Er vi alle dogmatikere?

Publisert 12.3.2007 Vi humanister får ofte høre at vi er like "dogmatiske" som de vi kritiserer. Vi beskyldes for å ha trossetninger og dogmer som vi...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.03.2007 kl 09:28

Se bildet større

Even Gran er journalist i Fritanke.no

Publisert 12.3.2007

Vi humanister får ofte høre at vi er like "dogmatiske" som de vi kritiserer. Vi beskyldes for å ha trossetninger og dogmer som vi tror like blindt og "religiøst" på som en hvilken som helst pinsevenn eller imam. Hvis man møter en ekstra engasjert humanist, er det lett å forstå at det kan være fristende å klistre merkelappen "dogmatiker" på vedkommende. Men er dette redelig, og ikke minst, er det relevant?

For å finne ut dette, må vi først definere hva et "dogme" er for noe. En vanlig definisjon på begrepet er en "tros- eller læresetning hevet over diskusjon". Det blir ofte satt likhetstegn mellom "tros- eller læresetning" og "grunnleggende verdisyn". Definisjonen blir dermed så bred at den i praksis favner alle som slutter seg til ett eller annet grunnleggende verdisyn, inkludert oss HEF-medlemmer.

Men en definisjon som plasserer alle mennesker med en eller annen form for verdisyn i samme bås, er ubrukelig. Den kan verken brukes som hedersbetegnelse eller skjellsord. Det betyr alt og ingenting. Hvis det skal ha noen hensikt å bruke begrepet i det hele tatt, må det snevres inn.

Når vi skal gjøre dette, er det to forhold som er viktig. For det første har "dogme" idehistorisk sett alltid hatt noe med tro (doxa) å gjøre, i motsetning til alt som har med viten (episteme) å gjøre. For det andre; ettersom et dogme har med tro og ikke viten å gjøre, må en "dogmatiker" nødvendigvis finne enhver teoretisk og vitenskapelig problematisering og etterprøving av dogmet uinteressant. En dogmatiker vil fortsette å tro det samme uansett. Han/hun er ikke interessert i argumentene som ligger bak. Dogmatikerne vil holde fast på trosforestillingene sine uansett.

Kan man fortsatt si at det humanistiske livssynet slik HEF forvalter det er "dogmatisk" etter en slik nødvendig og helt logisk innsnevring av begrepet? Jeg synes ikke det. Humanismen tar for det første utgangspunkt i mennesket som lever her og nå, og baserer seg på man kan ha viten om. For det andre: Det verdigrunnlaget humanister har valgt for livene sine, er ikke hevet over kritikk og diskusjon, som et dogme vil være. De humanistiske verdiene er, og skal være, under konstant revisjon med mål om å sikre flest mulig mennesker muligheten til å realisere et godt liv på sine egne premisser. Denne grunnverdien er heller ikke dypest sett hevet over kritikk. Det er bare en grunnverdi man har resonnert seg fram til, og bestemt seg for, på et fritt grunnlag. Hvis det skulle komme gode argumenter for at noe annet heller bør være livets hensikt, kan dette diskuteres helt åpent. Humanister er med andre ord ikke uinteressert i argumentene bak, og er villig til å endre syn hvis det skulle dukke opp bedre argumenter.

På grunn av dette er det urimelig å se humanisme som "en annen form for religion" eller "en ny form for dogmatikk". Religionsviterne har en tendens til dette. For dem er "alt religion". Men her er det på tide med nytenking i elfenbenstårnene. Det er ikke slik at en person som ikke samler på frimerker, også har en hobby. Vel kan det være fristende å slenge slike merkelapper etter hverandre, men spesielt redelig er det ikke.

Siste nytt i Kommentar

–  Best når Bendiksen tar av seg safarihatten

KOMMENTAR: – TV-serien og boka er en gavepakke for alle med interesse for religion og kristendom, mener Didrik Søderlind. Jonas Bendiksen har møtt folk som mener de er den nye Messias.

Kunsten å tenke negativt

ETIKKSPALTEN: En stoiker spør seg ikke om glasset er halvfullt eller halvtomt, men er glad for at det i det hele tatt finnes glass.

Nei, HEF gjør ikke knefall for niqab-bruk i skolen

KOMMENTAR: Det er ikke slik at det å si nei til nasjonalt forbud, innebærer at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere, understreker Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig.

 
Toleransens selvmorderiske paradoks

KOMMENTAR: Er vi blitt så tolerante for ekstremisme at toleransen i seg selv er blitt et problem? Karl Poppers legendariske formulering av toleransens paradoks er mer aktuell enn på lenge.

HEF bør samarbeide med de sekulære muslimene

LEDER: Human-Etisk Forbund bør kjenne sin besøkelsestid og opprette kontaktpunkter med de sekulærmuslimske organisasjonene

Ny Tids avskjed med mainstream-virkeligheten

KOMMENTAR: Månedens utgave av Ny Tid ser ut til å være et temanummer om konspirasjoner. Dette har nok skadet avisens omdømme alvorlig. Men vil det nødvendigvis ødelegge omsetningen?