De tror fremdeles at jorden er flat

En muslimsk ungdomsgruppe møtte imamen og diskuterte sannheten, og imamen advarte dem mot skolens lære.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.05.2009 kl 12:12

I fjor kom en innvandrerjente hjem til sin far og spurte:

- Hvem er mest troverdig, læreren på skolen eller imamen i moskeen?

Bakgrunn for spørsmålet var en diskusjon med noen andre muslimske jenter. En av jentene fortalte at hennes slektning, som var imam her i Oslo, hadde sagt at jorden er flat og solen er mindre enn jorden.

Hennes far fortalte meg at det var det vanskeligste spørsmålet han hadde fått av datteren sin. For imamen er et godt og fromt menneske, respektert av alle i menigheten. Å si at læreren på skolen er mer troverdig når det gjelder sannheten om jorden og solen, vil svekke imamens status - og bringe faren i konflikt med hele miljøet.

Han spurte meg om råd. Jeg hadde intet!

I år kom sønnen hans og spurte ham:

- Hvem har rett: læreren eller imamen?


Og etter en grundig samtale med sønnen, viste han fare en nettlenke han har fått fra en muslimsk ungdomsgruppe knyttet til en av de irakiske moskeene. Gruppen "vil beskytte sin religion i det samfunnet som ikke tror på Koranen". Lenken viser en debatt mellom en tilhenger av bokstavelig Koran-tro og en muslim som samtidig tror på viten.

Jeg snakket nylig med sønnen. Han fortalte meg at han er med i en ungdomsgruppe, og at den møtte imamen. De diskuterte sannheten, og imamen advarte dem mot skolens lære:

- Det dere lærer på skolen, er ikke alltid sant og riktig. For eksempel, lærer skolen dere at jorden er rund som et egg, mens dette ikke er riktig. For jorden er flat!

Da en av ungdommene som var vant til å stille spørsmål på skolen, henviste til det han lærte og til bildene i bøkene som viser at jorden er rund, sa imamen til ham:

- Min sønn, enten tror du på bilder som mennesket selv har laget, eller på Koranen, Guds bok, hvis forfatter skapte jorden selv. Gud lyver ikke. Enten tror du på lærerne som ikke tror på Sannheten, eller på de muslimske lærde som har Koranen som referanse.

Jeg er ikke sjokkert, for mange muslimske samfunn er preget av uvitenhet, og en slik bokstavelig forståelse av Koranen er vel etablert blant teologitilhengere.

Europa har vel ikke glemt det som skjedde på 1600-tallet da Galileo Galilei forsvarte det heliosentriske verdensbildet? Han ble anklaget for kjetteri, og ble ført for retten av inkvisisjonens prester. De holdt fram et dokument som ingen den gang tvilte på i Europa: Bibelen. De slo opp i Bibelen, i profeten Josva, kapittel 10, der det står at Gud gav ordre til sola om å stoppe for å forlenge dagen. Da er det solen som går rundt, ikke Jorden! Galilei tar feil.

«Sol, stå stille!» Sa Gud. Sier Bibelen.

Galileo Galilei krenket de lærdes følelser, fornærmet Gud, prøvde å si til Gud: "Du lyver! Du snakker ikke sant!"


Men med ytringsfriheten
klarte Europa å holde dialog via uavbrutt kritikk av Bibelen, som førte til at Bibelen nå blir forstått som en religiøs bok, og ikke en encyclopedia om vitenskap. Om man fortsetter å dyrke de religiøses følelser som referanse og norm for debatten, vil middelalderen igjen erstatte opplysning og viten.

I islams verden har vi et uløst problem mellom vitenskap og religiøse sannheter. Europa har tatt oppgjør med middelalderen, mens vi ennå ikke har klart å oppnå dette. For til nå er det i mange religiøse kretser ikke lov å si at jorden er rund. "Solen er mindre enn jorden. Jorden er flat." Alt dette er islamsk begrunnet og sannheter som vi ikke har lov å stille spørsmålstegn ved!

De muslimske lærde føler mindreverdighetskompleks fordi vår profet Muhammed ikke har utført mirakler som Jesus og Moses; som å skille vannet i Rødehavet med sin stav eller vekke de døde som Lazarus. Muslimer kan ikke fornekte disse mirakler fordi Koranen selv bekrefter miraklene som Moses og Jesus har gjennomført. Dette har ført til at noen lærde prøvde å kompensere for denne mindreverdighetsfølelse overfor jøder og kristne ved å hevde at Muhammeds mirakel er i overensstemmelse med vitenskapes oppdagelser.

Slik skrev Ibn al-Jawziyah (1292-1350) i sin teologiske bok, at den greske legen Galenos' lære om fosterets utvikling og gynekologi er i harmoni med det som står i Koranens kapittel "De troende" (23:11-14), som sier: "Vi skapte mennesket av leirmasse. Senere la Vi ham som en sæddråpe i sikker forvaring. Så gjorde vi dråpen til en kime, dette til det minste foster, og i fosteret formet Vi knokler, og knoklene dekket Vi med kjøtt. Så frembrakte Vi ham som en ny skapning."

Men dagens vitenskap har for lengst avkreftet Galenos' lære om fosterets utvikling. Men fordi den religiøse mentalitet ikke erkjenner argumenter og logikk, og fordi de bøyer ikke seg for fakta, men tro, hadde dette ingen konsekvenser for hvordan muslimer oppfatter forholdet mellom vitenskap og Koranen. De fortsatte å betrakte boken som ufeilbarlig og Guds ord i form og innhold.

De eneste som skjedde etter at vitenskapen avkreftet Galenos´ lære, var at de muslimske lærde har sluttet å nevne dette i dag. Men de hevder nå at det som står i Koranen er i overensstemmelse med moderne gynekologi. Og når de tolker vers relatert til dette emnet, hopper de over versene som i århundrer ble fortolket som støtte til Galenos' lære.

Siden 1970-tallet har de lærde insistert på harmonien mellom vitenskap og Koranen som et ubevisst forsvar mot egen tvil på sin religion: Hvert år holdes det "Konferanse for Koranens vitenskapelige mirakler" i Kairo. Dette kan ikke analyseres på en annen måte enn frykt for vitenskap som kolliderer med Koranen.

Det er uten tvil pinlig for teologene å lese Koranverset som sier: "I solnedgang går solen ned i et gjørmet vannhull" Koranen, kapitlet Hulen (18:86). Og derfor prøver de å vri og tilpasse fortolkninger av "Guds ord" for at det skal stemme med vitenskap og profetier.

Heller ikke særlig hyggelig er det når Saudi Arabias største religiøse autoritet, den kjente teolog Bin Baz, gav ut en bok i 1985 hvor han siterer Koranen og hadithen for å bevise at jorden er flat som pannekake og at solen går rundt jorden. Her understreker han at en hver som tror på vitenskap er vantro, for Koranens sannheter sier ikke at jorden er rund og går rundt solen. Seinere er det fremlagt en fatwa fra Bin Baz som sier at jorden både er rund, i henhold vitenskapen, og flat, i henhold til vår opplevelse og Koranen.

I februar 1997 skjedde det noe som sjokkerte mange av verdens muslimske lærde: Det var den vellykkete kloningen av sauen Dolly. Dette kolliderte med skapelsen, som i følge Koranen er Guds beskyttede merke. Derfor reagerte teologer i Saudi-Arabia med en fatwa som sier at de som tror at kloning er sant, kriger mot Allah og "Deres lønn skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis:"

Av frykt for eksperimentet forkynte den muslimske propaganda at "Sauen Dolly var en løgn som de vantro prøvde å rokke vår tro med!" Men folk som studerer ved universiteter og har tillit til vitenskap, ble sjokkerte. Deres tro ble rokket.

Historien vil fortsette.

Imamene burde ta lærdom av Europas historie. Koranen er intet oppslagsverk for juss, vitenskap eller politikk. Både når Koranen på islamsk vis forstås som i harmoni med viten, og når Koranforståelsen kolliderer med viten, slutter den å kunne være en åndelig veileder for muslimer i et demokrati. For da påtar den seg større oppgaver enn religionen kan gjøre. Når religion blander seg i juss, vitenskap og politikk blir den fort et politisk system - og det er det ikke plass til i demokratiet.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }
Del på Facebook

Faktaboks

Gruppen "vil beskytte sin religion i det samfunnet som ikke tror på Koranen".

I islams verden har vi et uløst problem mellom vitenskap og religiøse sannheter.

Her understreker han at en hver som tror på vitenskap er vantro

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!