God Saturnalia!

Publisert 3.12.2006 Jeg er nødt til å innrømme det. Selv om jeg i min ungdom ville ledd foraktelig av meg selv for å være så konvensjonell og konserv...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.12.2006 kl 23:03

Publisert 3.12.2006

Jeg er nødt til å innrømme det. Selv om jeg i min ungdom ville ledd foraktelig av meg selv for å være så konvensjonell og konservativ. Men hvert år - etter at de sommerlige feriedagene er over, så skuer jeg inn i høstmørket og tenker: Hva er det å se fram til nå? Hva kan jeg komme igjennom snøslapset med - uten å bli omfavnet av depresjonens fangarmer? Jeg ser fram til noen årlige tradisjoner.

Langt der borte i november og desember skimter jeg lys, lukt av julemat og summing av vennlig diskusjon rundt hyggelige bord. Det er pinnekjøttet og lutefisken som får meg ut av tungsinnet som kan overmanne noen og enhver når vi ser hvor lenge det er til det neste bruddet med hverdagene. For ikke å si - det er forventningene til disse velsmakende og mentalhygieniske samlingene rundt måltider - som gjør at de mørke dagene kan bli lettere å komme igjennom.

Det er nettopp tradisjonen, ja - gjerne det konvensjonelle rundt disse ritualene som gjør at jeg med glede ser fram til stevnemøtene. Jeg vet menyen, med hvem og hvor vi skal treffes i tida før jul. Smaken av pinnekjøtt, lutefisken og akevitten er for min del spart til deler av november og desember. Derfor blir samlingene eksklusive - noe er spart for disse anledningene. Hverdagene viker.

Men denne vekten på måltidet og samværet rundt et bord i tida før jul - før årsavslutningen, kan man sette dette i en historisk tradisjon - eller er dette et utslag av moderne forfall, dekadens og overfladiskhet?

Det er et interessant tema og følgende er dessverre sjelden skolelærdom: Går vi tilbake til 496 år før vår tidsregning, altså over 2500 år tilbake, så finner vi sannelig meg mye av grunnlaget for vår måte å feire jul på. Da startet romerne sin julefeiring, Saturnalia - som pågikk fra 17. til 24. desember. Hva var ingrediensene i feiringen? Gaver, store festmåltider, humoristiske taler, spising av dadler, fiken, nøtter og kaker i menneskeskikkelser, mandel i grøten og opptog med tente lys i hendene. Dette var en lys fest. Jeg våger påstanden: Behovet for sosialt samvær er like gammelt som mennesket selv.

I den gamle norrøne kulturen hadde de også sans for slikt. Feiringen av grøden som var kommet i hus, bestod i å drikke jol. Nåde den storbonden som ikke oppfylte sin plikt og hadde brygget ølet ferdig til ylinotti , 12 - 13 januar. Senere flyttet Kong Håkon den gode - ved kristendommens innføring, denne feiringen til det romerske vintersolvervstidspunktet - der jula ligger også i dag.

La oss nå ikke glemme at det finnes mange måter å feire jul på, og at noen ikke gjøre det i det hele tatt. Noen muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge, feirer jula. Neppe av religiøse, men snarere av sosiale årsaker. Og på den annen side - det finnes kristne som ikke feirer jul - fordi de ser på det som en hedensk tradisjon.

Noen er i stand til å kose seg alene i jula, noen foretrekker det framfor støyende familiesammenkomster. Andre - som en venn av meg, gjennomførte en helt annen variant for få år siden. Han fylte ryggsekken med øl og dro ned til Akerselva i Oslo julaften for å dele det flytende med byens løse fugler som satt under ei bru der. Med det uflidde skjegget og halvlange håret var det få som mistenkte han for å være en godt betalt redaktør. Trolig var han lei av familielykke og påtvunget harmoni denne jula. Og fant selskap blant dem som befant seg på siden av det konvensjonelle livet. For å si det slik, det var ikke barnet født i Betlehem som fikk han til å slå seg ned blant de utstøtte, det var snarere en egoistisk trang til å se seg om og høste nye erfaringer, vil jeg tro.

Det finnes heldigvis ikke en mal vi behøver å følge verken før eller på selve julaften. Men det å ha - og ta vare på noen private tradisjoner vi kan se fram til - er kanskje noe som kan være i nærheten av livsvisdom. Måltider varer dessverre ikke lenge, pakkene pakkes raskt opp og kveldene går fort. Mon tro om ikke forventningene til de forutsigbare opplevelsene er vel så viktige?

Skål, venner! Vi går snart mot lysere tider.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon