Nikolas Cruz i retten i Fort Lauderdale i april. Foto: Taimy Alvarez/NTBscanpix.

Har autisme skylda for massakrer?

KOMMENTAR: To massemordere som var diagnostisert med henholdsvis autisme og Aspergers syndrom, har skapt nytt liv i debatten om hvorvidt autister er farlige. Men kan vi egentlig forstå skolemassakren i Florida og bilmassakren i Toronto ved hjelp av denne diagnosen?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.05.2018 kl 12:32

For å ta skolemassakren først: 19 år gamle Nikolas Cruz er tiltalt for 17 drap og 17 drapsforsøk etter at han meide ned skoleelever og lærere ved en high school i Parkland i Florida, 14. februar i år.

Cruz skal være diagnostisert med ADHD, autisme og depresjon. Han hadde også en lang forhistorie med truende oppførsel og voldsepisoder, både hjemme, på skolen og i nabolaget. Og han hadde uttrykt ekstremt rasistiske holdninger og hat i en rekke retninger i sosiale medier, fulgt opp med trusler om drap og skolemassakrer. I tillegg hadde han skrytt av å ha drept dyr.

Massakren på skolen han selv var utvist fra, ser imidlertid ikke ut til å ha hatt noe klart mål. Cruz skjøt de som mer eller mindre tilfeldig befant seg innen rekkevidde.

Incel-revolusjonen

I motsetning til Cruz uttrykte canadiske Alek Minassian et klart motiv for hvorfor han styrte en bil inn i en menneskemengde i Toronto 23. april. 25-åringen var aktiv på diskusjonsforumer for såkalte incels, en forkortelse for involuntarily celibate.

På egne diskusjonsfora og blogger samles menn i «ufrivillig sølibat», for å dele sitt hat mot kvinner som «nekter» dem sex. Noe de mener å ha krav på. Minassian slo i en Facebook-status fast at massedrapet skulle være starten på et incel-opprør, som hevn for denne påståtte forbrytelsen.

Men Minassian, som drepte 10 mennesker og skadet ytterligere 16 før han ble tatt i live,
skal også være diagnostisert med Aspergers syndrom, en utviklingsforstyrrelse som regnes til autismespekteret.

Er autister farlige?

To massakrer, to massemordere med diagnoser i autismespekteret. Betyr det at autister er farligere enn andre?

En større svensk undersøkelse konkluderte med at svaret er nei, heller tvert imot. Ser man på mennesker med autisme, og unntar følgediagnoser, begår gruppen mindre voldskriminalitet enn det vi finner i den generelle befolkningen.

Det er altså andre eventuelle psykologiske problemer som er problemet når autister tyr til voldshandlinger.

Psykologen Maria Eckerd slår fast at hun ikke vet nok om Nikolas Cruz til å kunne vurdere autismediagnosen hans. Bildet som danner seg gjennom det vi vet om den trøblete historikken hans, peker imidlertid i en annen retning, mener hun: dyssosial personlighetsforstyrrelse. Det folk flest kjenner som psykopater.

Tre typer

Er alle massemordere psykopater? Hadde det bare vært så enkelt. Psykologen Peter Langman har forsket på gjerningsmennene og -kvinnene bak skolemassakre. I bøkene Why kids kill og School shooters, deler han dem inn i tre ulike kategorier.

Langman finner at skoleskyttere kan klassifiseres som enten psykopatiske, psykotiske eller traumatiserte. Over halvparten – totalt – har psykotiske trekk og symptomer på schizofreni eller schizotyp personlighetsforstyrrelse. 35 % har psykopatiske trekk og 25 % er traumatiserte. Andelen massemordere med psykose øker med alder. En del er både psykotiske og psykopatiske.

Langman understreker at ingen av delene alene fører til massedrap. Det er et avansert samspill med andre faktorer, som fascinasjon for andre massemordere, våpen og totalitære ideologier. Samtidig er det vanlig med personlige utløsende årsaker, som tap av kjæreste eller familie, eller at man mislykkes på skolen eller i arbeidslivet.

Psykopatiske drapsmenn dreper imidlertid flere enn de psykotiske og traumatiserte skoledrapsmennene, noe som kan skyldes bedre gjennomføringsevne og i en del tilfeller ren glede over å drepe.

Problemet med diagnoser

De fleste vil huske debatten rundt Anders Behring Breiviks mentale helse, i etterkant av 22. juli-drapene for snart sju år siden. To rettspsykiatriske vurderinger kom til ulike konklusjoner. I den første rapporten ble Breivik vurdert til å lide av paranoid schizofreni og være styrt av psykoser. I den andre ble han vurdert til å ha narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse og ikke være psykotisk.

Det sier noe om vanskene med å stille psykiatriske diagnoser. I tillegg kommer det at en diagnose satt i barndommen, ikke nødvendigvis vil være den samme når massedrapet finner sted.

Det leder oss over til en annen massedrapsmann: Adam Lanza stod bak en av de verste skolemassakrene i USAs historie, angrepet på Sandy Hook barneskole i desember 2012. Tjue førsteklassinger og seks lærere ble drept da Lanza stormet inn i et klasserom og begynte å skyte.

Lanza etterlot seg ingen pekepinn om hva som var motivasjonen for drapene. Han er heller ikke blitt knyttet til noen grupper eller ideologier. Derimot skal han ha vært diagnostisert med Aspergers syndrom og angst.

Langman ser imidlertid tegn til at Lanza kan ha utviklet schizofreni etter at diagnosen om Aspergers ble satt. Det forklarer i så fall mer enn en autismediagnose. I tillegg var han besatt av våpen, hadde falt igjennom på skolen og tegnet omfattende diagrammer over ulike massedrapsmenn. Alt dette er trekk som går igjen hos de som begår skolemassakrer.

Terrorisme og massedrap

Ofte forsøker man å forstå massedrap som enten begrunnet i ideologi eller i psykologi. Er det en kjent ideologi involvert, kalles massedrapsmannen en terrorist. Er det ikke det, regnes vedkommende som mentalt syk. Samtidig ses gjerne skolemassakrer og massakrer uten et kjent motiv som noe helt separat fra terrorisme.

En så forenklet fremstilling er ikke veldig fruktbar. Også terrorister kan være delvis motivert av personlige motiver og av psykiske problemer. Især har soloterrorister en høyere grad av psykiske problemer enn organiserte terrorister, ifølge terrorforskeren Ramon Spaaij.

I boken Understanding lone wolf terrorism påpeker han at det ofte kan være vanskelig å slå fast hvilket motiv som er det dominerende – et ønske om hevn for personlige frustrasjoner og problemer eller en egentlig ideologi.

Tilsvarende kan mange som begår skolemassakre hevde at de er motivert av ideologi og samtidig være styrt av psykologiske problemer og personlige nederlag. Problemet med slik klassifisering ble igjen tydelig etter massakren i Toronto, hvor en klar ideologi var uttrykt, uten at politiet ville kalle Minassian en terrorist – hvilket jeg mener er en klar feilvurdering.

Antakelig vil vi lære mer om både personlige, ideologiske og psykologiske problemer og motivasjoner når rettssakene mot Cruz og Minassian starter. Og uansett om autismediagnosene deres viser seg å være riktige eller ei, kan vi allerede være rimelig sikre på at det ikke er hele forklaringen.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...