Debattinnlegget KrF burde ha skrevet

Jens Brun-Pedersen har utnevnt seg selv til KrF-politiker, og har skrevet forslag til et debattinnlegg som er mer i tråd med det KrF han ønsker seg.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.12.2008 kl 10:27

Dette innlegget er til fri avbenyttelse av alle kristne, og ikke minst KrFs stortingspolitikere.

Jeg har skrevet det som et svar til KrFs Dagrun Eriksens stadige oppfordringer om at norske skoler bør fortsette å arrangere julegudstjenester. Hvis KrF hadde lagt seg på denne linja, hadde det vært lettere å ha sympati med dem. Innlegget ble først sendt til Vårt Land, men de ønsket ikke å ta det inn.

    Kjære medkristne!

    Det stunder mot jul og mange kristne foreldre har forventninger til at skolen skal arrangere god stemning for barna deres i form av skolegudstjenester. Dessverre må jeg si at vi nå er nødt til å tenke nytt rundt dette temaet.

    Først, vi må huske at skolen er for alle. Den er også for barn av foreldre som har en like ærlig og oppriktig overbevisning rundt religion og livssyn som oss, men som likevel ikke har samme overbevisningen som oss. La oss huske gjensidighetsprinsippet og spørre oss selv om vi ville likt at våre egne barn år etter år måtte bli igjen på skolen mens alle de andre drar på noe morsomt utenfor skolen i skoletida - både før jul, sommeren og påsken.

    Jeg vil oppfordre gode, kristne foreldre til selv å ta ansvaret for at barna våre kommer på gudstjenester og markerer den kristne høytiden. Krf på Stortinget har sørget for at kirken i år har fått 150 millioner kroner til trosopplæring. Dersom flere ønsker kirkens hjelp til slikt, kan vi gi en kvart milliard årlig til Den norske kirke i trosopplæringsmidler.

    Det er i våre menigheter påvirkning til tro hører hjemme. Det er ikke lenger mulig i offentlige institusjoner som er for alle. Senest ble vi påminnet om det i 2007 - i KRL-dommen fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Vi selv må ta ansvaret for våre barns trosutvikling. I et mangfoldig samfunn som det norske er blitt, kan vi ikke overlate ansvaret for kristen oppseding til lærere og rektorer. Den tid er forbi. Skal vår kristne arv og de kristne tradisjonene opp som tema i skolen, er vi forpliktet til å behandle det, ut fra internasjonale konvensjonskrav, med en objektiv, kritisk og pluralistisk tilnærming. Det sier seg selv at en gudstjeneste ikke er en slik pedagogisk måte å behandle arv og tradisjoner på.

    Vi kristne har i mange år vært priviligerte som har kunnet utfolde oss i mange offentlige fellesinstitusjoner. Nå, i moderne tid, må vi skille klart mellom aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro - og formidling av ren kunnskap.

    At vi nå ikke har disse livssynsmessige påvirkningsmulighetene i fellesskolen, må bli en spore til økt innsats for å spre evangeliet i andre sammenhenger. At dette kan være uvant for mange, er forståelig. Vi kristne ser ofte til USA og har mye å lære der når det gjelder religiøs tilstedeværelse i nærmiljøene. Vi skal likevel være klar over at gudstjenester eller messer i skoletida er helt utenkelig i offentlige skoler der. Grunnen er at USA lenge har vært et pluralistisk samfunn og har lang erfaring i å takle et slikt mangfold.

    Skolene bør og skal fortsatt påvirke våre barn når det gjelder gode verdier vi alle kan enes om. Men påvirkning til (annen) tro, må vi være varsomme med. En tidligere høyesterettsjustitiarius, Carsten Smith, har skrevet: "Folkestyret gir gjennomslag for flertallets vilje. Menneskerettighetene setter grenser for hva et flertall kan beslutte". Livssyn er et følsomt tema når det gjelder barn. Her kan vi, verken som ansvarlige politikere eller foreldre, bruke flertallsmakten vår i fellesinstitusjoner. Vi er rett og slett nødt til å vise tilbakeholdenhet. Som privatmennesker og menighetsmedlemmer derimot, kan vi stolt og freidig forkynne det glade budskap overalt hvor vi ellers ferdes.

    Hilsen (navn kan settes her), KrF

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!