Den høyeste kompetanse i Norge?

Overlege Morten Horn er ikke overbevist om at Anne Harila har en kompetanse på laserbehandling som «overgår det som finnes i det norske helsevesenet». FOTO: Klipp fra Laserklinikken.no

Den høyeste kompetanse i Norge?

Markedsrådet har gitt «Laserklinikken Anne Harila» tvangsmulkt for ulovlig markedsføring. Selv hevder laserklinikken å være høyst avansert og faglig langt foran norsk helsevesen. Overlege Morten Horn går dem etter i sømmene.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2014 kl 07:45

KOMMENTAR: Man kan saktens spørre seg hvorfor humanetikere er så hekta på kritikk av alternativ behandling? Slik for eksempel Ingen liker å bli lurt-kampanjen er et eksempel på. Det er – ved første øyekast – ikke et sentralt element i humanetikken som livssyn. Og det er vel ikke akkurat HEFs medlemmer som lettest havner i klørne på alternativbransjen.

Jeg tror det handler om den grunnleggende skepsis som kjennetegner oss humanetikere: Viljen til – ja, trangen til – å granske kritisk de argumenter vi får oss forelagt, rekke opp hånda hvis vi føler noen farer med falske beviser.

Det skaper ikke alltid trivsel i stua. Men dersom man først har oppdaget en velfundert motforestilling, da er det liksom ingen annen utvei enn enten å levere et dugelig forsvar, eller moderere sitt argument. Eller så må man – som de religiøse – ta det store spranget hinsides erkjennelsens grenser, i tiltro til at det finnes en gud som tar i mot.

Det ligger nok oss i blodet, denne hangen til å pirke i dårlige argumenter og sviktende påstander. «Laserklinikken Anne Harila» gir oss rikelig materiale å ta fatt i.

Harila omtales av en av sine våpendragere («Howard Jones» i denne debatten) som:

  • «en av pionerene i laserbehandling»
  • «en av de fremste i verden på dette området»
  • «med en kompetanse som overgår det som finnes i det norske helsevesenet».

Det er derfor naturlig å ta en titt på Harilas hjemmeside, der hun forteller at hun har «behandlet mer enn 500.000 pasienter med laser.»

På hjemmesiden har Harila listet opp hvilke tilstander hun mener kan behandles med laser.

Jeg har ikke selv faglig kompetanse innenfor «fagfeltet» laserbehandling – men som lege, forsker og spesialist i nevrologi har jeg solid kompetanse på mange disse tilstandene. Det er en besynderlig liste.

Mest oppsiktsvekkende er den absurde måten å gruppere og presentere sykdomstilstander på - der hun hele tiden går opp og ned i nivå. Noen eksempler:

«Leddlidelser»

Leddlidelser er samlebetegnelse for alle typer leddlidelser, og står på lista over ting hun hevder å kunne behandle. Men i samme liste, som egne punkter, finner vi «Nakke/skulder» og «Skuldersmerter», som jo er undergrupper av leddlidelser. Og dertil punktet «Frozen shoulder», som er én spesifikk form for skulderleddslidelse. Er det alle typer leddplager, eller er det bare skulderleddslidelser, eller bare frozen shoulder, som laserbehandling virker på?

Begrenser man det til frozen shoulder, fant jeg denne gjennomgangen fra Cochrane: Konklusjonen er usikker - det er et dårlig evidensgrunnlag, og behov for flere studier. Men Harila reklamerer ikke bare for effekt ved denne tilstanden, men også mer generelt for «Skuldersmerter» og «Nakke/skulder», og altså den vidåpne kategorien «Leddlidelser».

I en annen artikkel har norske fysioterapeuter fra Universitetet i Bergen sett på effekt av lavdose laserterapi ved "skuldertendinitter". Nå er vi over på et annet punkt på Harilas liste, «Senebetennelser», som også er en veldig vid samlebetegnelse, og kan omfatte senebetennelser hvorsomhelst i kroppen.

I artikkelen gjør forfatterne en metaanalyse, og konkluderer med at laserterapi kan være nyttig i behandling av skuldertendinitter. Jeg kan ikke bedømme artikkelen uten å nedlegge et stort arbeide i å vurdere metode og evidensgrunnlag. Men merk at det her snakkes om laserterapi, ikke som isolert terapi, men som ledd i en fysikalsk-medisinsk tilnærming der også andre behandlingsformer inngår.

«Smerter»

«Smerter» er et annet punkt på Harilas behandlingsliste. Men hva slags smerte snakker vi om? Kan Harila behandle menstruasjonssmerter, eller kreftsmerter, med laser? Harila tilbyr laser ved «hodepine» - igjen en veldig vid underkategori av «smerter». Også «ansiktssmerter» står på lista, noe som er en spesifikk og lokalisert form for hodepine. Igjen denne merkelige blandingen av nivåer.

Det kunne tenkes at laserterapi var effektivt ved noen spesifikke smertetilstander. For eksempel har noen prøvd laserbehandling ved den mest kjente form for ansiktssmerter, den nevrologiske tilstanden trigeminusnevralgi.

Jeg fant imidlertid lite på PubMed. Denne litteraturgjennomgangen er lite tillitvekkende, både med hensyn på tidsskriftet den er publisert i, og selve teksten.

Når vi vet hvor plagsomt trigeminusnevralgi kan være (pasientene kan bli suicidale av smertene) bør man være ganske varsom med å framstille det som om man kan behandle denne tilstanden, hvis man ikke har solid dokumentasjon å vise til. Behandlingsformer som skader nerven kan også gi problematiske og irreversible langtidseffekter, med intraktable nervesmerter. Oppfølgingsstudier er derfor påkrevet.

«Ryggplager/prolaps/isjias/lumbago»

Prolaps er ikke en diagnose. Et prolaps i nakke eller rygg gir ikke i seg selv noe entydig symptombilde. Det er først når et prolaps trykker på nerverøtter eller ryggmarg man med sikkerhet kan si at prolapset gir symptomer, da i form av isjias (radiculopati) eller myelopati.

Lumbago er korsryggsmerter uten utstråling, hvor et eventuelt prolaps spiller en mindre rolle. Det er forvirrende – eller forvirret – at disse prinsipielt ulike tilstandene framstilles som en enhet i Harilas liste, og tilbys samme behandling uavhengig av årsak og symptombilde.

Harilas hjemmeside omtaler en studie der laserbehandling ga smertelette ved «akutt prolaps», men dette er altså ikke en egen sykdom.

«Carpal tunnel syndrom»

Videre på lista finner vi Carpal tunnel syndrom (CTS). Dette er en konkret nevrologisk tilstand der pasientene har symptomer på at medianusnerven i hånda er komprimert i carpaltunnelen. Vanligste behandling er kirurgi (spalte ligamentet slik at nerven får bedre plass), eventuelt konservativ behandling med støttehanske og/eller øvelser.

Her fant jeg på PubMed et review fra 2002 som tyder på at laserbehandling ved CTS har et dårlig evidensgrunnlag.

Dersom Anne Harila skal være en "pioner" innen laserbehandling, så burde første trinn være at hun tok for seg konkrete, veldefinerte og avgrensede tilstander, og la fram eller selv produserte forskning som dokumenterte effekt og sikkerhet ved disse tilstandene.

Det er på denne måten man opparbeider seg «den høyeste kompetanse» når det gjelder medisinsk forskning.

Tid til forskning med 50 pasienter daglig?

Foreløpig har jeg fått bare ett treff ved søk på PubMed på navnet «Harila A» - en artikkel fra 1993.

Har hun virkelig ikke annen vitenskapelig produksjon enn dette? I så fall blir det jo absurd å omtale henne som «den høyeste kompetanse i Norge». I teorien kunne Anne Harila være en dyktig praktiker i møtet med sine pasienter. Men skal man kalles autoritet og forme et fagfelt, kreves det større forskningsinnsats og en mer vitenskapelig tilnærming.

Harila forteller selv at hun har «behandlet mer enn 500.000 pasienter med laser». Hun har ifølge sin CV arbeidet med laser i ca. 40 år. Legger vi til grunn 230 arbeidsdager per arbeidsår (ferie og helligdager fratrukket, slik det gjøres i selvangivelsen) blir det knapt 10.000 arbeidsdager med laser for Anne Harila. Det skulle tilsi at hun har behandlet ca. 50 pasienter daglig, eller ca. ti minutter per pasient, dersom hun har hatt 8-timers dager.

Hvor mye rekker man, av kartlegging, diagnostikk, oppfølging og forskning, med et slikt tidsskjema? Hvordan har Harila, med en slik produktivitet, kunne undersøke systematisk og nøkternt hvorvidt behandlingen hennes faktisk nytter – mer enn ren placeboeffekt?

Kanskje er det feil å «kaste seg over» Anne Harila og andre alternativbehandlere, som i prinsippet kan være velmenende mennesker som mest av alt vil hjelpe andre, enten metodene deres er nyttige eller ikke.

Men for oss humanetikere er dette helt sentralt: Vi ønsker et samfunn der rasjonalitet og vitenskapelighet står i sentrum. Det er ikke minst viktig der hvor noen tilbyr helsehjelp til syke, søkende, sårbare individer – at vi ikke tillater at de i sin fortvilelse lar seg føre bak lyset.

Den hjelp vi tilbyr må i størst mulig utstrekning ha dokumentert effekt og bivirkninger, og må bygge på vår kunnskap om kroppens funksjon ved helse og sykdom. Det er problematisk at en halv million nordmenn har fått laserbehandling hos Anne Harila, uten at man helt vet om det virker.

Nøkkelord

Se bildet større

Morten Horn er overlege ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Se bildet større

Her er lista over sykdommer og tilstander Laserklinikken Anne Harila hevder å kunne behandle. Morten Horn lurer f.eks. på hvorfor «Leddlidelser», «Nakke/skulder», «Skuldersmerter» og «Frozen shoulder» er listet opp som ulike punkt, når de tre siste er underpunkt av den første.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!