– En biologilærer som ikke kan biologi skal ikke undervise i biologi

Ville vi latt en fransklærer som ikke kan fransk undervise i fransk? Nei, og en biologilærer som ikke kan biologi, skal heller ikke undervise i biologi, skriver Erik Tunstad. FOTO: NTB Scanpix/Microstock

– En biologilærer som ikke kan biologi skal ikke undervise i biologi

Er det greit at kreasjonister underviser i naturfag? Nei, fastslår Erik Tunstad, som er ute med en ny bok om evolusjon. Den retter seg mot dem som vil forstå evolusjon og som ønsker å møte kreasjonister i åpen debatt.

Tekst:

Publisert:

Hovedpoenget er undertittelen: Basert på en sann historie.

Vi vet ikke med ett hundre prosent sikkerhet hvordan mennesket utviklet seg. Men vi har en god anelse – og den er neppe langt fra sannheten.

Vi vet heller ikke nøyaktig hvilke deler av det naturlige utvalg som frembragte vår høye intelligens, ei heller hva det var ved lys hud som i sin tid førte til at akkurat denne fargen slo an i Europa – men vi vet såpass mye, både om vår forhistorie, vår biologi og evolusjonens mange mekanismer, til at vi kan fortelle en god historie om dette, ikke alt for langt fra sannheten.

Angrepet gang på gang

Setningene over burde vært banale – men er det dessverre ikke.

Gang på gang er evolusjonsteorien blitt angrepet: «dette er bare en teori – bare én av flere mulige fortellinger om livet.»

Gang på gang er evolusjonsteorien blitt angrepet: «dette er bare en teori – bare én av flere mulige fortellinger om livet.»

Joda, jeg sa at evolusjonsteorien ikke er Sannheten, men å gå derfra til å si at enhver annen fortelling derfor er likeverdig, er å jukse, juge eller være fryktelig dum. Du får velge det som plager deg minst.

Vi møter dette teori-argumentet oftest blant religiøse kreasjonister. Ikke helt til å leve med, men likevel som forventet. Det er litt mer rystende å få det servert fra oppegående norske politikere.

Toleranse i møte med kreasjonister?

I januar 2012 gikk Høyres daværende stortingsrepresentant, per i dag kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut i Aftenpostens og oppfordret til «Toleranse og vitenskapelighet».

Hendelsen som beveget ham, var den nyutdannede læreren Sigve Brekkes møte med norsk skole. Brekke var nylig ansatt i en stilling som naturfaglærer, og han følte seg diskriminert fordi rektor etter ansettelsen stilte ham ubehagelige spørsmål: Hvorfor hadde ikke Brekke nevnt at han var kreasjonist – altså evolusjonsbenekter?

Brekkes svar var at han ikke fant det relevant for arbeidet – som altså var å undervise i naturfag.

Røe Isaksen oppfordret til toleranse, og advarte mot den «illiberale» handling det ville være å forlange at en biologilærer forstår biologi.

Røe Isaksen oppfordret til toleranse, og advarte mot den «illiberale» handling det ville være å forlange at en biologilærer forstår biologi. I skolen gjelder det altså ifølge Røe Isaksen andre regler for naturfag enn for fransk:

«Ville vi godtatt en fransklærer … som avviste grunnreglene i fransk grammatikk?», spurte han, og svarte «Trolig ikke …» – før han la til «… men parallellen halter».

Røe Isaksen syntes nemlig det var mer naturlig å sammenlikne en kreasjonist med en «overbevist revolusjonær som ikke godtok den borgerlig-kapitalistiske versjonen av Mao og Stalins terror». Ville en slik mann få undervise i historie, polemiserte han, og konkluderte: «Svaret er trolig ja.»

Og derfor burde altså en evolusjonsbenekter, en kreasjonist, få undervise biologi i norsk skole.

Evolusjon er ikke ideologi, men vitenskap

For det første, tok Røe Isaksen trolig feil. Norge hadde allerede rettspraksis innen feltet «lærere benekter overgrep mot menneskeheten». Lektor Olav Hoaas ble i 1976 dømt til fengsel og bot, for senere å bli oppsagt på grunn av Holocaust-benektelse; påstander om at nazistenes gasskamre ikke eksisterte. Røe Isaksen kan imidlertid ha hatt rett i sin antagelse om at en venstresidas folkemordbenekter ville blitt behandlet mildere.

For det andre: Verken biologi eller evolusjon er ideologi – det er vitenskap. Det er ikke noe man tror på – det er noe man forstår.

Verken biologi eller evolusjon er ideologi – det er vitenskap. Det er ikke noe man tror på – det er noe man forstår.

Om det er mulig for en historiker å benekte drapet på flere titalls millioner mennesker, og likevel beholde sin faglige ære – så får dette være historikernes problem – og ikke en unnskyldning for å mene at samme relativiserende unnfallenhet også bør være en dyd innen naturvitenskapene.

Ikke en smakssak

Innen naturvitenskap, som fransk, kan vi ikke fritt velge hvilke teorier vi tar hensyn til og hvilke vi «glemmer». Det er ikke en smakssak om jorda er flat eller rund. Du kan ikke velge å late som om hastighet ikke er produktet av vei og tid, i protest mot at Newton fjernet Gud fra likningene. Og du kan ikke undervise biologi uten evolusjon. At livet utvikler seg er et av vitenskapens best dokumenterte fakta, og teorien om hvordan det foregår den ditto best forståtte.

Det er mulig vi «må» være tolerante overfor andres overtro, men som Røe Isaksen selv forfektet: En fransklærer som ikke kan fransk, skal ikke undervise i fransk. Vi kan legge til at en biologilærer som ikke kan biologi, skal ikke undervise i biologi.

En fransklærer som ikke kan fransk, skal ikke undervise i fransk. Vi kan legge til at en biologilærer som ikke kan biologi, skal ikke undervise i biologi.

Vi gjentar: Evolusjon er ikke noe du tror på – det er noe du forstår.

Betydningen av ordet «teori»

Torbjørn Røe Isaksen og kreasjonistenes problem er det samme: De forstår, eller «forstår», ikke betydningen av ordet «teori.»

Charles Darwin kom opp med en teori om at livet utvikler seg. Hva betyr egentlig denne setningen? At Darwin tenkte seg at livet utviklet seg, og skrev at han hadde en teori om det? Omtrent som når kjæresten din er sur, tilsynelatende uten grunn – og du tenker «Jeg har en teori om at hun har mensen»? Eller når du våkner en stille morgen i februar og tenker «Jeg har en teori om at det snødde i natt»?

Livet er fullt av teorier – om været og kjærester, om hvor mye penger du har på kontoen, om at sidemannen på bussen ikke har vaska seg. Vi kan kalle dem ubekreftede antagelser. Det er ikke det vi snakker om her. Når vi bruker ordet teori i vitenskapelig sammenheng, har vi så definitivt lettet på gardinene for å se om det har snødd.

Når vi bruker ordet teori i vitenskapelig sammenheng, har vi så definitivt lettet på gardinene for å se om det har snødd.

Den sterkeste påstand i vitenskapen må være et uomtvistelig faktum – for eksempel det faktum at ordet faktum skrives med seks bokstaver. Slike fakta, hvor presise de enn er, har imidlertid begrenset anvendelighet. De er vanskelige å bruke til å analysere komplekse sammenhenger.

Setter vi store mengder fakta, eller data, inn i et system – kan de derimot utvikle seg i retning av å bli en teori.

Fakta og teori

Den franske matematikeren og fysikeren Henri Poincaré sa det slik:

Vitenskapsmannen må skape orden. Akkurat som hus er laget av murstein, er vitenskapen laget av fakta. Men en haug med murstein er ikke et hus og en samling fakta er ikke nødvendigvis vitenskap.

Ut over fakta er altså teorien den sterkeste og best begrunnete påstanden. Det kalles ikke en teori, for å signalisere at den er usikker – omtrent som din antagelse om snø og personlig hygiene. Kall det gjerne en uheldig bruk av ord, men ordet teori i vår sammenheng signaliserer at en påstand er så godt begrunnet som den kan bli.

Kreasjonismens evolusjon til ID

Derfor, altså, tittelen: Evolusjon. Basert på en sann historie.

Min bok om livets utvikling er ikke sann på noen religiøs måte – men tar snarere, slik vitenskap skal, inn over seg at vi aldri kan vite «Sannheten» – vårt prosjekt er i stedet å tenke og jobbe på en måte som gjør oss stadig mer sikre på at vi befinner oss rett i nærheten av det som er riktig.

Evolusjonsteorien er altså ikke sann i vulgær betydning, men uendelig mye bedre enn alternativene – for eksempel den såkalte intelligente design, ID – påstanden om at naturen bærer i seg spor av at den er skapt av en «designer».

Den amerikanske kreasjonistbevegelsen har spredt seg over hele kloden de siste tiårene

Den amerikanske kreasjonistbevegelsen har spredt seg over hele kloden de siste tiårene, ikke minst takket være ID. Det er ikke riktig å si at den utfordrer evolusjonsteorien. ID har ingenting faglig å føre i felten, og kreasjonistene er hjelpeløse i faglig debatt.

Lett spill i klasserommene

De har imidlertid lettere spill på gateplan, på nettet, i klasserommene og i politikken, hvor de med sine løgner lett kan overvinne folk som kjenner evolusjon – men ikke altfor godt.

Evolusjon. Basert på en sann historie skulle opprinnelig bli mitt oppgjør med kreasjonismen, inspirert av mine egne, indre utbrudd, hver gang jeg havnet i diskusjon: Hvordan er det mulig å ikke forstå dette?

Det var før jeg innså flere ting: At, jo evolusjonens argument er uimotsigelig – men det spiller ingen rolle når din motstander er uærlig. Og; Evolusjonens argument er uimotsigelig, men det spiller ingen rolle når den ikke er tilgjengelig. Jeg satt selv på et vell av kunnskap, samlet gjennom tiår. Men ikke fra én bok, men derimot et helt bibliotek fylt med tykke bøker som heter nesten det samme: Evolution.

Det finnes selvsagt også tynnere, mer populære bøker, men disse tar bare for seg deler av fortellingen.

Evolusjon. Basert på en sann historie måtte følgelig bli flere bøker i ett.

Det er en historie om livets utvikling, fra de første selvkopierende molekyler en gang i fortidens tåke, hele veien fram til sitt foreløpige høydepunkt, hamsteren din.

For den uerfarne leser

Det er også en fortelling om hvilke krefter som former dette livet – altså noe så sjeldent som et forsøk på å lære opp en uerfaren leser i evolusjonsteori gjennom én enkel og morsom tekst, plassert mellom to permer som ikke befinner seg alt for langt fra hverandre.

Og ikke minst, er det en bok om kritisk tenkning. Når vi, halvveis ute i boka vet hva evolusjon er og hvordan den virker, hvordan skal vi da tenke om den?

...kreasjonister er ufattelig kjedelige mennesker

Dette er den største utfordringen, noe jeg forsto etter enda en innsikt, nemlig at kreasjonister er ufattelig kjedelige mennesker. De er ikke nødvendigvis uvitende om evolusjonshistorie og evolusjonsmekanismer. Det er bare at de ikke vil forstå! De mange løgnene de serverer, viser tydelig at de vet hva de gjør. De vil ikke forstå, av hensyn til sin gud.

Denne boka er ikke for dem – men for deg som ønsker å møte slike tanker i åpen debatt.

Denne kronikken er tidligere publisert i Fri tanke 1-2015 (papirutgaven), også tilgjengelig som pdf-utgave.

Se bildet større

Erik Tunstad er biolog, mangeårig forskningsjournalist nå høgskolelektor og fagbokforfatter. Han er særlig kjent som formidler av evolusjonsteori og biologi i Norge.

Se bildet større

Erik Tunstad: Evolusjon. Basert på en sann historie (Humanist forlag 2015)

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!