I dag ble det klart at Den norske kirke ønsker at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort.

Har kirken glemt kvinnen?

Kirkerådet støtter en radikal utvidelse av reservasjonsadgangen, men har tydeligvis glemt kvinnen, skriver HEFs fagsjef Bente Sandvig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.03.2014 kl 12:08

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk Forbund.

Se bildet større

I morgennyhetene på NRK i dag kritiserte generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, kirkens åpning for at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort. Les mer på HEFs nettsider.

KOMMENTAR: Kirkerådet har utarbeidet høringssvar til regjeringens forslag om å lovfeste en reservasjonsmulighet for fastleger når det gjelder abort. Kirkerådet er kritisk til lokal selvbestemmelse i saken, men går ellers lite inn på de praktiske sidene ved forslaget.

Samtidig går Kirkerådet langt i å støtte det som også er Human-Etisk Forbunds poeng: Legen har etter gjeldende abortlov og prosedyre rundt henvisning, ikke noe medvirkningsansvar i forhold til om abortinngrepet utføres.

Jeg har lyst til å berømme saksframlegget den kirkelige administrasjon har utarbeidet. Det er et saklig og godt utgangspunkt for å vurdere saken prinsipielt om man har et religiøst ståsted. Svakheten er at kvinnen/pasienten knapt er kommentert. Dermed mangler viktige aspekter når man skal veie ulike hensyn mot hverandre.

Ut fra saksgjennomgangen mener jeg faktisk det hadde vært vel så logisk å komme til den motsatte konklusjon:

Fordi fastlegen ikke har en aktivt medvirkende rolle når det gjelder om abortinngrepet skal foretas eller ikke, er det vanskelig å se rimeligheten i at de kan påberope seg å være part i en samvittighetskonflikt. Og ikke minst påberope seg en reservasjonsmulighet overfor oppgaver som helsepersonell på sykehus ikke kan reservere seg mot.

Fordi fastlegen ikke har en aktivt medvirkende rolle når det gjelder om abortinngrepet skal foretas eller ikke, er det vanskelig å se rimeligheten i at de kan påberope seg å være part i en samvittighetskonflikt.

Kirken skriver følgende om den eksisterende reservasjonsretten:

«Lovgiveren har derfor etter abortloven § 14 og abortforskriften 15 gitt helsepersonell rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved abortinngrep. Retten til fritak gjelder ikke mottaking, journalskriving og for- og etterbehandling. Kirkerådet støtter denne reservasjonsmuligheten og registrerer at det ser ut til at ingen i den påfølgende debatten setter spørsmålstegn ved dette.»

Videre om fastlegens rolle ved begjæring om abort:

«På skjemaet «Begjæring om svangerskapsavbrudd» underskriver kvinnen at hun anmoder å få utført abort og at: «Den lege som har skrevet under nedenfor har gitt meg opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger, og legen har spurt om jeg ønsker informasjon og veiledning om hvilken bistand samfunnet kan gi meg dersom mitt svangerskap fører til alvorlige vansker. Legen underskriver følgende: «Det bekreftes at de nevnte opplysninger er gitt. Derfor mener Kirkerådet at avgjørelsen om å begjære abort etter dagens lovgivning tydelig er kvinnens rett og ansvar.»

Dette er på mange måter sakens kjerne, og selv om saksframlegget presenterer dette på en ryddig måte, ser det ikke ut til at Kirkerådets medlemmer har tatt dette poenget:

Et sivilisert samfunn bør ta samvittighetskonflikter på alvor, der de faktisk finnes.

Men samtidig må en stat ha rett til å etterprøve om kravet om samvittighetsfrihet i en konkret situasjon eller yrkesrolle er legitimt. Siden en mulig reservasjon i tillegg vanskeliggjør ivaretakelse av andres rettigheter på en ikke-diskriminerende måte, er det rimelig her å avvise en radikal utvidelse av adgangen til reservasjon.

Jeg overlater siste ord til et sitat fra en medisinerstudent, gjengitt i Kirkerådets saksframlegg:

«Det å respektere og bistå en pasient med et annet verdiståsted enn ens eget kan fremstå som selve lakmustesten på ens moralsk-profesjonelle integritet.»

Mer om HEFs holdning i reservasjonssaken

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar

- Som motstander av religiøs forkynnelse i skolen forstår jeg frykten for yoga

DEBATT: Det er lett å latterliggjøre sørlandspolitikere og vestlandspastorer som kjemper mot yoga i skolen, kommunen og blant kristne. Klarer vi å se hvorfor latterliggjøringen er problematisk? spør hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen.

Kritisk tenkning i en kritisk tid

KOMMENTAR: Arnfinn Pettersen ser nærmere på forholdet mellom humanisme, politikk og kritisk tenkning, i den ferske spalten "Livssynsing".

Retten til å bestemme over eget liv. Hvorfor LIM ønsker forbud mot søskebarnekteskap

DEBATT: Et forbud mot søskenbarnekteskap vil være et viktig ledd i kampen mot ukultur og sosialt press, mener Dana-Æsæl Manouchehri.

 
– Religion og livssyn er mer enn krydder, det er å søke selve meningen med livet

KOMMENTAR: Ateisten Didrik Søderlind måtte be om unnskyldning for en litt nedvurderende kommentar på onsdag.

Vi som står utenfor «folkekirken», er ikke vi en del av folket?

KOMMENTAR: Også en viss president med gult hår deler befolkningen inn i «folket» på den ene siden, og resten av innbyggerne på den andre.

Født sånn for å bli sånn. Om epigenetikk og geitekillinger

VITENSKAPSKOMMENTAR: Erik Tunstad ser nærmere på den ofte misforståtte epigenetikken – vitenskapen om hvordan arvestoffet kan uttrykkes på ulike måter.

ANNONSE
Annonse