Den indre fienden

”Feminist” er et skjellsord i likestillingslandet Norge. Hva med å utvide ytringskulturdebatten til å handle om mer enn islam? spør Helene Lindquist.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

”Når det gjelder forholdet mellom mann og kvinne, er det også fra naturens side et forhold mellom en sterkere og en svakere part, mellom en styrende og en styrt … Det mannlige kjønn er nemlig av naturen mer skapt for lederskap enn det kvinnelige, med mindre det har skjedd en slags utvikling i strid med naturen.”

Slik formulerte filosofen Aristoteles seg for over to tusen år siden, gjengitt i Tove Pettersens ”Filosofiens annet kjønn”. I dag ler vi av slike påstander. Vi tenker, oi, at han kunne mene noe slikt! Noen av oss, i alle fall. For selv om det ikke lenger er så vanlig å høre respekterte menn uttale seg på det viset, er det svært vanlig at høyst ordinære menn uttaler seg slik og enda verre. Både under skjult og åpen identitet på nett kan de finne på å skrive ting som dette:

”Kvinner driver for det meste ingen skapende aktiviteter, for de er redde for å produsere noe som alle kan vurdere og kritisere og måle mot andres produkter objektivt.”
(Kommentar på Aftenposten.no etter sak om mulig kvotering av menn på veterinærstudiet.)

Og dette:
”Gi meg en dame som klarer å gå forbi en skobutikk med et 50-70% salgsskilt uten å gå inn. Den dama tar jeg usett. Nesten litt trist at man kan sette et helt kjønn i en og samme bås.”
(Kommentar på Verdidebatt.no i en tråd om menns drømmebryllup.)

Eller dette:
”Og det er skremmende og se at det er så mange som vil ha kvotering på arbeidsplassen, fremfor kunnskap og kompetanse..Men det er jo nordmenn i et nøtteskall .. Folk som KAN noe skal ikke få det bedre enn de som er inkompetente. Selv om en mann er ti ganger mer kvalifisert til en jobb, skal kvinnen få det, pga innovertissen og puppene.”
(Fra kommentarfeltet under Aftenpostens 2011-valgomat.)

Så når skal vi ta kvinneforakten på alvor? Når det smeller på en kvinnekonferanse? Eller kanskje allerede i dag? Antallet overfallsvoldtekter i Oslo er sterkt økende; til tross for lovforbud føler menn seg berettiget til å kjøpe seksuelle tjenester av utsatte kvinner; ifølge Kripos ble 79 norske kvinner mot 6 menn drept av sin nåværende eller tidligere partner de siste ti årene; typiske mannsyrker er, uavhengig av utdannelsesnivå og bransjebehov, for det meste høyere lønnet enn typiske kvinneyrker.

Slike fakta er det ikke så lett å nevne, uten at folk enten gjesper eller foraktfullt kaller deg ekstremfeminist, sosialist eller andre ting som er ment diskvalifiserende. For hva er egentlig problemet? undrer skeptikerne. Kvinner må da skjønne at de ikke kan rave fulle rundt i miniskjørt midt på natta og forvente ikke å bli voldtatt? Og prostitusjon er da høyst frivillig? Konedrap er trist, men de begås av enkeltindivider, så alle menn kan ikke få skylda her. Og omsorgsarbeiderne har vel valgt yrke selv?

Før 22. juli mente jeg ikke at ”islamofobi” var et så stort samfunnsproblem som enkelte aktører skulle ha det til. Det mener jeg fremdeles ikke. Det er ingen tvil om at muslimer som gruppe mistenkeliggjøres på det groveste av anonyme på nett, og at det finnes suspekte grupper som Stopp islamiseringen av Norge og folk som Fjordman og Breivik. Men det er ikke det samme som at muslimer hetses i den opplyste samfunnsdebatten, gjennom politikken, i samfunnet generelt eller i media. Dette ble tydelig demonstrert av nordmenns og medias reaksjoner ukene etter 22. juli.

På samme måte blir det med kvinneforakten. For virkeligheten er jo at vi lever i et av verdens mest likestilte land. Et land der feminister anses å ha stor makt. Her må hvert av kjønnene være representert med minst 40 prosent i styrene til privat eide allmennaksjeselskaper (ASA), kvinner er overrepresentert i høyere utdanning og kvinners yrkesdeltakelse i lønnet arbeid er blant de høyeste i verden – samtidig som vi ligger på Europatoppen i fødselsrate.

I takt med at Norges kvinner har fått nye muligheter og rettigheter, har de også vist seg å være minst like dyktige som menn på de fleste områder. I kombinasjon med at mange klassiske, fysiske mannsyrker er blitt borte, har dette gjort en god del menn overflødige.

Men hvem skal de skylde på? Ikke seg selv, naturligvis. Da er det greit i stedet å kunne hevde at likestillingen er gått for langt. For eksempel er ”feminiseringen av skolen” blitt et velkjent uttrykk. At jenter oppnår bedre skoleresultater og i mindre grad enn guttene faller fra, skyldes ifølge denne ikke-bekreftede teorien ikke at jenter bedre takler samtidens krav, men at skolen er feminisert: Skolen domineres av kvinnelige lærere som har skapt en skole tilpasset passive, lydige jenter framfor de egentlige talentene, guttene. På sikt kan dette visstnok få enorme, negative konsekvenser for samfunn og næringsliv.

Det har vært tendenser til å forstå i hjel hvorfor enkelte somaliske ungdommer i Norge radikaliseres. Forklaringen er ikke at de er slemme, men at de føler seg utenfor og marginaliserte. Skylda blir samfunnets. I et slikt perspektiv er det til dels forståelig at lavt utdannede, gjerne arbeidsledige og ofte skilte eller enslige, etnisk norske menn reagerer på sin egen situasjon. Frustrert sitter de og ser på at kvinner og innvandrere møtes med dialog, applaus og kvoteringsordninger, mens de selv ikke gjør det.

Siste tiders ytringsdebatt om islamofobi, fordommer og troll som skal lokkes fram i lyset for å sprekke, kjeder meg litt. Ja, det var en naturlig debatt å ta i etterkant av 22. juli. Men omtalen av muslimer henger trolig sammen med en generell forakt i samfunnet – eller folkedypet om man vil – for blant andre feminister, sosialister, journalister, kunstnere, forskere innenfor humaniora og samfunnsfag og kunnskap generelt. Kunne vi ikke med det samme vi er i gang med ytringsdebatten ta tak i all denne forakten? Er vi sikre på at muslimhatet er det farligste hatet? Og er vi sikre på at den beste medisinen er å demonisere haterne?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...