Et gammelt spøkelse i Oslos gater

Samme hva man måtte mene om krigen i Gaza, forsvarer det ikke at guttunger går på jødejakt i Oslos gater. Antisemittisme er et problem vi må ta på alvor.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.02.2015 kl 12:04

Dagbladet 11. januar:

De tre 12- og 13-åringene har vært i menneskemengden under vandaliseringen av Oslo sentrum og en ga bort stein som eldre ungdommer brukte til å knuse butikkvinduer med. De forteller at eldre gutter ropte ut kommandoer om å knuse McDonalds og å jakte på jøder.

Antisemittismen er tilbake i Oslos gater. Og den er et stygt syn. Samme hva man måtte mene om krigen i Gaza (og jeg er for ordens skyld meget kritisk til den), forsvarer det ikke at guttunger går på jødejakt i Oslos gater. Antisemittisme er et problem vi må ta på alvor.

Men hva er egentlig antisemittisme? Er det bare jødehat?

Et vanlig argument i diskusjoner om temaet, er en variant over denne kommentaren, fra min blog, Den Tvilsomme Humanist.

"Antisemittisme blir vel litt feil begrep ettersom arabere også er semitter. De er samme folk, genetisk like, har omtrent likt språk og tilber samme avgud (abrahams gud)."

Det er et fascinerende stykke hobbyetymologi, men det er feil. Antisemittisme er jødehat. Det er det ordet har betydd siden det ble myntet.

I 1873 publiserte den tyske journalisten Wilhem Marr pamfletten Der Sieg des Judenthums über das Germanenthum. Vom nicht confessionellen Standpunkt aus betrachtet. Hvilket lar seg oversette som Jødedommens seier over den tyske ånd. Sett fra et ikke-religiøst perspektiv. Der bruker han betegnelsene "semittisk" og "jødisk" om hverandre, som synonymer.

I en senere pamflett, fra 1880, mynter han i forlengelsen av dette begrepet antisemittisme. Dette er antagelig første gang begrepet ble brukt spesifikt om jødehat.

Nå må det sies at jødehat ikke plaget Marr. Året etter stiftet han Den antisemittiske liga ("Antisemiten-Liga"), Tysklands første organisasjon viet kampen mot den trussel jødene visstnok utgjorde mot Tyskland og tysk kultur. De krevde at jødene ble sendt ut av landet, om nødvendig med makt.

Fra begynnelsen av har begrepet antisemittisme med andre ord betegnet jødehat.

Antisemittismens historie begynner for all del ikke med Wilhelm Marr, men han står ved starten av det vi kan kall moderne (i motsetning til klassisk) antisemittisme. Det blir særlig tydelig av undertittelen på Marrs pamflett: Sett fra et ikke-religiøst perspektiv.

Den klassisk antisemittismen fokuserte på religionen. Problemet med jødene var deres jødiske religion.

Eller rettere sagt: Problemet med jødene var antisemittenes vrangforestillinger om jødisk religion. Som den utbredte forestillingen om at jøder brukte blod fra kristne barn ved sin påskefeiring. En forestilling som gang etter gang resulterte i at jøder fikk skylden når barn ble drept. Noe som altfor ofte ledet til grove overgrep mot jødiske samfunn. Vi kjenner disse forestillingene tilbake i det minste til det trettende århundre.

Det vesentlige poenget å merke seg her, er at jøder kan slutte å være jøder, ved å omvende seg til en annen religion, i europeisk tradisjon kristendommen.

Moderne antisemittisme derimot, er ikke opptatt av religion, men av rase. Og da forvandler jødiskhet seg fra å være et utvendig trekk ved mennesker, et de kan legge av seg til fordel for en annen identitet, til å bli en del av deres essens. Deres jødiskhet er et grunnleggende trekk ved dem, noe de ikke kan legge til side.

Dette er et avgjørende skille i antisemittismens historie, et skille som leder like frem til 40-tallets gasskamre. De var mulige fordi jødiskhet ikke bare essensialiseres, men demoniseres. Jødene er onde. De er onde fordi de er jøder. Og de kan ikke slutte å være jøder.

Jøden er i moderne antisemtittisme et symbol på ond og kynisk maktbruk. Jøden står for moderniteten, som undergraver de tradisjonelle strukturene og for det internasjonale som undergraver den nasjonale tryggheten og tilhørigheten.

Og ikke minst: Jødene er hovedaktører i den store sammensvergelsen.

For skal man forstå moderne antisemittisme, er det avgjørende å forstå at det er en konspirasjonsteori. Det er en forestilling om at det gode undergraves av en fiende med onde intensjoner. Og det er en fiende som uhyggelig mektig, men som arbeider i skjul, som er uhyggelig velorganisert og som alle sammen deler det samme mål: Å undergrave alt vi anser som godt.

Det er vi som er ofrene i moderne antisemittisme. Vi er ofre for en sammensvergelse av godt organiserte og sammensveisede representanter for Det Onde. I nazistenes forskrudde verdensbilde var Holocaust en forsvarshandling mot en fryktelig fiende som hadde erklært Tyskland krig.

Og det er dette som gjør antisemittismen til noe mer enn annen rasisme. Vanlig rasisme anser andre raser som mindre verdt enn vår. Det eksisterer klart avgrensede menneskeraser, disse kan deles inn i et hierarki. Og vi står på toppen av hierarkiet.

Antisemittismen er annerledes. Problemet med jødene er ikke at de er mindreverdige, problemet er at de er mektige, velorganiserte og onde. Slik fienden gjerne blir i konspirasjonsteorier, oppfattes de på mange måter som bedre enn oss - bedre organisert, bedre finansiert og langt dyktigere til å gjennomføre sine planer.

Når de allikevel er oss underlegne, er det av moralske, ikke vitenskapelige årsaker. Det er fordi de er onde.

Kombinasjonen av demonisering og konspirasjonstenkning, hvor jødene er de som styrer historiens gang, gjør altså antisemittisme til noe mer og noe annet enn rasisme. Ikke sjelden er den dog den intellektuelle legitimeringen i høyreekstrem tenkning: "Vi oversvømmes av mindreverdige raser. Hvorfor gjør vi det? Fordi det er del av jødenes onde plan."

I deler av den muslimske verden gjøres det forsøk på å utvide forståelsen av begrepet antisemittisme til også å inkludere hat mot muslimer. Det er en uheldig utvikling, dels fordi antisemittisme betegner et bestemt historisk fenomen, dels fordi antisemittisme er et såpass klart avgrenset fenomen at en slik utvikling kun vil bidra til forvirring.

Av og til får dog islamfrykt karakter av noe som minner om antisemittisme: Det skjer når en demonisering av islamsk religion (en demonisering som i noen grad minner om klassisk antisemittisme) kombineres med en konspirasjonsteori der muslimske ledere aktivt arbeider for å undergrave vestlig kultur ved å oversvømme Europa med muslimer - og der denne innvandringen er et direkte resultat av ledernes disponeringer. Dette er en form for tenkning det er meningsfullt å kalle islamofobi.

Det er imidlertid en avgjørende forskjell på antisemittisme og islamofobi: Selv i de mest outrerte variantene av islamofobi, mangler antisemittismens demonisering av den enkelte jøde. Det er ikke bare jødene som gruppe som er onde. Den enkelte jøde er ond. Og denne individuelle demoniseringen er antisemittismens farligste trekk, uten den ville Holocaust neppe vært mulig.

Det er ennå en påtagelig mangel på konkrete forslag til løsninger på det islamofobene oppfatter som Europas muslimske problem. Det skal vi antagelig være glade for.

Antisemittismen har vist seg å være forenelig med en rekke politiske posisjoner. Den passer overens med nasjonalistisk paranoia på høyresiden og antikapitalistiske konspirasjonsteorier på venstresiden. Og den har funnet en naturlig plass i retorikken til en rekke ekstreme muslimske grupper.

Den finner i det hele tatt grobunn der mennesker mener å ha avslørt at historien er annerledes enn vi tror den er, at det finnes skjulte makthavere med onde hensikter som styrer historien til beste for seg - og på bekostning av oss andre.

Det betyr ikke at guttungene på jødejakt er ideologisk skolerte antisemitter. Men antisemittismens offertenkning, der "vi" er ofre for "deres" renkespill, er lett å forstå og appellerer til noen av menneskets laveste instinkter. Det er nettopp det som gjør konspirasjonstenkning så farlig: Når mennesker forstår seg selv som ofre for onde makter rundt dem, har de lett for å føle at det er berettiget for dem å ty til vold. For uansett hvor kraftige virkemidler de måtte benytte, er ondskapen de sloss mot så overveldende at det er akseptabelt.

Og med antisemittismen som bakteppe er det ikke lenger noen forskjell på israelske politikere og norske jøder. Jøder er jøder. Og jøder er onde. De er alle del av den samme sammensvergelsen (sammen med frimurerne for øvrig, så da er det greit å gå løs på Frimurerlosjen). Og alle jøder er ansvarlige for det noen jøder gjør.

I møte med slike holdninger, trenger vi å minne oss selv om at mennesker først og fremst er individer. Vi tilhører grupper, men vi er ikke vår gruppetilhørighet. Samarbeidsrådet for tros- og livssyn og representanter for det mosaiske trossamfunn, Islamsk råd og mellomkirkelig råd sier det enkelt, men klart:

Vi fordømmer all antisemittisme mot jøder og stigmatisering av muslimer i Norge. Forhold ute i verden, som krigen i Gaza og krigen mot terror, må ikke brukes til å stereotypisere norske borgere eller tros- og livssynssamfunn.

Arnfinn Pettersen er redaktør for tidsskriftet Humanist og står bak bloggen Den tvilsomme humanist.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon