Er vi alle dogmatikere?

Publisert 12.3.2007 Vi humanister får ofte høre at vi er like "dogmatiske" som de vi kritiserer. Vi beskyldes for å ha trossetninger og dogmer som vi...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.03.2007 kl 09:28

Publisert 12.3.2007

Vi humanister får ofte høre at vi er like "dogmatiske" som de vi kritiserer. Vi beskyldes for å ha trossetninger og dogmer som vi tror like blindt og "religiøst" på som en hvilken som helst pinsevenn eller imam. Hvis man møter en ekstra engasjert humanist, er det lett å forstå at det kan være fristende å klistre merkelappen "dogmatiker" på vedkommende. Men er dette redelig, og ikke minst, er det relevant?

For å finne ut dette, må vi først definere hva et "dogme" er for noe. En vanlig definisjon på begrepet er en "tros- eller læresetning hevet over diskusjon". Det blir ofte satt likhetstegn mellom "tros- eller læresetning" og "grunnleggende verdisyn". Definisjonen blir dermed så bred at den i praksis favner alle som slutter seg til ett eller annet grunnleggende verdisyn, inkludert oss HEF-medlemmer.

Men en definisjon som plasserer alle mennesker med en eller annen form for verdisyn i samme bås, er ubrukelig. Den kan verken brukes som hedersbetegnelse eller skjellsord. Det betyr alt og ingenting. Hvis det skal ha noen hensikt å bruke begrepet i det hele tatt, må det snevres inn.

Når vi skal gjøre dette, er det to forhold som er viktig. For det første har "dogme" idehistorisk sett alltid hatt noe med tro (doxa) å gjøre, i motsetning til alt som har med viten (episteme) å gjøre. For det andre; ettersom et dogme har med tro og ikke viten å gjøre, må en "dogmatiker" nødvendigvis finne enhver teoretisk og vitenskapelig problematisering og etterprøving av dogmet uinteressant. En dogmatiker vil fortsette å tro det samme uansett. Han/hun er ikke interessert i argumentene som ligger bak. Dogmatikerne vil holde fast på trosforestillingene sine uansett.

Kan man fortsatt si at det humanistiske livssynet slik HEF forvalter det er "dogmatisk" etter en slik nødvendig og helt logisk innsnevring av begrepet? Jeg synes ikke det. Humanismen tar for det første utgangspunkt i mennesket som lever her og nå, og baserer seg på man kan ha viten om. For det andre: Det verdigrunnlaget humanister har valgt for livene sine, er ikke hevet over kritikk og diskusjon, som et dogme vil være. De humanistiske verdiene er, og skal være, under konstant revisjon med mål om å sikre flest mulig mennesker muligheten til å realisere et godt liv på sine egne premisser. Denne grunnverdien er heller ikke dypest sett hevet over kritikk. Det er bare en grunnverdi man har resonnert seg fram til, og bestemt seg for, på et fritt grunnlag. Hvis det skulle komme gode argumenter for at noe annet heller bør være livets hensikt, kan dette diskuteres helt åpent. Humanister er med andre ord ikke uinteressert i argumentene bak, og er villig til å endre syn hvis det skulle dukke opp bedre argumenter.

På grunn av dette er det urimelig å se humanisme som "en annen form for religion" eller "en ny form for dogmatikk". Religionsviterne har en tendens til dette. For dem er "alt religion". Men her er det på tide med nytenking i elfenbenstårnene. Det er ikke slik at en person som ikke samler på frimerker, også har en hobby. Vel kan det være fristende å slenge slike merkelapper etter hverandre, men spesielt redelig er det ikke.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon