Lone Ree Milkær (Danmark), Jóhann Björnsson (Island) og Patrik Lindenfors (Sverige) gratulerer Human-Etisk Forbund – og Norge – med dagen.

Gratulerer Norge, for at dere har Human-Etisk Forbund!

Nordiske humanister er takknemlige

Det har stor betydning i våre nasjonale diskusjoner at vi kan henvise til et annet nordisk land der utviklingen er så langt foran, skriver Lone Ree Milkær, Jóhann Björnsson og Christer Sturmark.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.04.2016 kl 13:24

KOMMENTAR: På mange måter ligner de nordiske landene hverandre. Men det er kanskje mer utenpå en innenfra? Ser vi stort på det, har vi ganske mye til felles; vi har en felles forståelse av velferdsstaten, en felles mentalitet og en felles historie – noen deler mer krigersk enn andre.

Men på ett avgjørende punkt kan vi andre se med misunnelse på forholdene i Norge; Human-Etisk Forbunds suksess med sine 85.000 medlemmer, 250.000 konfirmanter og status i den offentlige debatt.

Det er selvfølgelig mange komplekse grunner til at humanismen har hatt så mye større gjennomslag i Norge enn i de andre nordiske landene, men en av grunnene er det utrettelige og profesjonelle grunnarbeidet gjort av et forbund bestående av engasjerte og dedikerte mennesker.


I disse dager kan Human-Etisk Forbund feire 60-årsjubileum og vi vil gjerne benytte anledningen til å si: Takk!

I de andre nordiske landene står vi på forskjellige trinn på den veien som Human-Etisk Forbund har gått gjennom de siste 60 årene. I Sverige er kirke og stat adskilt og Humanisterna har en vesentlig stemme i samfunnsdebatten. I Island har Sidmennt vigselsrett og får økonomisk støtte av staten, mens i Danmark er Humanistisk Samfund i ferd med å ta sine første skritt i kampen for likestilling og anerkjennelse for livssyn.

Som livssynshumanistiske organisasjoner har vi alle fått uvurderlig hjelp, sparring og støtte fra kompetente og dyktige ansatte og tillitsvalgte fra Human-Etisk Forbund underveis.

Det har stor betydning i våre nasjonale diskusjoner at vi kan henvise til et annet nordisk land hvor utviklingen er så langt foran når det gjelder likestilling av livssyn, og hvordan den humanistiske stemmen er så integrert i offentlige debatt.

Blant annet er arbeidet med «Det livssynsåpne samfunn» forbilledlig. Det samme må kunne sies om den helt nødvendige plassen Human-Etisk Forbunds seremonier har i mange nordmenns liv – la oss igjen nevne de 250.000 konfirmantene!

I en tid hvor humanisme, ateisme og kritisk tenkning stadig blir sett på som en utfordring mange steder i verden, er Human-Etisk Forbund også en viktig stemme i den internasjonale humanistbevegelsen. Human-Etisk Forbund fungerer som et eksempel på at det kan være nyttig å ha forbilder som lever etter idealene.

Det er fortsatt mange humanistiske utfordringer å ta fatt i, både i Norden og ute i verden. Vi gleder oss til å samarbeide med Human-Etisk Forbund de neste 60 årene for å skape et mer humanistisk Norden, og en mer humanistisk verden.

Takk for at dere er et forbilde for de andre humanistorganisasjonene i Norden. Takk for at dere går først og har mot til å skape diskusjon om livssyn og likestilling. Takk for at dere er et eksempel på at det å ta stilling til livssyn er en essensiell del av et samfunns etiske landskap.

Og til slutt: Gratulerer Norge med at dere har Human-Etisk Forbund – en stemme som fortsatt vil være en viktig stemme i samtale og visjoner om det livssynsåpne samfunn.

Med hilsener fra

Oversatt fra dansk av Even Gran

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon