Gud og hans håndspåleggere

Publisert: 30.11.2007 Nok engang har norsk TV bidratt til oppsiktsvekkende publisitet for helbredelsespredikanten Svein-Magne Pedersen (Faktor/NRK1 2...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2007 kl 09:03


Publisert: 30.11.2007

Nok engang har norsk TV bidratt til oppsiktsvekkende publisitet for helbredelsespredikanten Svein-Magne Pedersen (Faktor/NRK1 25.11.2007 - se dokumentaren her). Nok engang fikk titusener syke se "bevis" for at sykdommer av mange slag kan drives bort ved denne predikantens forbønn.

Dette er klanderverdig av hensyn til dem som nå vil nære urealistiske forventninger til predikantens neste besøk i landsdelen, av hensyn til dem som må forsvare sine TV-publiserte vitnesbyrd i eget lokalmiljø (til tross for knær som igjen begynner å verke og hørsel som likevel vil kreve nye runder hos legen) - og av hensyn til alle dem som satset sin stolthet, ventet tålmodig i kø, og ble kjørt hjem igjen like syke.

Det er vanskelig å forstå at NRK ville sende et slikt program uten at disse risikofaktorer ble tillagt vekt og uten at medisinsk sakkyndige og folk med fagkunnskap innen psykologi, sosialantropologi eller tryllekunst ble bedt om kommentarer.

Jeg har sett programmer både på BBC og flere amerikanske kanaler hvor det samme tema (helbredelse ved bønn) er blitt behandlet journalistisk, men aldri uten at de fantastiske påstander om mirakler er blitt gjenstand for faglig vurdering. Kunne NRK laget et faktaprogram om en "alternativ" universalmedisin mot aids, angina pectoris og leddgikt uten at representanter for helsevesenet fikk et ord med i laget?

Men kan det ikke hende at noen faktisk ble friske, eller i hvert fall friskere, under Pedersens håndspåleggelse?

Jo, håndspåleggere oppnår ofte resultater av sin virksomhet, selv om det aldri er vitenskapelig dokumentert at dette gjelder "alvorlige" sykdommer eller åpenbare fysiske mangler som f. eks. forkrøplete lemmer.

Men ved vurderingen av spektakulære helbredelsesmøter må den positive effekten av suggesjon, lykkerus og fysisk berøring veies mot andre sykes skuffelse og de "hebrededes" senreaksjoner. Bruken av slike møter som bevis for guds eksistens og kristendommens sannhet reiser også spørsmål om intellektuell anstendighet.

Håndspåleggelse er et eldgammelt virkemiddel ved mirakel-kurer, slik det også er blant dagens populære New Age-healere. Det var intet tradisjonsbrudd at Svein-Magne Pedersen hadde sin egen stand på alternativmessa i Tromsø, side om side med kolleger av ulike livssyn - vanligvis kalt heksedoktorer i misjonslitteraturen.

Men det er fristende å spørre hvorfor også kristne forkynnere benytter håndspåleggelse ved forbønn for syke. Hvorfor er den allmektige gud avhengig av at Svein-Magne Pedersen holder om og stryker de sykes hoder og kinn mens han ber? Hvorfor kan ikke bønnen i seg selv utløse miraklet?

Svaret er at predikanter og healere i denne sammenheng baserer seg på nøyaktig samme psykiske og fysiologiske effekter: Såkalt varme hender, berøring av hode, hår, nakke og annen kroppsmassasje utløser velvære-reaksjoner. Slike reaksjoner kan være meget sterke.

Da jeg som næringsdrivende i yngre dager tjente gode penger, gikk jeg til frisøren på Grand og bestilte hodemassaje et par ganger i måneden. Hodepine, muskelsmerter og ryggproblemer forsvant som tåke for sola, for ikke å snakke om effekten det hadde på ubehagelige ettervirkninger av sene kvelder med representasjon på by'n.

Men driver ikke Svein-Magne Pedersen også med forbønn pr. telefon, og proklameres ikke helbredelser i massemøter hvor predikanter ber for tusenvis uten å legge hendene på dem?

Jo, det benyttes en lang rekke metoder av helbredere, som alle proklamerer positive resultater. (Ingen steder i verden er dette dokumentert som overnaturlige hendelser, til tross for løfter om store belønninger.) I denne kommentaren er det imidlertid håndspåleggelse som står i fokus, både fordi det er den mest vanlige praksis og fordi den har en spesiell teologisk status ved at Jesus selv benyttet seg av håndpåleggelse på syke (Markus, 6, 5).

Det er grunn til å anta at virkemiddelet var velkjent blant religiøse mystikere i oldtiden, og det var formodentlig i samsvar med Midt-Østens religiøse kultur at Jesus gav følgende befaling i sin siste samlingsstund med disiplene: "På de syke skal de legge sine hender og de skal bli helbredet." (Markus 16,18.)

Denne parole er med ulik iver blitt fulgt gjennom kirkens historie, men disse Jesu-ord ble selve marsjordren for det kristne trossamfunn som i disse tider feirer 100 år - pinsebevegelsen. Resultatet av disse håndpåleggelser er ifølge den samme bibeltekst "tegn" som "skal følge dem som tror" (Markus 16,17). Eller Troens Bevis som det også heter.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon