ANNONSE
Annonse

Dødshjelp - den siste hjelper

Publisert 9.10.06 Den høyt respekterte medisinske professor Jarle Ofstad har kastet en brannfakkel inn i dødshjelp-debatten, nemlig boken Den siste h...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.10.2006 kl 15:05

Publisert 9.10.06

Den høyt respekterte medisinske professor Jarle Ofstad har kastet en brannfakkel inn i dødshjelp-debatten, nemlig boken Den siste hjelper, som nettopp er kommet i salg. Både i boken og i Lørdagsrevyen 8. oktober hevder han at legene er de rette til å avgjøre spørsmålet om dødshjelp, siden dette er et samvittighetsspørsmål, stilt overfor lidende pasienter i siste fase av et håpløst dødsleie. Han retter sterk kritikk mot Lægeforeningen som kategorisk avviser en slik mulighet, men mener at samfunnsutviklingen likevel vil gjøre dødshjelp lovlig i løpet av de neste 30 år.

Nok en gang vil vi få høre fra legehold at dødshjelp ikke bare er uetisk, men at det er ikke eksisterer noe reelt behov for slike tiltak - siden "nesten alle" døende kan slippe uutholdelige lidelser.

Undersøkelser i mange land viser imidlertid at f. eks. 5-10 prosent av kreftpasientene har betydelige smerteproblemer i sykdommens sluttfase. Livsforkortende terminal sedering og den såkalte "dobbelteffekten" av overdosert morfin vil kunne spare mange av disse for de siste døgn, men ikke alle.

Under en debatt på Overlegeforeningens fagkonferanse for noen år tilbake ble jeg møtt med de vanlige forsikringer om at moderne smertebehandling er kommet så langt at behovet for dødshjelp er oppkonstruert og fiktivt. Jeg leste da høyt følgende avsnitt fra en artikkel av overlege Stig Ottesen ved Kreftomsorgsavsnittet på Bærum Sykehus:

«Du skal i hvert fall slippe å ha det vondt! Ofte sagt og hørt. Jeg tror at disse ordene mer har vært egnet til å slippe unna den vanskelige samtalen med kreftpasienten enn å faktisk gi en garanti om god lindring den siste levetiden. At legevitenskapen har kommet langt på det smertelindrende område er en myte.» (Vårt Land 9.2.1998).

I Statens utredningsserie 2:96 blir det slått fast at «tilbudet om smertelindrende behandling i Norge er lite utviklet», skriver dr. Ottesen.

Dermed kom innrømmelsene også fra kongressdeltagerne: «Jo, vi er maktesløse i enkelte situasjoner. Hva skal vi gjøre?»

Det ble en ekte og ærlig samtale.

Det er imidlertid viktig å tilføye at lidelse er mer enn fysiske smerter. Kvalme, kløe, kvelningsfornemmelser, stinkende sår, maktesløshet, angst, hallusinasjoner, nedverdigende bleieskift etc. er forhold som i samvirkende mengder kan utgjøre en lidelse enkelte ikke vil akseptere i den siste fase av et sykeleie som i alle fall nærmer seg døden, selv om disse problemer ikke hver for seg kan kalles uutholdelig fysisk smerte. Sykdommer i muskler og nervebaner er ofte nettopp av en slik art at mange som rammes bønnfaller om hjelp til å slippe den siste fase, selv om det i disse tilfelle kan være riktigere å snakke om lidelse i stedet for smerte.

Spørsmålet om det i visse situasjoner er moralsk «galere» å forkorte livet ved å fjerne surstoff og næringsmidler enn å gi en overdose morfin, har vært vurdert av mange fremtredende etikere. Konklusjonen fra dette hold er ganske entydig: Etisk sett kan man ikke hevde at den «aktive» handling er mer forkastelig enn den «passive». Filosofen James Rachels mener at det motsatte ofte vil være tilfelle, fordi den «passive» metode kan forlenge en meningsløs lidelse.

Jarle Ofstad mener at begrepet "passiv eutanasi" er konstruert for å redusere ansvaret for behandlingen, og at mange av de vedtak som daglig fattes i sykehusene nettopp er å bestemme om liv og død. Han har liten respekt for de språklige krumspring i dødshjelpsdebatten, som bidrar til å kamuflere realiteter i moderne sykehusmedisin.

Jarle Ofstad er pensjonist. Christian Sandsdalen var pensjonist. Må man være pensjonert for å våge å tale Lægeforeningen midt i mot?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.