HEF er ikke noen

Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund.

HEF er ikke noen "mindretallstyrann"

Publisert 18.9.2006 "Majoriteten har bestemt at minoritetene har det bra". Smak på formuleringen. Jo, visst. Den er først og fremst morsom. Dessverre...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.09.2006 kl 22:58

Publisert 18.9.2006

"Majoriteten har bestemt at minoritetene har det bra". Smak på formuleringen. Jo, visst. Den er først og fremst morsom. Dessverre dekker setningen noe reelt. I en debatt med Agder-biskopen på Protestfestivalen i Kristiansand nylig, fikk jeg den igjen bekreftet.

I en rekke TV-debatter har presten Einar Gelius hevdet at vi har verdens beste religionsfrihet. Det hadde selvsagt kledd kjendispresten fra Vålerenga om han hadde vist en smule ydmyket på dette området. Er han den rette til å evaluere denne friheten som selv sitter i varmen og nyter de privilegier en statsreligion garantert i en grunnlov gir?

Biskop Olav Skjevesland har i motsetning til de fleste av HEFs medlemmer, lest historieprofessor Paul Knutsens 50-årsberetning om HEF, boka "Livet før døden". Skjevesland har gode kunnskaper om vårt forbund og om humanismen. Dessuten er han for et skille mellom stat og Den norske kirke. Han tar likevel ikke skrittet fullt ut. Han vil ha en egen særlov for Dnk. Biskopen framstår som en klok og belest mann. Men hva skjer når temperaturen i debatten stiger og kristne formålsparagrafer og kirkens misbruk av skoler og barnehager kommer på banen?

Tema for debatten var: "Er kristen-Norge offer for human-etisk mindretallstyranni?" Mitt bidrag på den stappfulle kafé Frk Larsen var å redegjøre for noen krenkelser det religiøse flertalls-Norge påfører livssynsminoriteter. Jeg rakk å nevne at voksne menneskers beslutning om ikke å døpe et barn medfører at barnet likevel blir oppført som tilhørig i Kirken dersom en av foreldrene er medlem i Statskirken. Jeg nevnte også at det kun kreves én forelders beslutning å døpe et barn, mens det må være konsensus mellom begge foreldre for å få barnet utmeldt. Jeg nevnte videre stigmatiseringen av minoritetsbarn i skoler og barnehager når Kirken valser over fellesinstitusjoner med visitaser, andakter, gudstjenester, salmesang og bønn. Også ydmykelsen med å være omringet av religiøse symboler når vi skal ta farvel med våre kjære, fikk jeg inkludert.

Hva er svaret fra den populære biskopen på Sørlandet?

- Du bruker marginale fenomener til å presse en hel kultur. Da er vi i nærheten av et mindretallstyranni, langet biskopen ut (Vårt Lands referat 14.9.).

Følgende kan ikke sies for ofte: Menneskerettighetene har den intensjonen å beskytte minoriteter ikke minst fordi majoriteter har en tendens til å overse konsekvenser av den makten de selv utøver. Å karakterisere de nevnte krenkelser minoriteter opplever som marginale fenomener, er et prakteksempel på maktutøveres blindhet.

Kristenfolket er i ferd med å miste privileger i det norske samfunnet. En av konsekvensene er nå strategien og påstanden om at kan bli for mye toleranse. Når hensynet til minoriteter medfører at kristne ikke lenger kan behandle og betrakte skolen som en innbydende misjonsmark, går det altså for langt. Dessuten, vi som står bak ønsket om livssynslikestilling og ønsker at fellesinstitusjoner skal være livssynsnøytrale, har nemlig ikke verdier. For oss "er intet sant fordi alt er sant". Denne stadige framførte usannheten er uttrykk for et desperat forsøk på å beholde kristenprivilegiene.

Kristenfolket vil oppleve flere tilbakeslag framover. De kristne formålsparagrafene i offentlige skoler og barnehager står for fall. Ikke fordi HEF har mediemakt, som biskop Skjevesland så sjenerøst hevdet under Protestfestivalen. Grunnen er at menneskerettighetene nå er overordnet i norsk lovgivning. En nestor i norsk rett, Carsten Smith, skrev dette i Aftenposten 22.4.06: "Folkestyret gir gjennomslag for flertallets vilje. Menneskerettighetene setter grenser for hva flertallet kan beslutte".

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Har kanskje HEF "tatt over makta i samfunnet" likevel? Slik så ihvertfall billetten ut til det debattmøtet Jens Brun-Pedersen omtaler i denne kommentaren.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!