Slike badedrakter er ikke populære i Frankrike. Foto: Charles Roffey, Flickr

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

Franske badebyers forbud mot badedrakten burkini viser den stygge siden ved landets forhold til all religiøsitet som strider mot flertallets katolisisme eller ateisme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.08.2016 kl 13:11

KOMMENTAR: Frankrike har vært utsatt for en rekke islamistiske terrorangrep de siste årene. Og i kjølvannet av angrepet i Nice hvor 86 mennesker mistet livet og flere hundre ble skadet, har den politiske ledelsen i flere badebyer kommet frem til at badedrakten burkini skal forbys på deres lokale strender. Logikken kan være vanskelig å forstå: Det har meg bekjent ennå ikke vært noen terrorhandlinger utført av damer i burkini.

Og ser vi på argumentasjonen fra franske politikere, blir det tilsynelatende enda mer forvirrende. Burkinien bryter visstnok med fransk sekularisme, den signaliserer islamsk ekstremisme, den er kvinneunderdertrykkende, det er uhygienisk å bade fullt påkledd, den er en provokasjon mot franske verdier. Ganske mye på en gang for en badedrakt som ble oppfunnet i Australia for bare litt over et tiår siden.

Fransk sekularisme

Frankrike har imidlertid en lang og ikke alltid like hyggelig historikk overfor religiøse minoriteter, hvilket det kan være lett å overse ettersom vi alle kan forstå at franskmenn er både redde og sinte i kjølvannet av de mange islamistiske angrepene.

Ofte er det den franske sekularismen – skillet mellom kirke og stat – som brukes for å legitimere tiltak mot minoriteter. Laïcité, som dette skillet kalles på fransk, dikterer blant annet at religiøse organisasjoner ikke skal utøve makt over politikken, og at religiøse symboler og ritualer skal være helt fraværende i statsapparatet. Opprinnelig har ikke laïcité noe å gjøre med privatmenneskers religionsutøvelse, men franskmennene har en lang tradisjon for å påtvinge sekularisme i det offentlige rom når det handler om «ufranske» religionsformer.

Sektskrekken

Går vi tilbake til midten av 1990-tallet, var det ikke muslimer som var den store stygge ulven som truet franske verdier, men nyreligiøse grupper. Også denne panikken oppstod i etterkant av dramatiske hendelser utført på bakgrunn av religion. Fra 1994 til 1997 døde 74 mennesker med tilknytning til den okkulte gruppen Soltempelordenen i flere separate tilfeller av mord og selvmord i Frankrike, Sveits og Canada. Det utløste naturlig nok sjokk og bekymring.

Frankrike nedsatte en kommisjon som skulle utrede «sektfaren». Og til tross for mangel på beviser for at problemet strakk seg utover akkurat denne konkrete gruppen, ble det opprettet en offisiell liste med «farlige sekter». Disse gruppene, ble det hevdet, utgjorde en fare både for menneskers fysiske og mentale helse, brudd på franske verdier, og for infiltrasjon i statsapparatet – altså brudd på laïcité.

Det statlige sektbyrået

I kjølvannet av rapporten ble det opprettet et statlig observatorium for å overvåke skadelige sektaktiviteter. Dette eksisterer den dag i dag, nå under navnet Miviludes. Byrået advarer mot sekterisk aktivitet, ikke minst hjernevask og utnyttelse av sårbare barn. I en rapport fra 2010 rapportere byrået for eksempel at en stor andel ungdommer føler seg truet av sekter, noe som i seg selv ble sett på som et bevis på sektenes farlighet. Ifølge Miviludes’ egne tall føler to av tre franskmenn at sektene er en fare for demokratiet.

Menneskerettighetsaktivister har på sin side reagert på at antisektlover og statlige antisekttiltak har gjort det vanskelig for helt fredsommelige religiøse grupper å samles og utøve religionen sin, enn si for medlemmene å inneha offentlige embeter.

Skiftende fiendebilder

Påfallende nok har Miviludes stort sett avholdt seg fra å legge seg opp i faren fra islam. Her er det fremdeles nyreligiøse apokalyptikere, alternativutøvere, okkultister, små kristne trossamfunn og andre grupper som vies fokus.

Argumentasjonen om sektfaren følger to hovedlinjer: en som handler om mental manipulasjon, og en annen som handler om faren mot Frankrike som nasjon. Det første argumentet er i beste fall vitenskapelig tvilsomt. Det andre er et særfransk fenomen som springer ut av den sterke stillingen til laïcité.

Til tross for at det aldri har vært lagt frem noen form for beviser for at nyreligiøse grupperinger har utøvd noen som helst innflytelse på den franske staten, kan forestillingen om en slik fare rettferdiggjøre en mistenkeliggjøring av private troende som knyttes til en «sekt» etter vage kriterier.

Å beskytte laïcité er å beskytte franske verdier, om man enn må bevege seg langt utover lovens opprinnelige hensikt – som var å skille staten og Den katolske kirke. Skillet skulle både sikre en sekulær stat og enkeltpersoners religionsutøvelse uten statlig innblanding.

Flertallets frykt

Over halvparten av franskmenn er fremdeles katolikker, og den suverent største gruppen for øvrig beskriver seg som ateister eller ikke-religiøse. Disse to gruppene definerer hva det er å være fransk, og det er ikke å delta i rare, nyreligiøse grupper, og heller ikke å signalisere religiøs tilhørighet i det offentlige rom.

I hvert fall ikke om den er muslimsk. Frankrike er ett av bare to europeiske land som har forbudt heldekkende ansiktsslør. Riktignok har den franske staten her argumentert med integreringshensyn, ikke med sekularisme. Viljen til å strømlinjeforme hva religion skal være og hvordan den skal fremtre, er allikevel felles for svært mange av argumentene som har vært benyttet.

Selvsagt er ikke burkini bare en badedrakt. Like selvsagt er det logisk at franskmenn flest er bekymret for ekstrem islam. Men Frankrikes måte å løse forholdet til religiøse minoriteter på er dessverre ikke styrt av beviselige sammenhenger. Det var ingen beviselig sammenheng mellom tragedien med Soltempelordenen og andre religiøse minoriteter i landet.

Og det er ingen beviselig sammenheng mellom å tvinge badende muslimske mødre til å kle av seg så de ser «franske» ut og en minsket fare for terror. Jo snevrere det franske idealet blir, desto større blir avstanden mellom «gode franskmenn» og utgrupper. Det i seg selv fører ikke til bedre integrering, og neppe heller et tryggere samfunn.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon