Motaksjonen Alle liker å bli lurt formidler sitt sannhetsbegrep. Aksjonen er en reaksjon på Ingen liker å bli lurt og er i regi av Ildsjelen, «et magasin for livskraft, bevissthet og åndelighet». Foto: Faksimile/montasje fra nettstedet Alle liker å bli lurt

Humanisme vs. alternativisme

En konflikt mellom livssyn

Er det respektløst å kritisere andre menneskers livssyn?

Alternativismen er i sitt vesen et angrep på en sentral del av humanismens fundament: Troen på rasjonalismens betydning, på at spørsmålene om hva som er sant og hva som er rett er viktige, skriver Arnfinn Pettersen i denne kommentaren.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.06.2011 kl 14:08

Kampanjen Ingen liker å bli lurt har aktualisert en god, gammel debatt: Er det respektløst å kritisere andre menneskers livssyn? Kritikerne av kampanjen har gjerne tatt utgangspunkt i følgende passasje fra Norsk Humanistmanifest 2006:

«Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter, men understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Humanister kjemper for livssynsfrihet, som inkluderer retten til frihet fra religion.»

Fordi humanister skal ha «respekt for andre menneskers livssynsvalg», er det i strid med humanismens egne verdier å kritisere slike valg, lyder kritikken.

Det er, for å si det enkelt, feil. Det er ingen motsetning mellom det å respektere andre menneskers livssynsvalg og å kritisere innholdet i deres livssyn. Tvert i mot. Å respektere andre menneskers valg innebærer at man tar disse valgene på alvor. Det inkluderer å kritisere standpunkter som er klart kritikkverdige. Å jatte med mennesker man er dypt uenig med, er ikke å respektere dem.

Å jatte med mennesker man er dypt uenig med, er ikke å respektere dem.

At vi skal ha toleranse for innholdet i andres livssyn, betyr heller ikke at vi ikke kan kritisere disse livssynene. På samme måte som toleranse for andre politiske standpunkter enn våre egne, på ingen måte er til hinder for å diskutere politikk. Det innebærer derimot at vi må lære oss å leve med uenighet – både i politikken og i livssynssammenheng.

Kampanjen gjør noe humanister ofte kritiseres for ikke å gjøre: Den fremhever det positive innholdet i livssynet, nærmere bestemt rasjonalismen. Humanismen er et rasjonalistisk livssyn, som særlig vektlegger vitenskapelig metode – samtidig som man er bevisst på vitenskapens begrensninger. Manifestet sier det slik:

«Humanismen fremholder verdien av undring og anser at pålitelig, etterprøvbar kunnskap blir til gjennom en pågående prosess av observasjon, evaluering og revisjon. Vitenskapelige teorier og resultater er ikke eviggyldige sannheter og må underlegges kritisk granskning og etterprøving.»

Kampanjen kritiserer de som tjener penger på andre menneskers sykdom og frykt. Det er både god rasjonalisme og god etikk. Det er kort sagt god humanisme.

Samtidig stikker motsetningene dypere enn som så. Debatten går til kjernen i forskjellen på humanisme og det vi i mangel av et bedre ord kan kalle alternativisme. For humanismen er spørsmål om hva som er sant og hva som er rett, viktige. Det følger av dens uttalte rasjonalisme og verdisyn.

Debatten går til kjernen i forskjellen på humanisme og det vi i mangel av et bedre ord kan kalle alternativisme.

Humanismens posisjon er at vi mennesker på egen hånd må komme frem til svarene på disse spørsmålene, uten støtte i åpenbarte tekster. Spørsmålene har ingen fasit og svarene kan aldri bli absolutte, men det er ingen unnskyldning for ikke å gjøre et ærlig forsøk.

Men skal ordene overhodet gi mening, må det som er sant og det som er verdifullt gjelde for flere enn meg selv. Det må være allment gyldig. Det betyr at det må gå an å argumentere skikkelig for de standpunkt man kommer frem til og argumentene må stå seg i møtet med kvalifiserte motargumenter.

Humanismen er med andre ord et kollektivt prosjekt, et prosjekt som tilstreber å finne felles svar på noen av menneskehetens viktigste spørsmål, uten å ta snarveien om en åpenbaring.

Alternativismen har derimot omfavnet postmodernismens relativisme og individualisme til fulle. «Sant» og «verdifullt» har mistet forklaringskraft som betegnelse på noe annet enn individuelle preferanser. Det er blitt til spørsmål om smak og behag – om hva som føles riktig.

«Sant» og «verdifullt» har mistet forklaringskraft som betegnelse på noe annet enn individuelle preferanser.

Sannheten er at alternativismen, i all sin tilsynelatende liberalisme, ender med å bli påtagelig dogmatisk. Tanken om at enhver har rett til å finne sin egen sannhet, uten å bli kritisert for denne av andre, er en kjerneverdi i et alternativistisk livssyn. En kritikk av et hvilket som helst aspekt ved livssynet, blir straks noe mer. Den blir et angrep på livssynets kjerneverdier. Og det gjør kritisk debatt umulig.

Det vi er vitne til i debatten om kampanjen er at to livssyn står mot hverandre og at deres grunnleggende læresetninger ganske enkelt ikke er forenelige. For humanisten er den kritiske, rasjonelle debatt et ideal – for alternativisten er den en krenkelse.

Det får så være. For alternativismen er mer enn uskyldige påstander om engler og chakraer. For å ta et ekstremt, men dessverre ikke uaktuelt eksempel: Konspirasjonstenkningen griper i stadig større grad om seg i alternative miljøer, inklusive grove antisemittiske forestillinger. (For mer om dette, se Thomas Holmes artikkel Skyggen fra ondskapens paraly og John Færseths artikkel Konspiranoia og popkultur)

Det er muligens litt søtt at noen mener de kan bedre sin helse ved å få auraen sin massert, det er overhodet ikke søtt når man slår om seg med det uhyggelige falsumet Zions Vises Protokoller – som stod sentral i nazismens antisemittisme.

Og det finnes ikke søtt når man hevder at Holocaust aldri fant sted eller at skolemedisinen egentlig er en jødisk sammensvergelse for å drepe den ariske rase. Det er farlig. Og det må bekjempes – med kritiske, rasjonelle argumenter. Og det aldeles uavhengig av hvor riktig det «føles» for den som slenger om seg med påstandene.

Et annet eksempel på dypt kritikkverdige forhold i alternativbevegelsen, er den utbredte vaksineskepsisen som, i tillegg til å gjøre at barn pådrar seg alvorlige sykdommer som lett kan unngås, bidrar til å undergrave det solidariske flokkvaksineprinsippet. Flokkvaksinering gjør at også de svakeste blant oss, de som av en eller annen grunn ikke kan vaksineres selv ¬– gjerne på grunn av alvorlig sykdom – er beskyttet.

For å sitere homeopaten og healeren Gro Lystad - i NRK-intervju – om hvorfor barn ikke trenger å vaksineres mot meslinger: «Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd.»

Skal vi ta alternativismens dogmatiske relativisme på alvor er det altså et overgrep å kritisere menneskefiendtlig sprøyt

Skal vi ta alternativismens dogmatiske relativisme på alvor er det altså et overgrep å kritisere menneskefiendtlig sprøyt som dette. Sprøyt som får spre om seg nettopp fordi mange i alternative miljøer faktisk lever i henhold til dogmet om at sannhet er et spørsmål om smak og behag.
Det er en utvikling som muliggjøres nettopp av den virkelighetsforståelsen (eller heller mangelen på sådan) som dominerer alternative miljøer. Derfor har alternativister generelt et ansvar for at holdninger som disse får spre seg, også om de skulle være uenige i selve holdningene.

Ingen liker å bli lurt er en kampanje mot svindlere, sjarlataner og juksemakere, ikke mot religion som sådan. Tvert i mot, en rekke troende mennesker har stilt seg bak kampanjen og dens formål. Men det er en kampanje som retter seg mot en bestemt type livssyn, nemlig et hvert livssyn (og en hver annen ideologi) som undergraver rasjonaliteten.

Også innen mer etablert religion finner vi retninger som eksempelvis promoterer syn på helse som er dypt irrasjonelt. Troshelberedelse er et godt eksempel på det. Men alternativismen skiller seg ut ved å ha gjort antirasjonalisme til en del av sitt dogmatiske grunnlag.

Alternativismen er i sitt vesen et angrep på en sentral del av humanismens fundament: Troen på rasjonalismens betydning, på at spørsmålene om hva som er sant og hva som er rett er viktige – ja, mer enn som så: livsviktige.

Alternativismen er i sitt vesen et angrep på en sentral del av humanismens fundament

Alternativbevegelsen må gjerne mene noe annet, det garanterer livssynsfriheten dem. Men hvis de tror de kan undergrave humanismens kjerneverdier uten at vi tar til motmæle, har de gjort opp regning uten vert.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon