ANNONSE
Annonse

Håpløs misjonsgjerning

Publisert 28.7.2007 Som 18-åring opplevde jeg å få et kall. Slagord og intens lesing av skrifter fikk meg til å se lyset, og jeg ble overbevist om at...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.06.2007 kl 07:59

Publisert 28.7.2007

Som 18-åring opplevde jeg å få et kall. Slagord og intens lesing av skrifter fikk meg til å se lyset, og jeg ble overbevist om at jeg måtte omvende flere.

Ivrig kastet jeg meg over folk jeg kjente som jeg trodde ville være mottagelig for min preken og messet mitt budskap: Meld deg ut av statskirka!

Jeg var overbevist om at hvis alle de ikke-troende medlemmene i Den norske kirke meldte seg ut, ville det etter hvert bli ganske tomt der - og begrunnelsen for fortsatt statskirke ville smuldre opp.

Jeg vet ikke i hvor stor grad budskapet gikk hjem hos mitt jevnaldrende publikum, men i så langt jeg kjenner til klarte jeg i hvert fall å få tre stykker til å ta konsekvensene av sin overbevisning og melde seg ut.

Selv om det går sakte, har oppslutningen om Den norske kirke sunket de siste tiårene. Andelen døpte av de nyfødte synker og færre gifter seg i kirken. I fjor meldte 8134 personer seg ut av Den norske kirke (i tillegg til at omkring 68 000, som feilaktig var oppført i statskirken i tillegg til et annet tros- eller livssynssamfunnet, ble strøket fra medlemsregisteret). Prosentandelen av befolkningen som er medlemmer i statskirka kryper sakte nedover mot 80 prosent. Nå er den nede i 82,7 prosent.

Og fortsatt er det sannsynligvis mellom 50 000 og 150 000 - det er helt umulig å vite eksakt antall - personer som står oppført som kirkemedlemmer, til tross for at de enten aldri er blitt døpt eller at de har meldt seg ut.

Men selv om 8134 er et gledelig tall, utgjør det mindre enn en halv prosent av medlemsmassen. Ut-av-statskirke-misjonærene må stå på hvis antall kirkemedlemmer skal synke raskere.

For det ser ikke ut som høsten og vårens sterke fokus på statskirkespørsmålet har ført til et ras av utmeldinger. Kanskje er det blitt noen flere, men det ligner mer på en bekk enn den fossen jeg som 18-åring trodde skulle komme hvis folk bare fikk høre de overbevisende argumentene.

Jeg trodde lenge at det bare handlet om det: å overbevise de ikke-troende i kirka om at de måtte melde seg ut. Etter hvert har jeg oppdaget at disse kanskje er noen av de vanskeligste å få ut.

Dette er folk som kan godt si "jo da, jeg skulle egentlig ha meldt meg ut". Hvis de tenker ordentlig nøye etter, synes de det er litt hyklersk på egne vegne å stå som medlem av et trossamfunn hvis trosgrunnlag de slett ikke deler. Men det er ikke viktig nok til at de nødvendigvis orker å bry seg med utmeldingen (selv om de ikke lenger trenger dåpsattesten sin for å komme i gang).

Og veldig mange av dem synes egentlig ikke spørsmålet om statskirke eller ikke spiller så stor rolle heller.

I det siste har denne gruppen statskirkemedlemmer fått en underkategori: nemlig de som alltid har tenkt at de burde ha meldt seg ut - siden de verken regner seg som kristne eller tror på noen kristenaktig gud - men som nå nøler fordi de er redde for islam og lurer på om ikke statskirka må bestå som en motvekt.

Dessuten har du jo de som hardnakket hevder at de ikke melder seg ut av noe de personlig ikke har meldt seg inn i. Et sånt medlemskap vedrører dem overhodet ikke. Punktum.

Alle disse utgjør etter det jeg kan forstå en ganske stor andel av medlemsmassen. Jeg møter dem i hvert fall stadig vekk.

Og så kommer i tillegg folk som Unge Høyre-leder Thorbjørn Røe-Isaksen. I Vårt Land (23.07.07) forteller han om sin erkjennelsesreise fra å kalle seg personlig kristen til å erklære seg som ateist. Men det har ikke ført ham ut av kirka. Tvert imot: selv om han har sluttet å tro på Gud, tror han fortsatt på kirka.

"Jeg tror det har en veldig positiv effekt at folk bygger livene sine på en tro. (...) [Kirken] representerer en viktig del av norsk ånds- og kulturliv, men for meg er den ikke viktig som religiøs institusjon", sier han til Vårt Land.

Så jeg har i det store og hele gitt opp misjonskallet. Det er for mange som ikke synes statskirkespørsmålet er viktig nok til at de gidder å melde seg ut. Og det er antageligvis mange ateister som Røe-Isaksen i Den norske kirke; ateister som kirka ikke gir noen mening til som religiøs institusjon, men som gir mening i kraft av å være, ja, vi får vel kalle det kulturarv.

Og det er ikke sikkert det kommer til å bli færre av denne gruppa kirkemedlemmer. Det representerer en utfordring for organisert humanisme som vi bare aner konturene av, og som vi nødvendigvis må ta innover oss.

Heldigvis er spørsmålet om forholdet mellom staten og kirka et prinsipielt spørsmål der kjøttvekta bør være irrelevant. Det mener nok også Røe-Isaksen som Unge Høyre-leder.

Og selv om denne kampen kan synes håpløs etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak, er det for tidlig å legge inn årene ennå.

For den som likevel skulle vurdere utmelding, trår misjonæren til en siste gang: Kjøttvekta bør være irrelevant, men den er viktig i mange statskirketilhengeres argumentasjon. Dess færre statskirkemedlemmer, dess mindre tyngde i akkurat det argumentet ...

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.