Dette burde aldri ha skjedd

Bostad-utvalget har kommet fram til en historisk og vakker enighet mellom folk som står hverandre fjernt. Så gårsdagens høring kunne vi fint ha klart oss uten, skriver Even Gran.

Dette burde aldri ha skjedd

Tekst og foto: Even Gran Publisert: 9.9.2008 I går var jeg på Stortingets åpne høring på om de nye formålsparagrafene i skolen. Kunnskapskomiteen på ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.09.2008 kl 10:17


Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 9.9.2008

I går var jeg på Stortingets åpne høring på om de nye formålsparagrafene i skolen. Kunnskapskomiteen på Stortinget hadde invitert en del organisasjoner og representanter fra Bostad-utvalget til innlegg og utspørring. Utdanningsforbundet, Den norske kirke og Humanistisk Ungdom m.fl. la fram sine synspunkter, og politikerne benyttet anledningen til å stille spørsmål.

Det kommer vel neppe som noe overraskelse at lite nytt ble bragt til torgs. For å si det som det er, hadde det vært best om Stortinget hadde latt være å plage de frammøtte med denne høringen. De nye formålsparagrafene burde ha vært vedtatt før sommeren, i tråd med det historiske kompromisset fra Bostad-utvalget.

Det er sjelden man ser politiske saker som er så godt utredet og gjennomarbeidet som denne. Politikerne har verdens beste beslutningsgrunnlag. Saken er drøftet, hørt og gjennomlyst fra alle tenkelige vinkler og kanter, og et delikat kompromiss er meislet ut.

Bostad-utvalget var bredt sammensatt. På den ene siden satt Erling Birkedal fra IKO - Kristelig pedagogisk senter og biskop Helga Byfuglien. På den andre satt HEFs Kristin Mile og den unge, radikale SV-eren Snorre Valen.

Utvalget, som ble ledet av viserektor og filosofi-amanuensis Inga Bostad fra Universitetet i Oslo, inviterte representanter med hele fargepaletten av standpunkter og lot seg belære av fagpersoner om menneskerettigheter og religionens rolle i historien. Saken har vært ute på en bred åpen høringsrunde. De har til og med oppfordret folk til å sende inn sine egne, private forslag.

Det helt sentrale spørsmålet i prosessen har vært; Hvordan skal vi greie å forene det nærmest unisone ønsket om en samlende paragraf, med ønsket om å synliggjøre kristendommens rolle som grunnlag for de verdiene skolen skal bygge på. Dette er to hensyn som er gjensidig utelukkende. Blir man for eksplisitt på "den kristne arven", vil ikke paragrafen lenger være samlende. Og hvis man unnlater å nevne kristendommen, vil det være uakseptabelt for de mange som ønsker at denne religionen skal nevnes spesielt.

Hovedlinjene i Bostad-utvalgets konsensusforslag har fått bred tilsutning. Human-Etisk Forbund støtter det. Regjeringspartiene støtter det. Den norske kirke støtter det. Til og med STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn - stiller seg bak forslaget. Og det sier ikke lite. STL er en paraplyorganisasjonen som rommer hele spekteret av livsanskuelser og trosforestillinger. Alle religioner er representert i ulike liberale og konservative versjoner. Alternativguruene i "Holistisk forbund" er også med, i tillegg til HEF.

De fleste aktørene, inkludert HEF, har selvsagt sine reservasjoner og primærforslag. Kirken vil gjerne vektlegge dette med foreldremedvirkning sterkere, og det diskuteres om ordet "forståing" bør legges til slik at det blir stående "i samarbeid og forståing med heimen", istedenfor bare "samarbeid". Men det er detaljer. Hovedpoenget er at alle slutter seg til kompromisset. At det har vært høylytte protester fra en del marginale kristne grupperinger og enkeltpersoner endrer heller ikke på dette.


Flere høringer og utredninger er det
derfor ikke behov for. Da må være lov til å spørre: Når det er mulig for alle, fra pinsevenner til de mest prinsippfaste ateistiske sekularistene, å bli enig om dette, hva er da problemet for Stortinget? Hvorfor denne utsettelsen? Hvorfor plage Inga Bostad, biskop Laila Riksaasen-Dahl, Utdanningsforbundets Helga Hjetland, og alle de andre som hadde møtt opp, med denne meningsløse høringen?

Første del av svaret heter Krf. De har greid å få med seg Høyre og Frp på at det er nødvendig å "synliggjøre den kristne kulturarven på en tydeligere måte". Dermed ble saken utsatt til høsten.

Den andre delen av svaret er regjeringens linje med å insistere på "brede forlik" når det gjelder det meste som har med livssyn å gjøre. Dermed gir de småpartier som Krf vetorett i saker der regjeringen strengt tatt kunne ha brukt flertallet sitt.

Det tristeste med denne ekstrarunden er at Krf, Høyre og Frp kan greie å forrykke den finstemte balansen i Bostad-utvalgets ordlyd. Det er nemlig akkurat den formuleringen Bostad-utvalget foreslår som har samlet alle. Hvis opposisjonen på Stortinget finner ut at de vil legge større vekt på betydningen av "vår felles kristne kulturarv", og får med seg de pressede regjeringspartiene på dette, så sprekker enigheten.

Da vil ikke de som er opptatt av en inkluderende paragraf vil være med lenger. Da får vi en paragraf som passer fint for Kari, men som føles ekskluderende for Muhammed. Da får vi ikke en paragraf som kan slåes opp på veggene i klasserommene slik representanten fra Elevorganisasjonen ønsket seg under gårsdagens høring. Det vil bli et trist sorti på denne saken.

Bostad-utvalgets konsensusforslag er så gjennomarbeidet og godt forankret at hvis ikke Stortingskomiteen legger avgjørende vekt på dette i prosessen fram til den 22. oktober da saken skal legges fram, bør noen sette seg ned og vurdere om staten skal fortsette å la høyt kompetente og ettertraktede personer kaste bort tiden sin på slike utredninger.

Les mer:

Se bildet større

HEFs generalsekretær og medlem i Bostad-utvalget Kristin Mile, la nok en gang fram sitt og utvalgets syn overfor Krfs Dagrun Eriksen.

Se bildet større

Venstres Odd Einar Dørum og Dagrun Eriksen fra Krf stilte flest spørsmål under høringen.

Se bildet større

NOEN AV DE HØRTE: Eigil Morvik fra IKO - Kristelig pedagogisk senter, Mikal Kvamsdal og Håvard Vederhus fra Elevorganisasjonen, HEFs fagsjef Bente Sandvig som for anledningen representerte STL, samt Lars-Petter Helgestad og Siri Engen fra Humanistisk ungdom.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!