ANNONSE
Annonse

Foto: André Martinsen

Det var det jeg visste

Jeg er stort sett enig med meg selv – også når jeg tar feil. Jeg vedder på at du ofte har det på samme vis, skriver skeptiker Marit Simonsen. (8.2.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.02.2012 kl 14:49

Det kalles bekreftelsesbias – eller confirmation bias på engelsk – og det gjør at du har en tendens til å finne tegn på at du har rett heller enn tegn på at du tar feil. Også når du sitter med fakta fra begge sider.

Tenk deg at du skal ta en viktig beslutning. Hvordan går du frem for å finne informasjonsgrunnlaget til å ta beslutningen på? Studier viser at folk flest, når de skal lete etter informasjon, i størst grad finner kilder som allerede er enige med dem, eller som forteller det de ønsker å høre. Dette påvirker oss både i store og små spørsmål.

Et foreldrepar kjemper om omsorgsretten for sitt barn. En uavhengig gruppe får lese beskrivelser av foreldrene, der forelder A er middelmådig og ordinær i alle forhold, mens forelder B har klare positive og negative trekk: et spesielt nært forhold til barnet, og en jobb som gjør at den tilbringer mye tid vekk fra hjemmet. Når gruppen blir spurt om hvem som burde få foreldreretten over barnet, velger de fleste forelder B, da denne har klare trekk som tilsier at den burde vinne. Når gruppen blir spurt om hvem som ikke burde få foreldreretten, velger de også forelder B, ut fra samme tankegang. Hjernen din leter etter svaret på nettopp det den blir spurt om – og ikke en objektiv vurdering.

Likeledes vil en som i utgangspunktet er positiv til homeopati, eller kanskje også har investert store mengder tid og ressurser i alternative strømninger, lettere finne informasjon som bekrefter det vedkommende allerede tror. Dette rammer selvsagt skeptikere også – jeg leser jo unektelig flere skeptikerblogger enn alternative.

En god skeptiker sørger for å utfordre egne holdninger.

Men en god skeptiker er veldig bevisst på dette prinsippet, og prøver å motarbeide det. En god skeptiker sørger for å utfordre egne holdninger. Bloggen til Gunnar Tjomlid er et godt eksempel på en skeptiker som lytter til «den andre siden», synes jeg. Han finner påstander han stiller seg skeptisk til i, går gjennom deres dokumentasjon, og svarer så detaljert på det. En god skeptiker påtaler også kritikkverdige forhold innen legevitenskapen, for eksempel ved å gå i rette med publiseringspraksisen til legemiddelfirmaer som gjemmer bort forskning som ikke viser det de vil se.

Hvor ofte skjer det at du tenker på noen, og i neste øyeblikk ringer de? Eller at du drømmer om en lilla prikkete paraply, og senere den dagen ser du en akkurat maken på den andre siden av gaten? Sannsynligvis tenker du oftere på noen uten at de ringer like etter, men hjernen din teller pliktoppfyllende tilsynelatende meningsbærende hendelser og glemmer dem som virker irrelevante. Dette er nok en medvirkende faktor til utviklingen av statistikk. Vi klarer ikke være objektive uten hjelp.

Faktisk er et av trylletriksene til den gamle skjebøyeren Uri Geller basert på bekreftelsesbias. Han sier at 11 er et magisk tall, og at sinnene våre tiltrekkes av det. Og hvis vi bare følger med, vil vi se at 11 opptrer overalt. Spesielt skal man kunne merke dette når man titter på klokka – at man mye oftere titter på klokka 11 over hel enn 9, 10, eller 12 over. Og det er jo til en viss grad sant. Forklaringen på dette er at når han har innprentet 11 – 11 – 11 i deg en stund, finner hjernen din oftere 11 enn før. Hvor mange ganger titter du ikke uoppmerksomt på klokker i løpet av en dag? Etter Gellers innprenting er hjernen din superklar for å svare på tiltale, og gjør deg oppmerksom på alle gangene du ser på klokka 11 over, men ikke 9, 10 og 12 over, selv om det nok fysisk sett blir like mange ganger.

Dette handler altså både om oppmerksomhet og om hvordan hjernen din virker når den skal ta vurdere ting.

En forskervenninne og jeg diskuterte noen nye funn som var veldig oppsiktsvekkende og kontraintuitive. Hun sa til slutt kategorisk at «nei, disse funnene må være gale». For en uinnvidd kan dette virke nøyaktig som et klart eksempel på bekreftelsesbias: noe strider mot det jeg allerede tror, derfor kan jeg forkaste det og lete videre etter ting som bekrefter det jeg allerede vet.

Men vitenskapsfolk kan noen ganger tillate seg å komme med slike utsagn – i alle fall i sleivete diskusjoner med venner. For motarbeidelse av bekreftelsesbias er nøyaktig hva vitenskap handler om. Den vitenskapelige metoden går nemlig ut på å komme med en påstand, og deretter prøve å motbevise denne på alle mulige måter. En vitenskapelig studie har gjerne som utgangspunkt en påstand som strider mot det vi søker å finne ut av. Hvis du ønsker å finne ut om paracet virker tar du som utgangspunkt at det ikke virker – og prøver så å få avkreftet dette. Vitenskapen har altså systemer på plass for å hindre at vi bare finner det vi leter etter: hele prosjektet handler om å prøve å motbevise eller få avkreftet sine påstander. Når det går, eller når det ikke går, finner vi ut nye ting.

Bekreftelsesbias er en del av hvordan hjernen din virker. Som med mange fikse snarveier hjernen din tar, er dette prinsippet nyttig i det daglige, men noen ganger skadelig. Nyttig kan det for eksempel være når du må ta raske beslutninger, og biasen hindrer deg i å tvile. Skadelig kan det være når det fører til at vi blir mer og mer inngrodd i feilaktige holdninger.

Denne teksten er tidligere publisert i Fri tanke 1-2012.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.