Gud og nummer 45

Publisert: 23.5.2008 Nettdebattene på dagbladet.no er et godt sted å lete etter mer uvanlige politiske synspunkter - for ikke å snakke om konspirasjo...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.05.2008 kl 10:03


Publisert: 23.5.2008

Nettdebattene på dagbladet.no er et godt sted å lete etter mer uvanlige politiske synspunkter - for ikke å snakke om konspirasjonsteorier. Her om dagen kom jeg over en kommentar som kunne fortelle at norske mediers yndling i den amerikanske valgkampen, Barack Obama, er en «islamist», som aldri har tatt «et oppgjør med sin muslimske fortid og aldri [har] avsverget islam». Nettkommentatoren kunne faktisk fortelle at Obama «er det vi kaller en muslimsk sleeper agent».

Det er en vill historie, men likevel er det mulig at kommentatoren har fått med seg mer av amerikansk valgkamp enn man kanskje skulle anta. For tro det eller ei: Dette er faktisk et tema.

Ryktene om at Obama er eller i det minste har vært muslim har fått oppmerksomhet på et utall nettsteder, og har også blitt dekket av seriøse media. Den liberale avisen Chicago Tribune gjorde research rundt Obamas opphold i Indonesia som barn, og slo deretter fast at ryktene ikke har så mye for seg. Men avisen nevnte også at Obama hadde vært med sin stefar i moskéen noen ganger.

For noen er det mer enn nok.

Så langt har det gått at Obamas valgkamp-nettsted har en egen seksjon der det understrekes at han aldri har vært muslim, at han aldri har bedt i en moské og ikke minst at han er en «hengiven kristen».

Dette siste forteller kanskje enda mer om amerikansk valgkamp enn det muslimryktene gjør. I et land der over 40 prosent av innbyggerne går i kirken hver uke, er religiøs identitet viktig; og det å få med seg viktige kristne organisasjoner og ledere kan være avgjørende. Mange mener Bush vant de siste to valgene takket være konservative kristne. Mens gruppen Steven Waldman på nettstedet Beliefnet omtaler som «freestyle evangelicals» - mer moderate, men samfunnsengasjerte kristne som er opptatt av utdanning, helse og miljø - ikke har fått samme fokus i norske medier. De kan imidlertid ha vært et minst like avgjørende gruppe som de konservative kristne: i 1996 vant Clinton flest stemmer i denne gruppen, i 2000 var det Bush som fikk flest av deres stemmer. Waldman mener utslaget kan ha vært størst i nøkkelstater som Tennessee, Kentucky, West Virginia, Arkansas og Florida.

I kampen om denne velgergruppen er Obamas kirketilknytning viktig. Men - til liks med mellomnavnet Hussein og en påstått muslimsk fortid - har også Obamas kirke og pastor Jeremiah Wright skaffet karismatikeren trøbbel. Wright skal ha vært en inspirasjonskraft for Obama i flere sammenhenger, og det var han som stod for Obama-parets bryllup og som også døpte barna deres. Da er det ikke rart at Obama fikk seg et PR-messig skudd for baugen når det kom ut at Wright blant annet har sagt at Gud burde forbanne Amerika, og dessuten at pastoren har samarbeidet med den - slett ikke uten grunn - enda mer kontroversielle Louis Farrakhan.

Uavhengig av hva Obama måtte si om pastor Wrights uttalelser og forbindelser - han har etterhvert tatt tydelig avstand fra sin tidligere pastor - er det ingen tvil om at dette også kommer til å være en del av den amerikanske valgkampen. Går det riktig galt, kan det være at det blir Gud som setter en stopper for Obamas ambisjoner.

Men heller ikke for John McCain - som for lengst har vunnet nominasjonskampen på republikansk side - er religion et uproblematisk felt. McCain har nemlig et stort problem, og det er at mange kristenkonservative amerikanere rett og slett ikke liker ham (noe som delvis kan forklares med at han i nominasjonskampen i 2000 kritiserte blant annet Jerry Falwell og Pat Robertson).

Få konservative kristne kommer til å stemme på Obama eller Clinton, men en hel del av dem kan komme til å gjøre som den profilerte kristenlederen James Dobson. Dobson, grunnlegger av organisasjonen Focus on the Family, har sagt at han av «samvittighetsgrunner» rett og slett ikke kan stemme på McCain, og at har signalisert at han derfor ikke kommer til å stemme i det hele.

For å dra med seg flere av de religiøse velgerne er det derfor slett ikke utenkelig at McCain satser på en visepresidentkandidat som kan ha større appell hos de kristenkonservative. Baptistpresten Mike Huckabee - som blant annet mener at homofili er «syndefullt» og «abnormalt» - har sagt at han gjerne stiller sammen med McCain. Det er liten tvil om at akkurat det radarparet vil gi enhver demokratisk kandidat en tøff kamp. I så fall er det heller ikke usannsynlig at det amerikanske kartet i valgsendingene på TV igjen vil farges aller mest republikansk og rødt, og dermed at det amerikanske folket velger den eldste som noen gang har tatt fatt på presidentvervet (Reagan var riktignok eldre da han ble gjenvalgt).

Hvis så skulle skje kan Huckabee - en mann som mener at det er et uttrykk for samfunnets forfall at bønn ikke lenger er en del av skolehverdagen og som vil ha et grunnlovstillegg på plass for å fastslå at ekteskapet er mellom «en mann og en kvinne, livet ut» - bli USAs førtifemte president før noen aner ordet av det. Og det kan bli riktig interessant.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon