BOK:
KonspiraNorge: Romøgler og jødisk verdensherredømme – En rundtur i den norske konspirasjonsfloraen.
John Færseth
Humanist forlag 2013
334 sider

Terroraksjonen 22. juli gjorde for alvor konspirasjonsteorier aktuelt her til lands. I KonspiraNorge dykker John Færseth dypt ned i denne floraen. Boka er den første som utforsker konspirasjonsteorier som et norsk fenomen.

Hva bringer konspirasjonsteorier til Norge - et rikt land med et velfungerende demokrati og statsapparat? Hvem er disse menneskene, hva tror de på og hvor farlige er de?

Sammen på nettet

Gjennom et stort utvalg i materiale og intervju viser Færseth hvordan nye medier lar konspirasjonsteoriene blomstre, både i Norge og internasjonalt.

Fra å sitte i hver sin kjellerstue og skrive hver sin bok om Kennedy-drapet, har internett gjort det mulig å være i en kontinuerlig dialog. Her kan konspirasjonsteoretikeren oppdatere teoriene sine, knytte dem opp mot andre forestillinger, og ideer kan kastes frem og tilbake mellom deltakerne. Det er også enkelt å dele artikler og videosnutter gjennom sosiale medier og epost.

Flere av teoriene er det høyreorienterte miljø i USA som står bak, og Alex Jones er én av flere som blir trukket frem som forbilder for den moderne konspirasjonskulturen. I følge Færseth er konspirasjonskongen Alex Jones’ nettsted, «Prisonplanet», blant de 500 mest besøkte nettstedene i USA.

– Han har i årenes løp skapt seg et rykte som en slags konspirasjonsteoretikernes Carl I. Hagen. Han er ubehøvlet, unyansert og brautende, samtidig som han utvilsomt er i besittelse av en solid dose folkelig karisma, skriver Færseth.

Den stigmatiserte kunnskap

Det var gjennom alternativmiljøet at konspirasjonsteorier gjorde sitt inntog i Norge. Dette er en gruppe som er vant til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, og når en først stiller spørsmål ved vaksiner og kreftbehandling, hvorfor ikke også være skeptisk til omstendighetene rundt 11. september og holocaust?

Alternativmiljøet forfekter en stigmatisert kunnskap, et begrep som først ble introdusert av Michael Barkun i 2003, og er en «samlebetegnelse for alt det som av en eller annen grunn ikke har blitt tatt inn i varmen av mainstream-media og akademia».

KonspiraNorge ser blant annet tilbake til utbruddet av svineinfluensa i 2009, hvor ikke alle var like sikre på at det var et trygt valg å la seg vaksinere. Enkelte tvilte på myndighetenes motiver, mens andre mente vaksinen førte til autisme hos barn. Etter en samtale med Kjetil Andreas Dreyer, som hadde kastet seg inn i motstandskampen, tar boka like greit et strupetak på et knippe av de vanligste vaksinemytene.

Konspirasjoner over hele linja

Det er imidlertid ikke bare mennesker definert som alternative, eller høyreekstreme, som leker med konspirasjoner. Færseth viser hvordan et overdrevent kritisk syn på USA og Israel har gitt grobunn for konspirasjoner blant enkelte personer også på norsk venstreside. Tidligere SV-leder Berit Ås og fredsforsker Johan Galtung er eksempler på anerkjente aktører som har havnet ut på den konspiratoriske glattisen.

Det er også interessant å se hvordan til og med pop-ikon som Madonna og Lady Gaga ifølge enkelte har solgt sjelen til okkulte krefter. Det er nemlig ikke bare storpolitikken som rammes av konspirasjonsteorier, og kjendisene driver med ritualer rett foran nesen på oss.

– Det er en illuminatigreie som kalles «hiding it in the open», å skjule ting i all offentlighet. De maler med bred pensel i videoer og på scenen, men folk får det ikke med seg, forteller Nyhetsspeil-redaktør Hans Gaarder til Færseth over kaffekoppen.

Et journalistisk perspektiv

Denne journalistiske tilnærmingen og forfatterens oppriktige nysgjerrighet er bokas fremste styrke. Intervju med alt fra vaksinemotstandere, sentrale skribenter og nettdebattanter, til en caféavtale med «Bjørn», som fantaserte om å sprenge Stortinget, gir et usminket bilde av hvordan disse menneskene mener verden henger sammen.

Flere av intervjuobjektene er samfunnsdebattanter med tilknytning til det konspiratoriske nettstedet «Nyhetsspeilet», mens andre er tilfeldige mennesker som har stukket flygeblader i hendene på forfatteren under foredrag han har vært til stede på.

KonspiraNorges avgrensinger gjør derimot at vi vil vite mer om alt. Særlig kunne boka viet større enda plass til intervjuobjekter utenfor konspirasjonsfloraen, som har studert disse miljøene og forestillingene deres. Mens både historikere og folklorister tar for seg alt fra høyrevridde konspirasjoner og moderne antisemittisme, hadde det også vært interessant å høre en norsk statsviters perspektiv på konspirasjonsteorier om amerikanske styresmakter og israelkritikk som glir over i antisemittisme.

Men Færseth har i denne boken kommet med et viktig bidrag, og klarer å formidle et omfattende tema på en underholdende, billedlig og informativ måte.

Les også:

Ikke så bekymret for Nyhetsspeilet