Gud og nummer 45

Publisert: 23.5.2008 Nettdebattene på dagbladet.no er et godt sted å lete etter mer uvanlige politiske synspunkter - for ikke å snakke om konspirasjo...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.05.2008 kl 10:03

Se bildet større

Religion er viktig i amerikansk politikk. Vil det bli Gud som setter en stopper for presidentambisjonene til norske mediers favorittkandidat, Barack Obama?, spør kommentator Øyvind Strømmen.


Publisert: 23.5.2008

Nettdebattene på dagbladet.no er et godt sted å lete etter mer uvanlige politiske synspunkter - for ikke å snakke om konspirasjonsteorier. Her om dagen kom jeg over en kommentar som kunne fortelle at norske mediers yndling i den amerikanske valgkampen, Barack Obama, er en «islamist», som aldri har tatt «et oppgjør med sin muslimske fortid og aldri [har] avsverget islam». Nettkommentatoren kunne faktisk fortelle at Obama «er det vi kaller en muslimsk sleeper agent».

Det er en vill historie, men likevel er det mulig at kommentatoren har fått med seg mer av amerikansk valgkamp enn man kanskje skulle anta. For tro det eller ei: Dette er faktisk et tema.

Ryktene om at Obama er eller i det minste har vært muslim har fått oppmerksomhet på et utall nettsteder, og har også blitt dekket av seriøse media. Den liberale avisen Chicago Tribune gjorde research rundt Obamas opphold i Indonesia som barn, og slo deretter fast at ryktene ikke har så mye for seg. Men avisen nevnte også at Obama hadde vært med sin stefar i moskéen noen ganger.

For noen er det mer enn nok.

Så langt har det gått at Obamas valgkamp-nettsted har en egen seksjon der det understrekes at han aldri har vært muslim, at han aldri har bedt i en moské og ikke minst at han er en «hengiven kristen».

Dette siste forteller kanskje enda mer om amerikansk valgkamp enn det muslimryktene gjør. I et land der over 40 prosent av innbyggerne går i kirken hver uke, er religiøs identitet viktig; og det å få med seg viktige kristne organisasjoner og ledere kan være avgjørende. Mange mener Bush vant de siste to valgene takket være konservative kristne. Mens gruppen Steven Waldman på nettstedet Beliefnet omtaler som «freestyle evangelicals» - mer moderate, men samfunnsengasjerte kristne som er opptatt av utdanning, helse og miljø - ikke har fått samme fokus i norske medier. De kan imidlertid ha vært et minst like avgjørende gruppe som de konservative kristne: i 1996 vant Clinton flest stemmer i denne gruppen, i 2000 var det Bush som fikk flest av deres stemmer. Waldman mener utslaget kan ha vært størst i nøkkelstater som Tennessee, Kentucky, West Virginia, Arkansas og Florida.

I kampen om denne velgergruppen er Obamas kirketilknytning viktig. Men - til liks med mellomnavnet Hussein og en påstått muslimsk fortid - har også Obamas kirke og pastor Jeremiah Wright skaffet karismatikeren trøbbel. Wright skal ha vært en inspirasjonskraft for Obama i flere sammenhenger, og det var han som stod for Obama-parets bryllup og som også døpte barna deres. Da er det ikke rart at Obama fikk seg et PR-messig skudd for baugen når det kom ut at Wright blant annet har sagt at Gud burde forbanne Amerika, og dessuten at pastoren har samarbeidet med den - slett ikke uten grunn - enda mer kontroversielle Louis Farrakhan.

Uavhengig av hva Obama måtte si om pastor Wrights uttalelser og forbindelser - han har etterhvert tatt tydelig avstand fra sin tidligere pastor - er det ingen tvil om at dette også kommer til å være en del av den amerikanske valgkampen. Går det riktig galt, kan det være at det blir Gud som setter en stopper for Obamas ambisjoner.

Men heller ikke for John McCain - som for lengst har vunnet nominasjonskampen på republikansk side - er religion et uproblematisk felt. McCain har nemlig et stort problem, og det er at mange kristenkonservative amerikanere rett og slett ikke liker ham (noe som delvis kan forklares med at han i nominasjonskampen i 2000 kritiserte blant annet Jerry Falwell og Pat Robertson).

Få konservative kristne kommer til å stemme på Obama eller Clinton, men en hel del av dem kan komme til å gjøre som den profilerte kristenlederen James Dobson. Dobson, grunnlegger av organisasjonen Focus on the Family, har sagt at han av «samvittighetsgrunner» rett og slett ikke kan stemme på McCain, og at har signalisert at han derfor ikke kommer til å stemme i det hele.

For å dra med seg flere av de religiøse velgerne er det derfor slett ikke utenkelig at McCain satser på en visepresidentkandidat som kan ha større appell hos de kristenkonservative. Baptistpresten Mike Huckabee - som blant annet mener at homofili er «syndefullt» og «abnormalt» - har sagt at han gjerne stiller sammen med McCain. Det er liten tvil om at akkurat det radarparet vil gi enhver demokratisk kandidat en tøff kamp. I så fall er det heller ikke usannsynlig at det amerikanske kartet i valgsendingene på TV igjen vil farges aller mest republikansk og rødt, og dermed at det amerikanske folket velger den eldste som noen gang har tatt fatt på presidentvervet (Reagan var riktignok eldre da han ble gjenvalgt).

Hvis så skulle skje kan Huckabee - en mann som mener at det er et uttrykk for samfunnets forfall at bønn ikke lenger er en del av skolehverdagen og som vil ha et grunnlovstillegg på plass for å fastslå at ekteskapet er mellom «en mann og en kvinne, livet ut» - bli USAs førtifemte president før noen aner ordet av det. Og det kan bli riktig interessant.

Siste nytt i Kommentar

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

 
Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.

– De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel

Som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer. Som kreftsyk skeptiker har Didrik Søderlind møtt en oppførsel fra slike folk som savner sidestykke.