En Hitler-beundrer reiser hjem

Litteraturfestivalen på Lillehammer og TV2 har vært skremmende naive. De har gitt David Irving det alle ekstremister higer etter, nemlig anerkjennelse og respekt, mener Arnfinn Pettersen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.06.2009 kl 11:10

I skrivende stund er det to døgn siden David Irving satte seg på flyet og forlot Norge - på TV2s regning. Med seg hjem hadde han en TV-opptreden i beste sendetid til CVen og 46 000 kroner i lommen fra Rica Victoria hotell på Lillehammer for ikke å bo der.

Stig Sæterbakken, som inviterte Irving til litteraturfestivalen på Lillehammer, står på at det var en god idé:

- Hvis vi hadde fått invitere ham på våre premisser, hadde det blitt gjort på en ordentlig måte, og vi hadde sluppet det sirkuset vi ser nå, uttalte han til VG - iført en fjollete gummimaske, fordi han føler seg tvunget til å "gå undercover i min egen by".

Og slik endte Sirkus Irving, om mulig enda tåpeligere enn det begynte. Irving fikk sendetid diskrediterte høyreekstreme propagandister ellers bare kan drømme om. TV2 erklærte at det å gi en diskreditert høyreekstrem propagandist av sin beste sendetid var et "scoop" - og satte slik en uoffisiell norgesrekord i dårlig journalistisk dømmekraft. Og Sæterbakken fikk nok en anledning til å oppføre seg som en trassig småunge.

Underveis har styret og den ansatte ledelsen i festivalen vist en påfallende mangel på så vel ryggrad som innsikt i ekstremismens vesen.

Irving er, hvis noen fortsatt ikke har fått det med seg, ikke en historiker. Han er heller ikke en morsom raring med festlige meninger. Han er en politisk aktivist - en erklært Hitler-beundrer med et uttalt mål om å renvaske føreren for ansvar for historiens verste folkemord og redusere antall døde til et nivå som gjør det mulig for nazismen å komme inn i varmen.

For å oppnå dette er Irving og hans likesinnede avhengige av å fremstå som seriøse forskere. Og det beste kortet de da har er en CV full av opptredener i seriøse fora.

Nettopp derfor var litteraturfestivalens invitasjon til Irving så skandaløs. Det er mulig Irving ville blitt satt inn i en kritisk ramme hvis Sæterbakken hadde fått ordne dette på "sine premisser". Det hadde muligens blitt en ubehagelig time eller to for Irving, men det ville vært uvesentlig: Det som ville gjenstå for ettertiden var at Irving var blitt invitert til en seriøs litteraturfestival, delvis offentlig finansiert, sponset av seriøse aktører og med den profilerte antinazisten Sigrid Undset som gallionsfigur.

"Se," ville Irving og hans tilhengere kunnet si, "han talte der. De ville da aldri invitert en nazist og Holocaust-benekter til å snakke i en slik sammenheng. Og slett ikke om sannhet".

Men det var akkurat det Litteraturfestivalen gjorde. Det eneste triste med at Irving snudde i Oslo, var at festivalen slapp unna det skammens lys den ville havnet i ved Irvings besøk i Lillehammer.

Diskuter denne kommentaren på Arnfinn Pettersens blogg Den Tvilsomme Humanist

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar

Mansons siste manipulasjon

Selv etter sin død skaper Charles Manson bølger og konflikter. Hva gjør at en mann som ble dømt som massemorder for nesten et halvt århundre siden fortsatt lever i popkulturen? Audhild Skoglund har noen teorier.

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

 
Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.