Den religionsvennlige ateismen

Filosofen Alain de Botton mener ateister må stjele gode ideer fra religionene, for eksempel fellesskapet i menighetene. Den lokale kirka i Brown County i Helmsburg, Indiana, USA, arrangerer Pot Luck-piknik for sine menighetsmedlemmer. FOTO: Istockphoto

Kan ateister finne nytte i religion?

Den religionsvennlige ateismen

Selv om religionene ikke er sanne, kan de være nyttige – også for ateister, hevder filosofen Alain De Botton i sin siste bok «Religion for Atheists». (7.9.2012)

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.09.2012 kl 12:31

«Du må selv være den forandringen du ønsker å se i verden.»
Mahatma Gandhi

Religiøst nonsens eller ord for dagen? Mange av oss må forholde oss til religiøsitet i hverdagen. På yogakurset mitt deler yogalæreren gjerne sitt syn på åndelighet og sammenhenger i universet både i begynnelsen og på slutten av yogatimen. Det er som regel religiøst funderte visdomsord, men kan jeg som ikke-religiøs likevel ta til meg dette som fine ord for dagen?

Stjele de gode ideene

Vi kan stjele gode ideer fra religionene i stedet for å latterliggjøre dem, foreslår filosofen Alain de Botton i sin siste bok Religion for Atheists: A Non-Believer’s Guide to the Uses of Religion (2012). Slik kristendommen inkorporerte den hedenske midtvinterfeiringen i den kristne julefeiringen, kan ateister ta utgangspunkt i religiøse tradisjoner for å fylle egne behov. Han berømmer religionenes evne til å skape arenaer og institusjoner som bygger opp under samhandling, felleskap, moral og et godt følelsesliv. Religionene står dessuten for en mer korrekt forståelse av menneskets natur, mener Botton. Mennesket blir ansett som en skrøpelig skapning, med behov for veiledning og trøst.

Religionene står dessuten for en mer korrekt forståelse av menneskets natur, mener Botton.

Motsatt står sekulære institusjoner for et urealistisk menneskesyn når mennesket tillegges å være i stand til på egen hånd å skape sin egen mening. Vi forventes å kunne omsette det vi en gang lærte i fortiden til personlig handling. Men man har for høye tanker om mennesket når alle tillegges kapasiteten til å utforme sin egen moral og filosofi, mener de Botton, som har sansen for kristendommens begrep om arvesynd. De Botton berømmer også innsiktene som ligger til grunn for katolisismens Maria-kult: Hva er det med menneskenaturen som gjør at vi hadde behov for å finne opp jomfru Maria?

Kunnskap og visdom må repeteres

De Botton mener kristendommen traff blink da den fanget opp at vi noen ganger har behov for å være som små barn som blir trøstet, og at vi har en lengsel etter å være gjenstand for betingelsesløs kjærlighet.

Kunnskap og visdom må repeteres – noe religionene har tatt konsekvensen av, ifølge de Botton. I religionene repeteres viktige budskap gjennom gudstjenester, sang og lesing av religiøse tekster. De Botton mener vi bør lære av religionene på dette området. Selv har han – i tillegg til å skrive bestselgende bøker om eksistensielle tema – gjort sitt til en slik utvikling da han etablerte The School of Life for fire år siden. Den London-baserte «Livets skole» skal ved hjelp av kurs og foredrag bidra til praktisk refleksjon rundt hvordan vi lever våre liv. Kveldskurs, helgekurs, terapitimer for familier eller enkeltpersoner, karriererådgiving, fellesmåltider og reiser er rammene når viktige livsspørsmål tas opp. I Oslo arrangerer Litteraturhuset populære filosofiforelesninger som fungerer som mental påfyll, blant annet forelesningsrekken Ex.phil for voksne.

Har ikke-religiøse «religiøse» behov?

«In the modern world there is an assumption that once you are an adult you do not need guidance.» (Fra Religion for Atheists)

De Botton ivrer for at også ateister skal kunne ha et rikt indre liv, og han mener det må opprettes flere arenaer som tilrettelegger for dette. Store fellesmiddager hvor man snakker om eksistensielle tema med sidemannen, er ett av bokasmange forslag til slike fora. Han ser for seg at ateister kan benkes ved langbord sammen med fremmede for å snakke om tema som «Er det noen jeg ikke klarer å tilgi?», eller «Hva er jeg redd for?».

Men har ikke-religiøse behov for slike aktiviteter? Ja, mener de Botton. Også ikke-religiøse har behov for å oppleve samhørighet og av og til trøst, og dessuten behov for arenaer for refleksjon og ettertanke og for å tilegne seg viktige innsikter. Hvis han har rett: er det i så fall en oppgave for Human-Etisk Forbund å ivareta slike behov?

Også ikke-religiøse har behov for å oppleve samhørighet og av og til trøst, og dessuten behov for arenaer for refleksjon og ettertanke.

Kanskje Human-Etisk Forbund allerede svarer på dette?

Kanskje svaret er at med seremonier, samtalegrupper, enkelte omsorgstilbud og temamøter – er Human- Etisk Forbund allerede inne i dette markedet. Kanskje har Human- Etisk Forbund, den største humanistorganisasjonen i forhold til befolkningstallet, nettopp blitt så stor fordi organisasjonen ivaretar deler av disse behovene? Påstander om at Human- Etisk Forbund hermer etter religionene med sine tilbud om seremonier som Humanistisk navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd blir gjerne avvist fra organisasjonens representanter, men de Botton på sin side oppfordrer til å stjele ideer fra religionene. Selv om han har som utgangspunkt at religionene ikke er sanne, ser han at enkelte av institusjonene som religionene har brukt århundrer på å utvikle, har kvaliteter som sekulære institusjoner vil kunne ha utbytte av å herme etter.

Ateisme 2.0 – en litt mindre religionskritisk ateisme

Den såkalte nyateismen, med fire av dens fremste representanter, de «Four Horsemen » (med henvisning til Apokalypsens fire ryttere) Richard Dawkins, Daniel Dennett, Sam Harris og nylig avdøde Christopher Hitchens, har blitt beskyldt for å være intolerant og fiendtlig innstilt mot religion. Men pendelen svinger: en enda nyere ateistbølge ser ut til å skylle over nyateismen. De Botton kaller det Atheism 2.0. Den aller siste bølgen av ateismelitteratur er ikke like kritisk innstilt til religion.

Se Alain de Bottons TED-foredrag om temaet.

Så de Botton er ikke den eneste ateisten som i det siste har ytret at religion ikke bare trenger å være noe negativt, men kan lære oss noe. I sin bok The Little Book of Atheist Spirituality skriver den franske filosofen André Comte-Sponville at vi må kunne verdsette at religion har en del kvaliteter, selv om det teologiske fundamentet ikke er sant. Vi må dessuten kunne skille mellom religion og spiritualitet, og det er ikke noe i veien for at ateister kan dyrke spiritualitet, hevder han. I An Atheist Defends Religion – Why Humanity is Better Off with Religion Than Without It argumenterer den amerikanske forfatteren Bruce Sheiman for at religion er nyttig for menneskeheten og gjør mer gagn enn skade.

Sann versus nyttig

Religionene er ikke sanne, men de kan være nyttige, fastholder de Botton. Det gjør også forfatter og journalist Frank Rossavik i Morgenbladet-artikkelen «Miraklene Nav ikke kan utrette», der han skriver om hvordan religion kan ha en positiveffekt innenfor helsevesenet. Han har innsett at gudstro fungerer som trøst og omsorg for enkelte pasientgrupper, noe som kan avlaste presset på helsevesenet. «Det er uviktig om Jesus lever eller om folk bare innbiller seg det, poengeter at troen kan gi mennesker styrke til å takle problemene i sine liv», skriver Rossavik. Biolog og tidligere ateist Bjørn Grinde går enda lenger – han har blitt erklært tilhenger av religion. I sin bok Gud – en vitenskapeligoppdatering argumenterer han for at religion er nyttig og verdifullt både for enkeltmennesker og for samfunnet. En av påstandene hans, som enkelte har kritisert for ikke å være godt nok vitenskapelig dokumentert, er at religiøse er lykkeligere og lever lenger enn ikke-religiøse. Selv jobber han faktisk med å dyrke fram sin egen gudstro.

Å tro på gud fordi det lønner seg og gjør oss lykkelige har imidlertid noen problemer heftet ved seg.

Først og fremst forpliktet på sannheten?

Å tro på gud fordi det lønner seg og gjør oss lykkelige har imidlertid noen problemer heftet ved seg. Hvis religion er nyttig, men ikke sann – vil enkelte si at religiøse mennesker er uredelige. De lever med en illusjon, noe enkelte eksistensialister vil kategorisere som uegentlig væremåte. En slik eksistensialist var den norske filosofen Petter Wessel Zapffe. Mennesker har behov for mening, skriver han. Men dette behovet for mening ifølge Zapffe ikke besvart ettersom det ikke finnes noen gud. Behovet lar seg ikke tilfredsstille uten at man er intellektuelt uredelig. Det er flere som ser religion som uttrykk for intellektuell uredelighet. I sitt Hedningmanifest – som også tar til orde for en mer forsonelig holdning overfor religion – innrømmer den engelske filosofen Julian Baggini at livet uten gudstro ikke nødvendigvis er lettere, men at vi hedninger likevel først og fremst er forpliktet overfor sannheten.

Men tilbake til dem som er mer opptatt av at religionene er nyttige enn at de er sanne: Det ser ut til å være mange fordeler med å være troende – og mens Sheiman, Rossavik, Grinde og andre fremhever fordelene med religion for de som er religiøse, går De Botton lenger. I Religion for Atheists handler det om fordeler med religion for oss ikke-religøse – om de aspektene ved religion vi kan dra nytte av og som kan inspirere oss.

Skal jeg himle med øynene – eller kan jeg bruke det til noe? På slutten av yogatimen sitter alle i lotusstilling med lukkede øyne mens yogalæreren leser sakte og med innlevelse: «Pass på hva du tenker, for tankene påvirker hva du sier. Pass på hva du sier, for det blir til handling. Pass på hva du gjør, for det blir til vaner. Pass på vanene dine for det former personligheten din og hvem du er.» Yogalærerens ord for dagen er hentet fra en vedisk-indisk visdomssamling. Han ber oss sitte en stund og tenke over budskapet.

Artikkelen er tidligere publisert i Fri tanke 3-2012.

Se bildet større

Norunn Kosberg er filosof, foreleser og forfatter. Siste utgivelse Etikk: teori og praksis (2011).

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!