Hijab er islamismens uniform

Det flerkulturelle samfunn blir ikke mer flerkulturelt om politiet tillater hijab til uniformen. Snarere er det et bevis på at det flerkulturelle samfunn har mislykkes.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.02.2009 kl 10:52

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg forestilt meg at Norge skulle gå inn for ordningen som Politidirektoratet nå har sagt ja til. Det er et trist kapittel i landets historie hvis hijab blir tillatt til politiuniformen. Jeg vet at nordmenn forsvarer hijaben med argumenter hentet fra norsk sammenheng - som respekt for tro og religion, det å gi det flerkulturelle rom til å utfolde seg, respekt for individets frihet og toleranse for forskjeller i klesdrakt og tanker. Men om man hadde dukket litt under overflaten og skaffet seg innsikt i erfaringer fra muslimske land, ville vi nok ikke sett et så avslappet forhold til hijaben.

Hijaben er en islamismens kvinnedrakt, men islamisme er ikke islam. Islamisme er en politisk ideologi derivert fra islam, og en helt bestemt form for tolkning av islam. Det fins muslimske lærde som betrakter islamistene som frafalne muslimer og advarer mot dem som farlig tendens i moderne tid.

Hijaben er en politisk uniform som ble oppfunnet av de islamistiske Muslimbrødrene for drøyt 60 år siden. Beviset er rett og slett alle bilder i oppslagsverk og leksika, som viser at denne drakten ikke fantes før 1950-årene. Muslimske kvinner i de meste fundamentalistiske miljøene har alltid hatt en anstendig klesdrakt som har dekket hår og bryst. Men den har vært noe annet i mote og form enn den islamistiske hijaben. Min mor brukte aldri den islamistiske hijaben. Hennes mor brukte den heller ikke. Det samme gjelder mødrene til de fleste kvinner i Norge som i dag bruker hijab.

Det fins forskjellige klesdrakter som etter muslimsk tradisjon er anstendige og som dekker hår og kropp. De er forskjellige i de ulike muslimske land. Den pakistanske kvinnedrakten er annerledes enn kvinners bekledning i Irak og Syria; i Marokko har kvinner kledd seg forskjellig fra kvinner i Indonesia og Tyrkia. Den islamistiske hijab som politiet nå aksepterer, sletter alle de kulturelle trekkene slik at man ikke vet hvilken kulturtilhørighet den muslimske politikvinnen som bærer hijaben har. Dette er ikke en flerkulturell handling, tvert imot, men en hijab som reduserer de ulike kulturene til en bestemt religiøs tolkning og forståelse.

Det betyr på ingen måte at enhver kvinne som bærer hijab er islamist, liksom en kvinne iført et palestinaskjerf ikke nødvendigvis er palestiner. Men vi har symbolet i et nøtteskall: Islamistene har et prosjekt for å islamisere samfunnet. Og de sier det rett ut at det er det de vil gjøre. Den egyptiske Al-Qaradawi, sentral tenker i Det muslimske brorskap og leder for det europeiske fatwa-rådet, har sagt dette utallige ganger på arabisk TV og på sin arabiske webside. Utsagnene er også blitt oversatt til norsk og publisert på nettet. Og Al-Qaradawi er den som gav fatwaen om demonstrasjonen mot Frankrikes hijab-forbud. Har ikke politiet vurdert dette? Har de ikke eksperter som kan arabisk?

Det har opp gjennom århundrene kostet Europa mye blod og smerte å skille stat fra kirke og politikk fra religion. Tillates hijab i politiuniformen svekkes dette skillet. Hijaben er et politisk-religiøst symbol som brukes som offentlig forkynnelsesredskap. Norge er et kristent land med kristendommen som religion, men staten driver ikke med kristen misjon og tillater ikke statlig kristen forkynnelse. Tillates hijaben vil det automatisk bety at staten forkynner islam.

Det flerkulturelle samfunn blir ikke mer flerkulturelt om politiet tillater hijab til uniformen. Snarere er det et bevis på at det flerkulturelle samfunn har mislykkes. Et flerkulturelt samfunn innebærer at fremmede kulturer har rett til å bli en del av samfunnet når disse kulturer og religioner integrerer seg i demokratiet. Islam burde da integreres og tilpasses demokratiet, ikke motsatt. Hijab-spørsmålet er et bevis på at islam ikke klarer å tilpasse seg demokratiet, og for å unngå kollisjon integrerer demokratiet seg i islam.

Men her har politiet heller ikke gitt muslimer mulighet til å vise at de faktisk kan være fleksible og tilpasningsdyktige. Hizbullahs gudfar, ayatollah Muhammed Hussein Fadlullah, var den sjiamuslimske lærde som sammen med Al-Qaradawi skrev oppropet som oppfordret muslimer verden over til å demonstrere mot Frankrikes lovforbud mot hijab. Da Fadlullah ble spurt om hva muslimske kvinner skulle gjøre hvis Europa insisterte på lovforbud mot hijab, svarte han: "Vi kan finne utallige løsninger. For eksempel å utstede en fatwa om at kvinner kan bære parykk som dekker håret." Hijaben i politiet betyr at islam blir tatt inn uforandret og automatisk overført til Europa istedenfor at muslimer stimuleres til å utøve fleksibilitet i møte med en utfordring.

Nordmenns tidsperspektiv er begrenset, og de fleste politikere og intellektuelle tenker ikke lenger fram i tiden enn 20-30 år. Det virker på meg som nordmenn av frykt for konflikter er villige til å åpne seg for alt mellom himmel og jord - på bekostning av sitt samfunns grunnleggende verdier. Folk stemmer på sine politikere i håp om et bedre liv for seg, men også for de kommende generasjoner. Men hvilken framtid vil Norge oppleve hvis man fortsetter denne grenseløse holdningen med å akseptere verdier som er i kollisjon med utvikling, åpenhet og kompromiss?

Nå vil Norge innføre en ordning fra England, men Norge er ikke England. Ikke har Norge like mange muslimer som England, og ikke har Norge noen kolonialistisk fortid å bøte på med slike hijab-lover, som virker som straff og selvpisking av samfunnet. Heller ikke har vi voldelige islamister i samme antall og med samme makt i miljøene, og vi trenger derfor ikke bruke hijaben i politiet som alibi mot anklager om islamfobi eller rasisme mot muslimer eller som kompromiss i innvandringspolitikk. Og innvandringen er først blitt en del av norsk hverdag bare de siste 20-30 årene.

Burde man da ikke heller vente litt med å gjøre slike "islamistiske" vedtak, som samtidig påfører mange muslimer problemer? For å tillate hijab vil oppmuntre - og mildt presse - andre muslimske jenter å bære hijab.

Jeg tror jeg var den eneste innvandrer med muslimsk bakgrunn som sendte brev til Politidirektoratet for å advare mot et forhastet vedtak som tillater muslimske kvinner å bli islamistiske politikvinner. (Les brevet her.)

Vi sekulære muslimer frykter ikke lenger først og fremst reaksjoner fra den muslimske minoriteten. Vi frykter nordmenn, norske avisredaktører og en politisk atmosfære som ser positivt på det eksotiske de ikke kjenner, mens de har mindreverdighetsfølelse når det gjelder sine egne verdier og livsstil. På grunn av denne holdningen frykter jeg framtiden.

Walid Al-Kubaisi er forfatter og frilansskribent. Han betegner seg selv som humanist og sekulær muslim.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon