMMENTAR: Fellesinstitusjonen NRK, som fra mandag til torsdag sender kristne radioandakter og i tillegg har tv-sendte gudstjenester ved kristne høytider, blir for tiden utsatt for en organisert, hysterisk reaksjon. Det hagler med klager fordi en hijabutstyrt muslimsk kvinne, Faten Mahdi Al-Hussaini, skal møte det norske stortingsvalget i et fjernsynsprogram.

Det kan fortelle litt om den stemningsbølgen som er blitt pisket opp av en rekke politikere på temaet «norske verdier» nå i valgkampen. Det kan virke plumpt å si det, men jeg våger:

Det nesten ingen politikere tør å si åpent, er at dette i bunn og grunn dreier seg om å sørge for en beskyttelse og en front mot islam. En religion som rundt 2,8 prosent av befolkningen bekjenner seg til, blir mer eller mindre skjult framstilt for en trussel for vår kultur og vår egenart. Dette er mennesker som har kommet til - eller er født i – vårt land.

Ryddighet i minefeltet

Jeg har i mange år har kritisert fellesinstitusjonen NRK for å gå de kristnes ærend gjennom systematisk og eksklusiv kristen forkynnelse. I denne saken står jeg her klart på NRKs side. NRK er blitt tvunget til å ha en viss ryddighet i dette minefeltet; i nyhetsprogrammer skal medarbeiderne unngå å ikle seg religiøse symboler når de vises på skjermen. Det gjelder humanistsymbolet, kors, turbaner, hijab, jødekalotter og andre livssynssymboler og -klesplagg.

Disse reglene gjelder selvsagt ikke i magasinprogrammer (i avisspråket: featureartikler) – eller i såkalte tittelprogrammer. Grepet NRK tar ved å overlate mikrofonen til en muslimsk, ung kvinne for å spørre og dvele ved spørsmål rundt kommende stortingsvalg, er det ingen grunn til å kritisere. Snarere tvert om. Det kan gi spennende perspektiver som noen og enhver av oss kan lære noe av.

Korset i nyhetene

I denne hijab-saken har selvsagt det monomane miljøet rundt HRS (Human Rights Service) og Hege Storhaug grepet folkelig uvitenhet begjærlig. De peker på det tilsynelatende motsetningsforholdet mellom forbudet den kvinnelige nyhetsreporteren i NRK Sørlandet opplevde da hun ikke fikk bære et lite kors i halsgropen – mens en ung muslimsk kvinne derimot får bære hijab mens hun er på skjermen.

For uinnvidde virker det pussig.

Ikke alle skjønner forskjellen på forsøksvis objektive nyhetsprogrammer og selvstendige tittelprogrammer der utallige grep kan foretas for å gjenspeile samtiden – gjennom inviterte, ikke-ansatte programledere og deltakere. Blir folk opplyst om dette prinsippet, vil de også etter hvert forstå at reglene i NRK er rettferdige og gjelder alle – uavhengig av tro og livssyn. (Til forskjell fra praksisen med kun å sende de forkynnende programmene for kristendommen).

Facebook-hysteri

NRK bør motta hijab-reaksjonene med kjølig ro. Ledelsen vet at det er lett å fyre opp folk gjennom Facebook-initierte klageaksjoner til Kringkastingsrådet. At redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen og den kristen-konservative Aftenposten-spaltisten Espen Ottosen forsøker å balansere med sine typiske «Jo, men…»-kommentarer også i denne saken, bør også møtes med et skuldertrekk.

Skulle det være noe å reagere på når det gjelder NRKs praksis rundt religionsmangfoldet, måtte det jo være at NRK forbyr nyhetsmedarbeidere å bære religiøse symboler i nyhetssendinger samtidig som NRK tillater å la en nyhetsmedarbeider holde radioandakter hos sin arbeidsgiver. (Sjekk medienes Vær varsom-plakat, paragraf 2.2.)

Dette paradokset er det kun en kristen presseetikk-veteran (Gunnar Bodahl-Johansen) og undertegnede som offentlig har reagert på. Siden dette dreier seg om en kristen medarbeider og ikke en muslim råder stillheten.

Listhaug, Borten Moe, Solberg og Helleland bør tenke seg om

Hysteriet rundt hijab-saken i NRK bør mane til ettertanke. Ikke minst blant politikere i FrP med Sylvi Listhaug i spissen. Deres populistiske utspill rundt våre nye landsmenn, asylsøkere og flyktninger er i ferd med å skape en stemning blant deler av den norske befolkningen som ikke er et moderne, mangfoldig samfunn verdig.

Det bidrar heller ikke til ro og nøkternhet når også lederen i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, hans partifelle Ola Borten Moe, statsministeren Erna Solberg og hennes kulturminister Linda Hofstad Helleland kommer med dulgte advarsler om trusler og press mot norske verdier.

I stedet bør våre folkevalgte gå foran befolkningen med oppmuntringer til å tenke prinsipielt, legge vekt på likebehandlingsprinsipper og menneskerettighetene. Det er på høy tid å avslutte unnskyldningene med at Norge ennå er en novise når det gjelder pluralisme. Vi har hatt kulturelt og religiøst mangfold lenge nok nå – på godt og vondt – til å forvente edruelighet og større saklighet i møte med de utfordringene som denne regnbuen gir oss.

Vi har stengt kommentarfeltet under denne artikkelen.

Siste nytt i Kommentar

Nei, HEF gjør ikke knefall for niqab-bruk i skolen

KOMMENTAR: Det er ikke slik at det å si nei til nasjonalt forbud, innebærer at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere, understreker Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig.

Toleransens selvmorderiske paradoks

KOMMENTAR: Er vi blitt så tolerante for ekstremisme at toleransen i seg selv er blitt et problem? Karl Poppers legendariske formulering av toleransens paradoks er mer aktuell enn på lenge.

HEF bør samarbeide med de sekulære muslimene

LEDER: Human-Etisk Forbund bør kjenne sin besøkelsestid og opprette kontaktpunkter med de sekulærmuslimske organisasjonene

 
Ny Tids avskjed med mainstream-virkeligheten

KOMMENTAR: Månedens utgave av Ny Tid ser ut til å være et temanummer om konspirasjoner. Dette har nok skadet avisens omdømme alvorlig. Men vil det nødvendigvis ødelegge omsetningen?

Er «konsensus» et meningsfylt begrep innen vitenskap?

Når mange vitenskapsfolk sier det samme, når konsensus hersker, betyr det strengt tatt ikke annet enn at en masse vitenskapsfolk sier det samme.

Gravøl for kommentarfeltet

Fra og med i dag stenger vi kommentarfeltet. Vi trodde det ville bidra til debatten, men i de fleste tilfeller har det jo ikke gjort det.