Bostad-utvalget har kommet fram til en historisk og vakker enighet mellom folk som står hverandre fjernt. Så gårsdagens høring kunne vi fint ha klart oss uten, skriver Even Gran.

Dette burde aldri ha skjedd

Tekst og foto: Even Gran Publisert: 9.9.2008 I går var jeg på Stortingets åpne høring på om de nye formålsparagrafene i skolen. Kunnskapskomiteen på ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.09.2008 kl 10:17


Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 9.9.2008

I går var jeg på Stortingets åpne høring på om de nye formålsparagrafene i skolen. Kunnskapskomiteen på Stortinget hadde invitert en del organisasjoner og representanter fra Bostad-utvalget til innlegg og utspørring. Utdanningsforbundet, Den norske kirke og Humanistisk Ungdom m.fl. la fram sine synspunkter, og politikerne benyttet anledningen til å stille spørsmål.

Det kommer vel neppe som noe overraskelse at lite nytt ble bragt til torgs. For å si det som det er, hadde det vært best om Stortinget hadde latt være å plage de frammøtte med denne høringen. De nye formålsparagrafene burde ha vært vedtatt før sommeren, i tråd med det historiske kompromisset fra Bostad-utvalget.

Det er sjelden man ser politiske saker som er så godt utredet og gjennomarbeidet som denne. Politikerne har verdens beste beslutningsgrunnlag. Saken er drøftet, hørt og gjennomlyst fra alle tenkelige vinkler og kanter, og et delikat kompromiss er meislet ut.

Bostad-utvalget var bredt sammensatt. På den ene siden satt Erling Birkedal fra IKO - Kristelig pedagogisk senter og biskop Helga Byfuglien. På den andre satt HEFs Kristin Mile og den unge, radikale SV-eren Snorre Valen.

Utvalget, som ble ledet av viserektor og filosofi-amanuensis Inga Bostad fra Universitetet i Oslo, inviterte representanter med hele fargepaletten av standpunkter og lot seg belære av fagpersoner om menneskerettigheter og religionens rolle i historien. Saken har vært ute på en bred åpen høringsrunde. De har til og med oppfordret folk til å sende inn sine egne, private forslag.

Det helt sentrale spørsmålet i prosessen har vært; Hvordan skal vi greie å forene det nærmest unisone ønsket om en samlende paragraf, med ønsket om å synliggjøre kristendommens rolle som grunnlag for de verdiene skolen skal bygge på. Dette er to hensyn som er gjensidig utelukkende. Blir man for eksplisitt på "den kristne arven", vil ikke paragrafen lenger være samlende. Og hvis man unnlater å nevne kristendommen, vil det være uakseptabelt for de mange som ønsker at denne religionen skal nevnes spesielt.

Hovedlinjene i Bostad-utvalgets konsensusforslag har fått bred tilsutning. Human-Etisk Forbund støtter det. Regjeringspartiene støtter det. Den norske kirke støtter det. Til og med STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn - stiller seg bak forslaget. Og det sier ikke lite. STL er en paraplyorganisasjonen som rommer hele spekteret av livsanskuelser og trosforestillinger. Alle religioner er representert i ulike liberale og konservative versjoner. Alternativguruene i "Holistisk forbund" er også med, i tillegg til HEF.

De fleste aktørene, inkludert HEF, har selvsagt sine reservasjoner og primærforslag. Kirken vil gjerne vektlegge dette med foreldremedvirkning sterkere, og det diskuteres om ordet "forståing" bør legges til slik at det blir stående "i samarbeid og forståing med heimen", istedenfor bare "samarbeid". Men det er detaljer. Hovedpoenget er at alle slutter seg til kompromisset. At det har vært høylytte protester fra en del marginale kristne grupperinger og enkeltpersoner endrer heller ikke på dette.


Flere høringer og utredninger er det
derfor ikke behov for. Da må være lov til å spørre: Når det er mulig for alle, fra pinsevenner til de mest prinsippfaste ateistiske sekularistene, å bli enig om dette, hva er da problemet for Stortinget? Hvorfor denne utsettelsen? Hvorfor plage Inga Bostad, biskop Laila Riksaasen-Dahl, Utdanningsforbundets Helga Hjetland, og alle de andre som hadde møtt opp, med denne meningsløse høringen?

Første del av svaret heter Krf. De har greid å få med seg Høyre og Frp på at det er nødvendig å "synliggjøre den kristne kulturarven på en tydeligere måte". Dermed ble saken utsatt til høsten.

Den andre delen av svaret er regjeringens linje med å insistere på "brede forlik" når det gjelder det meste som har med livssyn å gjøre. Dermed gir de småpartier som Krf vetorett i saker der regjeringen strengt tatt kunne ha brukt flertallet sitt.

Det tristeste med denne ekstrarunden er at Krf, Høyre og Frp kan greie å forrykke den finstemte balansen i Bostad-utvalgets ordlyd. Det er nemlig akkurat den formuleringen Bostad-utvalget foreslår som har samlet alle. Hvis opposisjonen på Stortinget finner ut at de vil legge større vekt på betydningen av "vår felles kristne kulturarv", og får med seg de pressede regjeringspartiene på dette, så sprekker enigheten.

Da vil ikke de som er opptatt av en inkluderende paragraf vil være med lenger. Da får vi en paragraf som passer fint for Kari, men som føles ekskluderende for Muhammed. Da får vi ikke en paragraf som kan slåes opp på veggene i klasserommene slik representanten fra Elevorganisasjonen ønsket seg under gårsdagens høring. Det vil bli et trist sorti på denne saken.

Bostad-utvalgets konsensusforslag er så gjennomarbeidet og godt forankret at hvis ikke Stortingskomiteen legger avgjørende vekt på dette i prosessen fram til den 22. oktober da saken skal legges fram, bør noen sette seg ned og vurdere om staten skal fortsette å la høyt kompetente og ettertraktede personer kaste bort tiden sin på slike utredninger.

Les mer:

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon