Sitat Kirkerådet: «Kirkerådet mener at hensynet til majoritetstradisjoner og Den norske kirkes faktiske posisjon må veie tungt i forhold til prinsippene om strikt likebehandling og ikke-diskriminering.» Foto: Faksimile av NOU 1 og illustrasjon av Knut A. Berg

En usolidarisk kirke

Kirkerådet mener at hensynet til majoritetstradisjoner og kirkas posisjon må veie tungt i forhold til prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering. Fagsjef i HEF, Bente Sandvig, synes Kirkerådets respons på Stålsett-utvalgets rapport er usolidarisk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.02.2013 kl 14:26

Kirkerådet skuffer ettertrykkelig i sin første kommentar til NOU 2013: 1 («Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk.»)

I uttalelsen «Åpent rom for tro» fra Kirkerådets møte 31.januar lyder det innledningsvis pent om likebehandling og respekt for enkeltindivider og man applauderer tenkningen som ligger bak visjonen om det livssynsåpne samfunn.

Så er det brått tradisjon, historie og kjøttvekt som gjelder.

Men så er det brått tradisjon, historie og kjøttvekt som gjelder:

Kirkerådet uttaler at de verdsetter at utredningen problematiserer begrepet «likebehandling», men velger bare ut den ene siden av den korte drøftingen, for å kunne fremme sine egne interesser som majoritet. Her er hva utvalget faktisk sier om saken:

«Det kan være saklige grunner for ikke å likebehandle i noen tilfeller: Det kan på den ene siden innebære å gjøre noen tilpasninger for å ivareta minoriteter og på den annen side akseptere at den historiske bakgrunnen kan legge føringer.»

Som eksempler på det siste vises det til hvordan kristne høytider preger kalenderen og tilstedeværelsen av kirker over det ganske land. Disse forhold vil innebære en form for forskjellsbehandling man bare må erkjenne. Utvalget kommer videre til at det å ivareta den fysiske kulturarven – for eksempel Nidarosdomen – ikke bør oppfattes som usaklig forskjellsbehandling. I gjennomgangen av Norges menneskerettslige forpliktelser, problematiseres det at en statskirke har privilegier i forhold til andre trossamfunn: «Privilegier eller fortrinn til et trossamfunn kan kreve en nøyere likebehandling av annen tro og større aksept av annen tro og annet livssyn.»

Resten av utredningen er et forsøk på å rydde ved å overføre allmenne oppgaver fra kirken til staten: den juridiske delen av ekteskapsinngåelse – for å tydeliggjøre at det er norsk lov som gjelder, og ikke for eksempel en teologisk begrunnelse for å diskriminere homofile, gravferdsforvaltning, regi når det gjelder kriser og minnemarkeringer, og ansvar for livssynsmessig betjening i institusjoner og forsvaret. Tjenester og omsorg som er åpen for alle borgere må være livssynsnøytrale i første ledd for å sikre likebehandling.

Videre foreslår utvalget tiltak som skal sikre at alle borgere skal ha likeverdig tilgang på materielle forutsetninger for å utøve egen religion eller eget livssyn, eller slippe.

Utvalget har ikke sett det som sin oppgave å sikre et fortsatt kirkelig hegemoni.

Utvalget har ikke sett det som sin oppgave å sikre et fortsatt kirkelig hegemoni eller monopol på ulike områder. Tvert i mot er tiltakene rettet mot å endre historisk gitte privilegier for å slippe andre til.

Utvalgets flertall ser også behov for å fjerne de mest tradisjonstunge delene av § 2 og § 16 i Grunnloven, fordi de virker ekskluderende. Ikke minst i Kirkerådets uttalelse ser vi at forrangen til kristen og humanistisk tradisjon brukes som realpolitisk argument for fortsatt å la kirken opptre som statlig religionsvesen. Man smykker seg med å ha det kulturelle hegemoniet, og nøler ikke med å bruke det som våpen mot andres rettigheter i neste omgang.

I sitt forsøk på fortsatt å sikre seg posisjonen som likest blant likemenn, lander Kirkerådet på en ganske særegen forståelse av unntaksbestemmelsene i menneskerettene:

«Staten kan ikke diskriminere mellom livssynene, med mindre det er saklige grunner for det. En saklig grunn kan være hensynet til etablerte religiøse tradisjoner i det norske samfunn og den rollen Den norske kirke faktisk har også i dagens samfunn.»

«Det er viktig å ha en god og åpen debatt om hvordan de ulike hensyn skal veies opp mot hverandre, og Kirkerådet mener at hensynet til majoritetstradisjoner og Den norske kirkes faktiske posisjon må veie tungt i forhold til prinsippene om strikt likebehandling og ikke-diskriminering.»

Det blir ikke bedre av å leses flere ganger, men er en tydelig melding om at kirken ikke stiller seg solidarisk med «oss andre» når vi trenger det.

Jeg tillater meg å minne om at bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt og målet med arbeidet ikke minst var å rette opp den skjevheten den tette kobling mellom majoritetskirke og statsmakt har som konsekvens på en rekke områder. Utvalget er ganske entydige i at Den norske kirke ikke lenger kan ivareta oppgaver, ha regi og monopol på områder som gjelder oss alle som borgere.

Jeg har vanskelig for å se for meg at tradisjon og historisk tyngde hadde vært legitime argumenter å komme med i kampen for kvinners frigjøring eller i kampen mot apartheid.

Tilsvarende har jeg vanskelig for å se at det skulle være en saklig grunn å diskriminere annerledes tenkende ved å vise til tradisjon og tyngde og ønske om fortsatt hegemoni. Tvert i mot ville saklig forskjellsbehandling her nettopp være å tilgodese de underpriviligerte med tiltak som fører til reell likebehandling.

Gjensidighetsprinsippet synes å ha gått i glemmeboka hos kirkens ledelse.

Gjensidighetsprinsippet synes å ha gått i glemmeboka hos kirkens ledelse.

Slik Den norske kirke forbereder seg på en friere relasjon til staten, må også staten gjøre sin del av ryddejobben. Om kirken fortsatt ønsker å være statens religionsvesen, må staten og framsynte politikere gjøre det klart at det ikke er en holdbar modell for et framtidig samfunn. Det er et stykke vei igjen, og foreløpig ser det ikke ut til at Den norske kirke vil være i tet i arbeidet mot diskriminering denne gangen heller. Sånn sett kan man si at historien gjentar seg: Kirken har aldri tatt ledertrøya i kampen for rettferdighet for kvinner, homofile eller annerledes tenkende.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon