Fri tankes fugletitterguide til humanister fra Fri tanke nr 3-2003. FOTO: Sven Tveit (illustrasjon)

Fugletitterguide til humanister

Det finnes et mangfold innen norsk kristenliv, men det finnes også ulike arter humanister. Her er Fri tankes uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til dem.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.03.2018 kl 10:47

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Denne saken er 15 år gammel og gjenspeiler artikkelforfatterens tolkning av Human-Etisk Forbunds medlemmer og tillitsvalgte anno 2003. Artikkelen stod opprinnelig på trykk i Fri tanke nr 3-2003.

Når man ser på det salige mangfold som finnes i norsk kristenliv, fra tungetalende karismatikere til sindige kulturkristne, er det lett å glemme at bredden er minst like stor blant landets humanister. Så i anledning av våren har vi her i Fri tanke dratt ut fra kontoret, brukt telelinsa og kommet tilbake med en guide til ulike arter humanister.

PRESTEHATEREN

Se bildet større

Prestehateren FOTO: Sven Tveit (illustrasjon)

Prestehateren hekker gjerne på møter i Hedningsamfunnet eller han brisker seg på avisenes leserbrevsider. Han ser på sitt livssyn som en negasjon av kristendommen, og er derfor mot samarbeid over livssynsgrenser. Hele poenget må da være å arbeide mot, ikke å samarbeide med, kristne? Prestehateren mener Bibelen – som han kan utenat – er full av logiske inkonsekvenser og undertrykkende påbud, men han blir ironisk nok indignert hvis kristne ikke følger disse utdaterte påbudene til punkt og prikke.

RØDVINSHUMANISTEN

Se bildet større

Rødvinshumanisten FOTO: Sven Tveit (illustrasjon)

Rødvinshumanistene flokker til middagsselskaper i sentrale (og vestlige) strøk i storbyene, eller samles på universitetsfakulteter for fag med estetiske tilsnitt. Hun svermer for katolisismen, noe som er litt ironisk siden hun har meldt seg ut av Statskirken nettopp på grunn av kirkens standpunkter om abort, kvinnelige prester eller homofile. For å bøte på dette pynter hun gjerne redet med et ikon eller to og har eleverte samtaler med sine konverterte venner.

NEW AGE-HUMANISTEN

Se bildet større

New Age-humanisten FOTO: Sven Tveit (illustrasjon)

New Age-humanisten skulle gjerne vært heks og er overbevist om at hun ville blitt brent på bålet hvis hun hadde levd for hundre år siden. Hun har sjelden akademisk utdannelse, men kompenserer for dette med kvinnelig intuisjon og et åpent sinn. New Age-humanisten mener at alt i naturen henger sammen og at religionene ikke hadde vært så ille hvis det ikke var for de fæle dogmene og mannsdominansen. New Age-humanisten sysler derfor med heksefeminisme, østlige meditasjonsteknikker og urtemedisin. Forresten må jo buddhisme være OK, siden buddhister ikke tror på noen Gud.

RADDISHUMANISTEN

Se bildet større

Raddishumanisten FOTO: Sven Tveit (illustrasjon)

Raddishumanisten finnes i politiske partier og organisasjoner på venstresida. Hun ser humanismen som en logisk forlengelse av sitt partis politikk og blir derfor ofte overrasket over at humanister hun møter kan ha andre politiske oppfatninger. Raddishumanisten synes nemlig at «humanister» som ikke har valgt side i Eritrea-konflikten ikke er verdige betegnelsen. Hun har gjerne høy utdannelse og boligstandard, men kompenserer ved uvøren bekleding – særlig ved høytidelige anledninger.

IDEOLOGEN

Se bildet større

Ideologen FOTO: Sven Tveit (illustrasjon)

Ideologen har høy utdannelse og segneferdige bokhyller. Ideologen mener humanismen skal være et helhetlig livssyn og han savner eksklusjonsparagrafer og opptaksprøver – og et humanistisk synonym for «korstog», siden han er på et slikt tog mot alt som smaker av antroposofi eller
alternativmedisin. Ideologen synes at respekt for menneskeverdet er finfint, men kan være litt slitsomt å gjennomføre, siden det innebærer at han må høre på folk som han jo vet tar feil. Seremonier er også bortkastet, ikke minst begravelser. Særlig hans egen.

DEN JORDNÆRE HUMANISTEN

Se bildet større

Den jordnære humanisten FOTO: Sven Tveit (illustrasjon)

Den jordnære humanisten kommer gjerne fra et lokalsamfunn der frikirkeligheten står sterkt og har derfor fått nok av misjonsiver og tungetale. Men i motsetning til prestehateren har den jordnære humanisten ingen glede av å krangle med kristenfolk, siden han gjorde seg ferdig med
det på ungdomsskolen. Den jordnære humanisten har derfor et livssyn som ligger på nivå med Kardemommeloven. Og hvis det var bra nok for Klatremus, er det bra nok for ham. Alle tilløp til abstraksjon og abrakadabra og lange tidsskriftartikler avvises kontant.

INGENIØRHUMANISTEN

Se bildet større

Ingeniørhumanisten FOTO: Sven Tveit (illustrasjon)

Verden er en stor maskin! Derfor bør vi ha et livssyn som er like rasjonelt som pensumbøkene på NTNU. Dette betyr at vi må høre mye, mye mer på ingeniørene enn vi gjør i dag. Ingeniørhumanisten arbeider i tekniske yrker eller i organisasjonslivet. Han har ingen åndelige behov og synes at seremoniarbeid og livssynsdebatt er bortkastet tid, siden slikt ikke får noen resultater som kan måles på grafer

Siste nytt i Kommentar

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Har autisme skylda for massakrer?

KOMMENTAR: To massemordere på autisme-spekteret har skapt nytt liv i debatten om autister er farlige. Men kan vi egentlig forstå ugjerningene deres hjelp av diagnosen?

Loven må noen ganger tillate det mange synes er moralsk betenkelig

KOMMENTAR: Bør aktiv dødshjelp forbli forbudt, selv om det kan være etisk riktig? Eller er det omvendt: Bør loven tillate aktiv dødshjelp selv om det skulle være moralsk betenkelig?

 
Genteknologiangstens uutholdelige letthet

Ved å endre to gener i arvestoffet for ris, kan vi redde 2,5 millioner liv – hvert år. Men vi må jo ikke «tukle med naturen» ...

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse