En humanistisk kunst?

Vi må selv skape mening og sammenheng i vår tilværelse. Der spiller kunsten en avgjørende rolle.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.10.2009 kl 08:51


I Human-Etisk Forbunds ferske arbeidsprogram heter det:

    Mennesker berikes av sosiale og kulturelle aktiviteter. Forbundets kulturelle profil bør styrkes ved at kunstneriske og kulturelle uttrykk for humanistisk tenkning vises fram og tas i bruk.

Det er en nobel målsetning. Men hva er egentlig "kunstneriske og kulturelle uttrykk for humanistisk tenkning"?

At mennesket har skapt sine guder i sitt bilde, er en sentral del av en humanistisk menneskeforståelse. Det betyr at all menneskelig kultur, også religiøse forestillinger, er menneskeskapt. I prinsippet er derfor ingen kulturuttrykk humanismen fremmede, de er alle uttrykk for menneskets forsøk på å begripe seg selv.

Det betyr ikke at all kunst er humanistisk. På ingen måte.

Vi befinner oss i et Hamsun-år. Mange humanister, meg inkludert, har glede av Hamsuns litteratur. Slik jeg har det av for eksempel Ezra Pounds lyrikk.
Men både Pound og Hamsun var profilerte fascister. Og selv om deres litteratur overskrider forfatternes politiske ståsteder, er det all grunn til å nærme seg den kritisk (vesentlig mer kritisk enn det norske Hamsun-apologeter har for vane).

Nihilistisk kunst er ikke humanistisk, kunst som hyller totalitære verdier er ikke humanistisk, kunst som reduserer individer kun til en gruppetilhørighet er ikke humanistisk.

Utfordringen med store kunstnere som Hamsun og Pound, er at de kan være alt dette, men samtidig også så mye annet. Flertydighet er et kjennetegn ved all stor kunst. Den etterlater oss et tolkningsrom hvor det er opp til oss selv å hente noe ut.
En humanistisk kunst må på en eller annen måte fremme humanistiske verdier. Hva dette innebærer i praksis, er et spørsmål arbeidsprogrammet tvinger oss til å problematisere i tiden som kommer. Det som imidlertid er sikkert, er at vi trenger et bredere perspektiv enn mange humanister har i dag.

I diskusjoner om hva humanistisk kunst måtte være, er det som trekkes frem gjerne politisk kunst, kunst som tematiserer ulike sider ved livssynskampen eller fremmer gode saker man mener humanister bør enes om. Og det er greit nok, men på ingen måte tilstrekkelig.

Det som overses, slik det litt for ofte gjør også i andre sammenhenger, er humanismens eksistensielle dimensjon. Vi er alene i denne verden, uten noen gudegitt mening for våre liv. Vi må selv skape mening og sammenheng i vår tilværelse. Der spiller kunsten en avgjørende rolle.

Spørsmålet om hvilke kunstneriske uttrykk som kan hjelpe oss med den krevende jobben å forstå oss selv bedre, er et spørsmål om hvilke verdier det er vi ønsker å fremme i våre liv. Det er ikke bare en stor debatt. For humanister er det selve debatten.

Arnfinn Pettersen er redaktør for tidsskriftet Humanist og rådgiver i Human-Etisk Forbund.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon