Den hellige boken - ondets rot

Den organiserte norske livssynshumanismen har i mer enn 50 år stått på tre ben: 1. Positiv humanisme. (Mennesket i sentrum.) 2. Kulturbærende humanism...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.04.2010 kl 13:31

Den organiserte norske livssynshumanismen har i mer enn 50 år stått på tre ben: 1. Positiv humanisme. (Mennesket i sentrum.) 2. Kulturbærende humanisme. (Seremonier.) 3. Kritisk humanisme. (Religionskritikk.) Noen har spurt om kritikk av andre kan være en naturlig del av et humanistisk engasjement. Bør man ikke først og fremst - eller bare - fremholde sine egne positive verdier?

Svaret er at humanister mener at en del religiøse leveregler er til skade for de verdier vi ønsker å fremme, og at en religiøs virkelighetsforståelse kan hindre den samfunnsutvikling vi tror er best for menneskene. Både avsløring og kritikk vil derfor være nødvendige virkemidler. De seksuelle overgrep mot barn som i dag avdekkes i den katolske kirke, illustrerer delvis mitt poeng - men er først og fremst en påminnelse om at religiøse etikkmonopoler må oppheves der de fortsatt kontrollerer moralen.

Et av humanismens viktigste bidrag til vår sivilisasjon har nettopp vært religionskritikken. Den har humanisert alle de kristne miljøer som ikke fremdeles er under katolisismens eller den evangeliske fundamentalismens kontroll. Oppgjøret med kristendommen var fra første stund ikke et angrep på befolkningsgrupper - mennesker - men et oppgjør med kristenhetens hellige bok, Bibelen. Thomas Paines brannfakkel av et skrift, Age of reason (1794), var et kraftig utspill mot Bibelens tekster, fulgt opp av fritenkere som Ludwig Feuerbach, Robert Ingersoll og Bertrand Russell. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble bibelkritikken selve grunnlaget for et stort antall fritenkerforeninger i hele den vestlige verden. Uten deres innsats hadde våre kvinner fortsatt gått i side skjørt og homofile blitt fengslet.

Den store utfordring for humanister i dag er å ta det samme oppgjør med islam, som i seg selv hverken er «verre» eller «bedre» enn kristendommen var like inntil vår egen tid. Men flere islamske stater vil nå forby såkalt krenkende kritikk av religion, og krever at slike forbud skal innlemmes i internasjonale regler og resolusjoner. Verdens humanister kjemper innbitt for å unngå en slik begrensning av ytringsfriheten.


Men også i forhold til islam
bør man gå til kildene, til tekstene, med sin kritikk, og ikke rette sin uvilje mot de troende. Det er de hellige tekster som i store deler av den muslimske verden legitimerer brudd på menneskerettigheter og andre av våre idealer. Bøker som ifølge troen er gitt ved åpenbaring, altså gudens egen tekst, kan ikke fravikes eller kritiseres av de troende eller på de troendes territorium. Her står i dag Koranen i en særstilling og representerer en spesiell utfordring til kyndige religionskritikere. Kritikk av Koranen krever nemlig mer enn religionsfaglig innsikt. Erfaringene viser at det også kreves mot. Taslima Nasrin uttalte til pressen for snart 20 år siden at Koranen burde revideres. Siden har hennes liv vært i fare, og da jeg spiste middag med henne i Oslo for noen år siden, hadde hun følge av to sikkerhetsvakter fra politiet. Forfatteren av Hvorfor jeg ikke er muslim (Humanist Forlag 2004) dekker seg i mange land under sitt pseudonym Ibn Warraq.

Problemet med hellige bøker er ikke at de fremmer og opprettholder massenes tro på himmelske veseners eksistens. Troen på at det fins en Gud eller en Allah er et brudd med humanistiske virkelighetsforståelse, men denne type forestillinger hører pluralismen til. Det er kravet om å slutte seg til troen, tvangen med dens følger, som er kritikkverdig. I det praktiske liv ligger den inhumane fare først og fremst i regler for menneskers livsførsel som tillegges gudens vilje, påbud som åpenbart avspeiler den tid og den kultur tekstene stammer fra. Det bør være anledning for etikere, filosofer - og engasjerte humanister - både å kritisere og latterliggjøre religiøse tekster som detaljstyrer menneskers amorøse liv, sosiale adferd, garderobe, frisyrer og matvaner - uten å risikere å komme i konflikt med internasjonale lovregler om religioners ukrenkelighet.

Min egen mor, som var pinsevenn, våget ikke å kle seg langbukser før hun var over 50 år, og på Holmlia i Oslo - hvor jeg bor - går nå småjentene rundt med skaut. Burde ikke også ortodokse jøder i våre industrialiserte og urbane samfunn vurdere om deres bokstavtro etterfølgelse av Toraen og Talmud gir riktige signaler om etikkens rolle i samfunnet.

Forholdet er at hvis ingen tilpasning av tekstforståelsen på disse sosiale og kulturelle områder kan finne sted, kan det heller ikke avvikes fra Skriftens brutale kommandoer om å drepe sine fiender, hugge ned de ugudelige og steine ekteskapsbrytere.

Min venn, dr.Younus Sheikh, ble dømt til døden i Pakistan fordi han hadde sagt til sine studenter at Muhammed ikke hadde barbert bort sine kroppshår. Jeg var selv i Lahore og forhandlet om hans frigivelse. Det gikk bra til slutt. Men hans sekulære kolleger i land som styres etter Koranen lever på en knivsegg. Det er likevel ikke menneskene det er noe i veien med. Inni er vi like, som det heter. Men Den Hellige Boken er en vedvarende trussel, som bare kan uskadeliggjøres av kritikk - eller Opplysning, som vi har kalt det siden 1700-tallet.

Levi Fragell har vært leder og generalsekretær i Human-Etisk Forbund, president i det internasjonale humanistforbundet IHEU og er snart avtroppende leder for Foreningen Retten til en verdig død.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon