Barn og unge protesterer overfor lokale myndigheter.

Hekseforfølgelser skaper økt fattigdom

Heksetro og drap på "hekser" i Afrika er en utfordring knyttet til kampen mot fattigdom som angår humanister både i Afrika og ellers i verden, skriver den nigerianske humanisten Yemi Ademowo Johnson.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.10.2008 kl 19:51

"The campaign to make poverty history - a central moral challenge of our age - cannot remain a task for the few; it must become a calling for the many".
(tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, oktober 2006)

Utfordringen fra Kofi Annan er vanskelig; det er et kampsignal til alle verdensborgere om å gjøre sin del, sitt beste, i kampen for en verden fri for fattigdom. Vi afrikanske humanister må ta denne utfordringen seriøst for at vårt kontinent skal ha håp om en bedre framtid. Likevel ser vi at muligheten for en snarlig utryddelse av fattigdom i Afrika, særlig i Sub-Sahara Afrika, forblir en illusjon når vi betrakter omstendigheter og hendelser som omgir oss daglig.

17. oktober er FNs internasjonale dag for utryddelse av fattigdom. I vårt humanistperspektiv er det et fenomen som har en særlig effekt på fattigdom og fattigdomsutryddelse vi skal se på: nemlig hekseri og heksedrap.

La oss starte med definisjonen på hekseri: Hekseri er, ifølge filosofen Bertrand Russel, "et sammensatt fenomen som trekker veksler på folklore, trolldom, demonologi, kjetteri og kristen teologi". World Book Encyclopedia beskriver det som "bruken av angivelig magiske krefter generelt til å skade eller ødelegge eiendom". Fra dette kan vi avlede en definisjon av "heks" som en person som er antatt å ha ervervet slike krefter fra "onde makter", det vil blant annet si, makt til å vite alt og til å ødelegge liv. Mens "heks" er et nøytralt navn har ordet en kjønnsmessig konnotasjon. En "mannlig heks" er kalt magiker, mens en "kvinnelig heks" er kalt "heks".

Heksetroen har oppstått mange steder i verden, i en eller annen form. Mens det ble særlig framtredende i Europa mellom år 1400 og 1700, har troen på hekser og deres onde krefter eksistert for afrikanere i århundrer før det. Men for Afrika er det fortsatt slik at troen på heksekraft sprer panikk og død. Denne blomstrende overtroen, blottet som den er for fornuftsmessig vitenskapelig bevis, får næring fra de uutholdelige og svært fattigslige livsbetingelsene mange afrikanere lever under. Levekårene oppleves som uforståelige og uforklarlige, og derfor har man behov for syndebukker - "heksene". Dette skyldes ikke minst den moderne tids svindlere, pinsepastorene.

Gjennom pinsekristendommen og helbredende kristendoms ankomst til Sub-Sahara Afrika de seinere tiår, har disse kirkene vært med og styrket heksetroen. De pinsekristne aksepterer eksistensen av hekser og heksekraft og påstår at de har makt til å beskytte mot deres onde krefter. Det forklaringspotensialet som ligger i sosiale, helsemessige og økonomiske problemer blir skjøvet til side og utradert til fordel for den "åndelige" dimensjon: "heksene" har skylden, og de er stort sett aldrende kvinner og uvitende tenåringer.

For å markedsføre kirkene sine har de fleste av disse pastorene tydd til demonisering av eldre, stort sett fattige enker eller barnløse kvinner og uskyldige barn. De er hekser som må bli "befridd" og "frelst" fra mørkets krefter. Denne ukritiske syndebukktankegangen øker i omfang på grunn av de tilsynelatende uforbederlige økonomiske forholdene innbyggerne i Sub-Sahara Afrika lever under. De er frustrerte, men blir hjernevasket til å tro at deres viktigste fiender ikke er korrupte regjeringsansatte, inhuman politikk eller deres egen evne til å gjøre det beste ut av sitt potensial her og nå. Istedenfor blir de forført til å tro at det er "heksene" - i familien eller i nabolaget - som åndelig har arbeidet mot deres lykke. Basert på "profetier" blir de uheldige syndebukkene som beskyldes for å være hekser stilt overfor to muligheter: enten å tilstå sine "tallløse fordervelige synder" og bli frelst, eller risikere å bli drept, som i de fleste tilfeller betyr steinet til døden.

Uansett hva de velger vil resultatet bli forferdelig, enten død gjennom steining eller sosial utestegning og et liv utenfor samfunnet og reduserte muligheter generelt.

Som tidligere nevnt er heksetroen like gammel som menneskeheten selv, men heksedrap (altså det å drepe "hekser") er et nytt fenomen, især i Sub-Sahara Afrika. I tidligere tider ble ikke afrikanske "hekser" drept, men de fikk gaver og ble appellert til fordi folk ønsket deres støtte på alle livets områder. Ingen afrikanske samfunn støtter heksedrap i noen form. Moderne heksedrap har røtter i de europeiske hekseforfølgelsene mellom 1400 og 1700. Kirkens og kirkefolks rolle tør være kjent. Det som kjennetegnet forestillingene den gang var at heksene ikke hadde noen som helst velgjørende rolle i samfunnet.

Det er trist å se hvordan man mange steder Afrika i dag opptrer som i Europa under hekseforfølgelsene. Og som en konsekvens av dette er kontinentet i dag hjemsøkt av alle de indikatorer på underutvikling som karakteriserte Europa på samme tid. Selv om ingen stater i Sub-Sahara Afrika tillater heksedrap er det likevel slik at ansvarlige myndigheter ikke tilstrekkelig støtter opp om moderne vitenskapelig fornuft eller viser den nødvendige vilje til å fremme menneskerettigheter for alle, uavhengig av beskyldninger mot den enkelte. For de tillater at pinsepastorer og deres like - uten noen seriøs motstand eller rettsforfølging - med sine ødeleggende kampanjer og falske profetier forårsaker død og lemlestelse av "hekseavslørte".

Dette får alvorlige konsekvensene i forhold til fattigdomsbekjempelse. Her er noen:

- Religiøse kampanjers påstander om at all sorg og alt ubehag skyldes hekseri har ledet til drap på utallige kvinner, som i mange tilfeller faktisk er sin families hovedforsørger, og har forårsaket at mange barn er fratatt sjansen til å vokse opp på normalt vis på grunn av den stigma det å være "en liten heks" innebærer.
- Hus og eiendom er også blitt brent eller rasert i jakten på landsbyhekser.
- Mange religiøse afrikanere i Sub-Sahara Afrika har på grunn av den utbredte heksetroen henfalt til å konsultere heksedoktorer, eller sangomas, heller enn å arbeide overfor eller samarbeide med styresmaktene for å forsøke å utrydde fattigdom.
- Heksetroen har også hindret den vekst og kultivering av vitenskapelig forskning som er nødvendig for at vi skal kunne se et vitenskapelig og teknologisk gjennombrudd i dagens Afrika.
- Til sist, hekse troen har et evig kjønnsperspektiv; det er også en utspekulert måte å fortsette de ondskapsfulle tradisjonelle angrepene på kvinnekjønnet.

Heksetroen har hemmet veksten av fri kreativitet og gjort at mange i Sub-Sahara Afrika henfaller til skjebnetro, og besøker bare pastorer, alfas (muslimske heksedoktorer) og sangomas/babalawos (de tradisjonelle heksedoktorene) for å fri seg fra "forbannelser" og sånt som hjemsøker dem. En allerede i utgangspunktet mager inntekt blir gitt bort til disse moderne svindlerne i store biler for den åndelige "beskyttelsesservicen" de sørger for. I noen tilfeller er mikrofinanslån er blitt brukt for å finansiere "renselsesritualer" for å bli kvitt hekseri heller enn til den småskalaforretningsdrift det i utgangspunktet var betalt ut til.

At dette har en effekt på fattigdom er ikke vanskelig å forstå. Hvordan kan en mann som er gulsottsyk og overbevist om at det skyldes at han er forhekset, delta i myndiggjørende fattigdomsbekjempelsesprogrammer når en pastor forteller ham at "om han ikke støter fra seg en gammel kvinne i sin familie vil han aldri få suksess"? Og hva vil med nødvendighet skje med barn som får sine mødre drept som "hekser"? Hvordan kan et samfunn som er havnet i uføre på grunn av sin beroende på hekseri tenke ut og arbeide for en politikk ment å myndiggjøre og redusere fattigdom i slike samfunn? Hva med effekten på tekno-vitenskapelig utvikling, som er globaliseringens språk?

Slik kan jeg ramse opp, men det er det ikke behov for, for mitt poeng er gjort: den trangsynte troen og ondskapsfulle handlingen det å drepe "hekser" er uforenelig med en gjennomførbar fattigdomsutryddelsespolitikk. Heri ligger vår spesifikke utfordring som humanister: vi må arbeide sammen for å bekjempe denne irrasjonaliteten.

Vi afrikanske humanister som lever med og vemmes av denne overtroen og disse religiøst fargede mordene daglig, er utfordret - og vi har tatt opp kampen. Den nigeranske humanistbevegelsens "Stop heksedrap!"-kampanje og lignende aktiviteter drevet av Det ugandiske humanistforbundet aksjoner verdt å merke seg.

For humanister ellers i verden, som opptatt av bidra i kampanjen "Gjør fattigdom til historie", er utfordringen den samme: vi må alle bekjempe denne irrasjonelle overtroen som har potensial til å gjøre målet om utrydding av fattigdom uoppnåelig. Humanister må støtte prosjekt som fremmer vitenskapelig basert utdanning av folk og kampanjer som arbeider mot heksejakt og heksedrap gjennom frivillig bistand og å finansiere prosjekt. De kan også melde seg frivillig til å undervise eller arbeide med Afrika-baserte humanistprosjekt. Eller de kan hjelpe til med å finansiere eller samle inn midler til anti-heksedrapsprosjekt.

Det som har en direkte effekt på fattigdom - og som er kjernen i utfordringen for både afrikanske og ikke-afrikanske humanister - er å støtte og hjelpe personer beskyldt for å være hekser. Samt å samarbeide for å fremme en internasjonal politikk som vil pålegge stater å straffe forfølgelse og drap på "hekser". For det er bare når vi er forberedt på å støtte slike bestrebelser at vår søken etter en fattigdomsfri verden ikke bare forblir en illusjon, men vil kunne bli en realitet.

Framover!

Yemi Ademowo Johnson er filosof og antropolog, tidligere generalsekretær i IHEYO og nasjonal koordinator for Young Humanistas Network, Nigeria.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon