Frustrasjon og håp i kampen mot hekseforfølgelser

Aktivistene som bekjemper hekseforfølgelse av barn i Nigeria anklages både for å være Satans utsendinger og å overdrive problemet. Humanist og aktivist Yemi Ademowo Johnson rapporterer om frustrasjoner og håp fra felten.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.05.2011 kl 11:08

Dag for dag blir det klarere for meg at grunnleggende holdningsendringer i religiøst baserte saker kan være langt vanskeligere enn mange av oss har forestilt oss.

Arbeidet min organisasjon driver for å sikre liv og rettigheter for «barneheksene» (et arbeid støttet av HAMU) i den nigerianske delstaten Akwa-Ibom-delstaten er i så måte en vekker. Ulik andre intervensjoner jeg som aktivist har vært involvert i, som HIV/AIDS-forebygging; selvhjelpsprosjekter i lokalsamfunn osv., er kjernen i det problemkomplekset vi forsøker å forandre gjennom HAWK-prosjektet (initialene står for Humanists Against Witch Killings), tydeligvis mer kjært for mange enn vi forestilte oss. Spørsmål man kan stille: hva oppnår man med å stemple et barn som heks fra talerstolen under et fullsatt kirkelig vekkelsesmøte? Hva er den akkumulerte gevinsten for en kvinne som kutter av sin kusines finger for å få en tilståelse?

Hvordan kan vi best beskrive en lovens håndhever som spør etter en «liten gave» for å kunne arrestere en mann som bant en gutt mistenkt for å være en heks til et tre og forsøkte å hakke ham til døde? Er mine mange spørsmål uttrykk for frustrasjon? Det skal jeg verken benekte eller bekrefte. Men skal jeg beskrive vårt arbeid i Akwa-Ibom-staten så langt, er det frustrasjon lakkert med håp!

Vit at den støtten vi har fått fra Norge på ulikt vis, både finansielt, moralsk og ved at folk har brukt av sin dyrebare tid - betyr utrolig mye. Vi er dypt takknemlige! Og jeg forsikrer om at deres innsats og ressurser ikke er meningsløse eller ubrukelige.

Når det gjelder vårt arbeid i Akwa-Ibom, har jeg - sammen med de andre aktivistene fra Young Humanistas Network - for jeg vet ikke hvilken gang, gjennomgått prosessen og tidsbruken før vi bestemte oss for å gjøre en intervensjon i området. Vi har gjentatte ganger stilt oss spørsmål som «Var det noe som manglet?» «Hva slags tabber har vi gjort?». Men hver gjennomgang har overbevist oss om at vi tross alt tok riktige skritt til riktig tid. Først gjorde vi forundersøkelser i forhold til størrelsen på problemet og bakgrunnen til folk i området; deretter tok vi kontakt med andre NGOer involvert i prosjektet; et kort møte med NGOene på hva de gjorde, og deretter «hva slags intervensjon kan vi gjøre?» var det siste skrittet. I alle disse stegene har de berørte barna, lokalsamfunnet, lokale opinionsledere, politiet, kirkene, lokale styresmakter og statlige styresmakter vært sentral i vår tenkning. Våre aktiviteter har vært bygget rundt disse aktørene.

Men det har vært mange skjær i sjøen, som problemer i møte med samarbeidsuvillige lokalsamfunn. På slutten av 2009 undersøkte vi en sak hvor en far hadde angrepet sin sønn, men lokalsamfunnet nektet å samarbeide med oss. Her hadde en pastor stemplet en ung gutt som heks, og faren hadde helt syre på gutten i frustrasjon over alle de uhyrligheter pastoren påstod at gutten hadde begått. Vi fikk vite at et eldstemøte i lokalsamfunnet hadde bestemte at mannen ikke skulle overleveres til politiet fordi (ifølge vår informant) «han har hjulpet lokalsamfunnet med å bli kvitt en djevelsk gutt». For å dekke sporene, sørget de i samarbeid med menighetsrådet for at pastoren reiste sin vei og at navnet hans ble fjernet fra arkivene. Landsbyens besluttsomhet i denne saken var så sterk, at advokaten vi hadde hyret inn fryktet for sitt liv da noen av landsbyboerne fotfulgte ham ut av landsbyen. Seinere angrep de vår eneste informant i landsbyen. Lignende opplevelser har vi hatt i andre lokalsamfunn.

Vår neste ubehagelige overraskelse var angrepet på Sam Itauma, som er lederen for CRARN-senteret (Child Rights and Rehabilitation Network - NGOen som huser de mishandlede «barneheksene» og sørger for dem). Angrepet ble ledet av en populær kvinnelig predikant som var blitt utpekt som delaktig i stigmatisering av barn. CRARN-senteret ble angrepet, verdisaker ble stjålet av hennes medløpere og noen av våre folk ble arrester på feilaktig grunnlag. En «gudsfryktig mann» blant hennes tilhengere erklærte også åpent at alle vi (som jobbet med barna) var Satans agenter, og at vi var sent av Satans selv for å beskytte hans agenter, de berørte barna. Først brydde vi oss ikke videre om hans utbasuneringer, men til så erklærte han også at vi skulle bli tatt i arrestert av hans medsammensvorne og ført til «forløsning». Da vi forstod at noen av de såkalte kristne tok ham på ordet, skjønte vi at vi måtte ligge lavt en stund for å unngå lynsjing.

Lovens håndhevere ble vår neste hodepine. Vanligvis skulle man tro at politiet ville være velvillige og klare til å tilby en hjelpende hånd i slike tilfeller som de vi rapporterte, og deretter handle så raskt som mulig. Men slik har det ikke vært. Faktum er at rettsforfølgelsen predikanten Sunday Ulupya (mannen som påstod han hadde drept 110 barnehekser) - hvis arrestasjon fikk stor medieoppmerksomhet - har stoppet opp på grunn av slett politiarbeidet. Politiet er så korrupt at betjenter krever penger for å arrestere, penger for å fylle bensin på bilen sin og penger hver gang vi trenger beskyttelse (ellers vil de informere oss om at «det ikke er noe politi tilgjengelig nå, alle tjenestemenn er opptatte, ta kontakt seinere».) Hva i himmelens navn er de betalt for? Selv da vi klarte å foreta en sivil pågripelse av noen barnemishandlere og førte dem til politistasjonen, løslot vakthavende tjenestemann overgriperne etter å ha «blitt smørt» (dvs mottatt bestikkelse). Saken ble ikke fulgt opp. Til tross for det, vi er ikke ferdige, men hvem vil ikke følt seg ganske ferdig?

Gjennom alt dette har guvernøren i delstaten Akwa-Ibom, Godswill Akpabio, vært en støttespiller for våre aktiviteter. Ja, det lille vi har fått av respons fra politiet og gjennom vår kontakt med uvennlige landsbyer, skyldes delvis guvernørens åpne støtte til våre aktiviteter. Men da guvernøren bestemte seg for å gå mot oss i løpet av sitt intervju med CNN i slutten av august, ble vi virkelig frustrerte. «Hvordan kan han?» var det eneste vi klarte spørre hverandre. Tilfeldigvis var alle nøkkelpersoner i de involverte NGOene på dette tidspunktet samlet i Nigerias hovedstad Abuja til et strategimøte, sammen med to UNICEF-representanter og to representanter fra Bar menneskrettighetskomité fra England. To dager etter CNN-intervjuet brakte en regjeringsstøttet avis den skrikende overskriften om at regjeringen hadde utstedt ettersøkningordre på oss. Mange av oss måtte derfor ligge lavt igjen. Men dette er langt mer frustrerende enn tidligere problemer, for nå er det «vår gode venn» som er blitt vår fiende - av politiske årsaker. Politiske motstandere brukte nemlig vår rapport som bevis for Akpabios ineffektivitet da han stilte til gjenvalg. Av frykt for Sam Itaumas sikkerhet (siden han er den eneste nøkkelpersonen som bor sammen med barna nå), sørget vi for å få ham i sikkerhet på ukjent sted. Vi fjernet sim-kortene fra telefonene våre en periode, og vi skiftet transportmiddel ofte, selv på besøk mellom korte avstander.

Men når alt kommer til alt, etter som støvet nå legger seg etter denne siste konfrontasjonen med regjeringen (som altså er den ferskeste av våre frustrasjoner), har vi kommet til den erkjennelse at sannelig må noen egg knuses før man kan lage omelett. Vi har også funnet ut at publisiteten som en følge av konfrontasjonen var en fordel heller enn en ulempe. Opinionsledere i delstaten har lagt sin tyngde bak våre aktiviteter, noen pastorer som har deltatt på våre møter, har lovet å støtte oss mer; en del lokale grupper i området har ønsket oss velkommen på deres møter for å snakke med deres medlemmer; våre forsoningsforsøk er blitt styrket og bedre kjent; og ikke minst, antall barn som har trengt hjelp er blitt redusert. Derfor, selv om vi har vært kraftig frustrerte, vil vi likevel kunne se lys i enden av tunnelen, så lenge vi bare ikke gir opp disse hjelpeløse barna!

'Yemi Ademowo Johnson er prosjektleder for Young Humanistas Network i Nigeria. Les mer om organisasjonen og HAWK-prosjektet. Johnson har også vært medforfatter av Humanism, Ethics and Africa, samt medredaktør av Suffereth Not a Witch to Live om hekseforfølgelsene i Nigeria, utgitt nå i år.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...