ANNONSE
Annonse

«Jomfruhinnen» - eller skjedekransen, som det er mer rett å kalle den - finnes i ulike utgaver fra naturens side. De fleste sprekker ikke ved den seksuelle debuten. Foto: RFSU

Det finnes ingen jomfrudom

Ideen om jomfruer og jomfruhinner lever godt også i vår vestlige sfære, ikke bare hos de «middelalderske» muslimene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.10.2009 kl 11:25

Naser Khader fra Det Konservative Folkeparti i Danmark går hardt ut i Minerva mot at danske leger har gitt jomfrusertifikater til danske jenter som føler de må ha papir på uskylden sin. Khader kaller sertifikatene for «adgangsbillett til middelalderen», og jeg kan forsåvidt være enig med ham i det.

Det problematiske med utspillet hans og debatten som har fulgt i dansk media og på norsk Internet, er at samtlige deltagere later til å tro at det finnes en kvinnelig møydom, og at det er holdningene til den kvinnelige møydommen i midtøsten som er det middelalderske. Det faktum at jomfruhinnen strengt tatt ikke finnes og at du ikke kan påvise jomfruelighet ved underlivsundersøkelse hoppes glatt over i debatten.

Khader legger vekt på hvor forferdelige det ville være for en sjenert, forsagt pike om hun strøk på jomfrutesten og dermed ikke ble stertifisert: «Prøv å forestille deg alle jentas bekymringer om legens dom, og hva den vil medføre hvis den ikke harmonerer med familiens tradisjoner. Straffen for å ikke "levere" jomfruelighet er i noen tilfeller at jenta blir erklært "død" av sin familie, hvoretter de ikke engang vil hilse på henne på gaten.»

Khaders bekymring for hva som vil skje om legens dom er negativ er svært ubegrunnet, siden sertifikatene er ren juks og fanteri. De er skrevet ut ene og alene for å berolige jentene og jentenes familie.

Svenske RFSU har angrepet presset om jomfruelighet med folkeopplysning istedet. I heftet «Slidkransen» bekjemper de ideen om jomfruhinnen som garantist for seksuell renhet med informasjonen om at jomfruhinnen slettes ikke er noen hinne, men en myk, nesten slimaktig krans på innsiden av sjedeåpningen. Den er en lukket hinne hos svært unge jenter, men er bare små skinnfiller langs skjedeveggen når jentene når puberteten. De blir glatte og merkes nesten ikke når du blir seksuelt opphisset, uavhengig om du har hatt sex før eller ei. I noen svært få tilfeller, er kransen sammengrodd på noen steder, og rives opp. Det kan sammenlignes med antall gutter som har for trang forhud, og er unntaket, ikke regelen.

RFSU skriver også om rekonstruksjon av jomfruhinner i brosjyren sin - et tema som har vært diskutert tidligere på samme måte som jomfrusertifikatene. RFSU skriver at det skjer svært få kirurgiske inngrep i jomfruhinner, siden det å sy i skjedekransen «er litt som å sy i smør», ifølge gynekologene som har prøvd. Som regel prøver legen å snakke jenta fra det, og de få gangene det skjer inngrep, er det utelukkende for at den bekymrede, vordende brud skal føle seg bedre. Det er ingen reell hinne som restaureres, det bare sys noen sting som forsvinner etter svært kort tid.

Poenget med RFSUs kampanje er å vise at ideen om jomfruer og jomfruhinner lever godt også i vår vestlige sfære, ikke bare i hos de «middelalderske» muslimene i midtøsten. Selv om forestillingene knyttet til jomfruelighet får betraktelig større innvirkning på jenters liv og hverdag i kulturer der din uskyld representerer hele familiens ære, forholder begge kulturene seg til ideen om et fysisk skille mellom den urørte og den erfarne kvinnen. Selv for de fleste nordmenn er det å være en seksuell avholden kvinne ikke bare et personlig valg, men en kroppslig tilstand.

Bekymringer rundt jomfruhinner og jomfrudom er ikke forbeholdt muslimske jenter. Da jeg publiserte artiklene fra RFSU på bloggen min og på nettavisen C-punktet, strømmet det inn historier fra jenter som hadde gruet seg til sin første seksuelle opplevelse, siden de hadde blitt fortalt at de hadde en hinne i underlivet som kom til å sprekke. Andre skrev inn om guttekjærester som hadde blitt sinte og skuffet fordi de ikke hadde vært «ordentlig jomfru» første gang de hadde hatt sex. Det hadde jo hverken blødd eller gjort vondt.

Selv om vi ikke tror at en jente er mer verdt fordi hun ikke har hatt sex før, skjønner vi ikke at en lege som skriver ut et jomfrusertifikat er som en lege som skriver ut en sukkerpille. Man kan ikke avdekke om seksuell aktivitet har foregått ved å undersøke jomfruhinnen, og hinnens tilstand kan ikke brukes som bevis i f.eks voldtektssaker.

Khader og mange med ham krever at alle leger i skandinavia tar avstand fra det å sertifisere jomfruer. Fine greier, men jeg tror at den beste medisinen mot jomfrusertifikater og kirurgisk konstruerte jomfruhinner, er god folkeopplysning om at hinnen faktisk ikke finnes.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.